Nær dobbelt så mange varer i svenske matbutikker som i norske

Synes du at svenske matbutikker bugner av varer? Det stemmer. De norske butikkene har drøyt halvparten så mange varer som svenskene, viser ny undersøkelse.

– Jeg synes utvalget i norske matbutikker kunne vært bedre. Særlig savner jeg flere ferskvarer, som ost og pålegg, sier Karen Østrem.

Hun er i ferd med å handle litt melk og pålegg på CoopXtra på Majorstuen, der regnvåte kunder putter varer ned i de røde handlekurvene med vante bevegelser.

– Noen få av de norske kjedene har et godt ferskvareutvalg, men generelt er det ikke særlig bra, sier hun og kikker inn i skapet med de samme fabrikkpakkede ostene som finnes i de fleste norske matbutikker.

Størst forskjell i ostedisken

For fem år siden slo Matkjedeutvalget fast at forskjellen i vareutvalget mellom norske og svenske matbutikker var stor. Størst forskjell er det i ostedisken, blant ferske pølser og i melkeskapene. I brødavdelingen finner vi nesten dobbelt så stort utvalg i svenske butikker som i Norge.

En fersk rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO viser at norske matbutikker har 55 prosent av utvalget svenske butikker har i sine hyller.

SIFO har sett på 14 varegrupper. For ferske pølser, ferskt brød, ost, pasta, kaffe og vann er vareutvalget i Sverige mer enn dobbelt så stort som i Norge. For ris, snacks og sjokolade er utvalget i Sverige minst 50 prosent høyere enn her i landet.

• Les også: Har du opplevd at varer du var glad i forsvant over natten? Da kan svaret være at du og tusenvis andre er blitt offer for en hemmelig maktkamp mellom leverandør og matkjede.

– Det er urovekkende store forskjeller mellom det utvalget nordmenn får tilgang til i sine butikker og det svenskene får, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet.

De har bedt SIFO repetere undersøkelsen som ble gjort i forbindelse med Matkjedeutvalget i 2011. Da ble det avdekket at det blant annet er dobbelt så mange ostesorter og pølsetyper, samt nesten tre ganger så mange typer ferskt brød i Sverige som i Norge.

Dobbelt så stort utvalg ost

Siden 2010 har kjedene i Norge sørget for å bedre utvalget med 20 prosent. Det er en god nyhet, men på samme tid har svenskene vært enda flinkere. I svært mange kategorier har de fått enda flere nye matvarer inn i sine butikker enn vi har i våre.

• I kategoriene sjokolade, ferskt brød, melk, brus, snacks og ferske pølser har svenskene hatt en høyere prosentvis vekst enn nordmenn.
• Innen kaffe, pasta, ris og ost er det derimot nordmennene som har hatt den prosentvis største veksten i utvalg.

Til tross for at nordmenn har fått flere oster i disken, viser undersøkelsen at en norsk gjennomsnittsbutikk har 144 ulike ostetyper, mens en gjennomsnittlig svensk butikk har 298, det vil si dobbelt så stort utvalg.

Professor Frode Alfnes og forskningsleder Arne Dulsrud trekker frem det store antallet butikker i Norge som en av hovedårsakene til at vi her i landet ligger så langt bak nabolandet vårt når det gjelder vareutvalget.

– For mange små butikker

– I Sverige er det 2530 personer pr. butikk. Tilsvarende tall for Norge er 1335. Konsekvensen av dette er et dårligere utvalg, og det må politikerne være klar over når de regulerer for nye butikker, Brustadbuer osv., sier professor Alfnes ved NMBU og SIFO.

Han mener at alle de små søndagsåpne butikkene ødelegger for at de større butikkene kunne hatt et bedre utvalg.

• Les også: Sender du en mann inn for å kjøpe Coca-Cola, kommer han ut med en halvliter til seg selv. Hva skjer når damene sendes inn i butikken med samme oppdrag? Her får du svaret.

– Når konkurrerende butikker popper opp side om side, betyr det at det blir færre kunder på hver. Da blir det ikke nok lønnsomhet til å ta inn de varene det går færrest av, forklarer han.

Forbrukerrådet har også sett på hvor mange butikker det er i de største byene i våre to land. Også her blir de overrasket over forskjellen. Deler vi antall personer på antall butikker, får vi 1700 personer pr. butikk i Oslo. Tilsvarende tall for Sveriges hovedstad er 7800 personer.

– Det betyr at en butikk i Stockholm har mer enn fire ganger så mange mennesker å selge varene sine til. Dermed kan de satse på større utvalg, sier Flesland.

Hun legger til at dette også betyr at alle butikkene blir likere, fordi alle må ha bestselgerne, men ingen vil sitte med det utvalget som få kjøper.

– Vi må ha færre butikker i byene. Det er den eneste muligheten vi nordmenn har til å få flere høyutvalgsbutikker og færre lavutvalgsbutikker, sier Flesland.

Allergikere rammes hardt

Både Alfnes og Flesland peker på at spesielt allergikere rammes hardt. I Sverige er det i gjennomsnittsbutikken fire ganger så mange laktosefrie meieriprodukter som i en norsk gjennomsnittsbutikk.

– Her må kjedene bli bedre. Mye bedre. Hvorfor skal norske allergikere få så mye dårligere tilbud enn svenskene, spør Flesland.

Hun har i flere år snakket om det dårlige utvalget i norske matbutikker. I like mange år har kjedene sagt at de selger det folk vil ha. Det som ikke selges går ut av hyllene igjen.

– Det er så få butikker i Norge der forbrukerne kan velge. Alle butikkene, kjedene, er så å si like. Det er så mange små butikker, noe som begrenser utvalget, sier hun.

– Tre menn bestemmer alt

– Det sitter tre menn i de tre store kjedene som har valgt for oss, sier forbrukerdirektøren, men legger likevel ikke hele skylden på dagligvarekjedene:

– Vi forbrukere må lære litt av svenskene vi også, vi må tåle å gå litt lenger til butikken for å få en større butikk med flere kunder. Da tror jeg også at vi vil få et større utvalg, sier Flesland.

• Les mer om en av disse mennene. Denne mannen bestemmer hva du får i matbutikken neste år.

Innbyggerne i Oslo har fem ganger så mange butikker å forholde seg til enn innbyggerne i Stockholm. De aller fleste av disse butikkene er små butikker med høy pris og dårlig utvalg.

– Forbrukerne betaler prisen. Vi betaler altfor mye for lite. I dag konkurrerer kjedene mer på plasseringen av butikken enn på pris og utvalg, sier Flesland.

Reiser til Sverige hver måned

Karen Østrem forteller at hun reiser til Sverige én gang i måneden og returnerer hjem med svenske oster, kjøtt og pålegg.

– Jeg synes ikke det er noe særlig billigere der, så jeg gjør det ikke på grunn av prisene. Jeg gjør det både for å få en tur og fordi det er mer spennende å handle mat der. Ostedisken er for eksempel noe helt annet i en svensk matbutikk, sier Østrem.