Økonomi

En solskinnshistorie

NORTHERN CAPE, SØR-AFRIKA (Aftenposten): På fem år har solkraft utkonkurrert den skitne kullkraften i Sør-Afrika på pris - og et lite, norsk selskap har slått seg opp som en av landets største solkraftaktører.

- Solkraften har ført til store endringer i regionen, men folk trodde det skulle føre med seg flere jobber, sier Michael Job. Selv var han en av 11 som fikk fast jobb på anlegget. Foto: Barstad, Stine

  • Stine Barstad

— Dette har forandret livet mitt fullstendig, ma'am, sier Michael Job alvorlig.

38-åringen står på en utsiktsplattform og peker utover den enorme sletten der endeløse rekker med solcellepaneler fanger solstråler i den stekende heten. Bortsett fra solpanelene som nærmest svever over bakken bak piggtrådgjerdet og høyspentmastene som krysser det flate slettelandskapet, er det lite som tyder på at dette er et kraftverk som lager strøm til 35.000 husstander. Her er ingen store bygg, ingen støy, ingen piper og ingen røyk.

Siden 2013 har solkraftverket til Scatec Solar også gitt 28-åringen – med det håpefulle etternavnet – distriktets kanskje største mangelvare - en fast jobb.

Selv i Oslo popper nå solpaneler opp på takene:

Les også

Får 40.000 kr av kommunen for å montere solcelle-panel

Før sol— og vindkraftprosjektene kom til denne øde delen av Sør-Afrika, som er rik på sol, vind og plass, men fattig på stort sett alt annet, var det ikke stort som skjedde her. Job livnærte seg, kona og de to barna ved å ta kortvarige strøjobber i konstruksjonsprosjekter for myndighetene rundt om i provinsen eller i Cape Town.

— Nå har barna fått en mer stabil tilværelse, og jeg kan ta vare på dem på en helt annen måte, sier Job.

Kull siste konkurrent

Det er ikke bare i livet til Job at solkraften har ført til store omveltninger. På fem år har myndighetene i Sør-Afrika stablet på beina en satsing på fornybar energi som mangler sidestykke i denne delen av verden. Fra en fornybar-andel på null har programmet til nå mobilisert 12 milliarder dollar i private investeringer i fornybar energi. Rundt halvparten har gått til bygging av store solparker. Takket være effektive budrunder har prisen på solkraft falt så kraftig at denne strømmen nå er 15-20 øre billigere enn kullkraft - og det uten bruk av subsidier.

— Det mest imponerende er hvordan satsingen har bidratt til å skaffe billigere strøm. Prisen på solkraft i Sør-Afrika har falt rundt 80 prosent, og er nå blant de laveste i verden, sier professor Anton Eberhard ved Universitetet i Cape Town. Han jobber med et prosjekt for å finne ut hvordan andre land i Afrika kan ta lærdom av suksessen i Sør-Afrika.

Prio : Solparkene utnytter Sør-Afrikas to største ressurser - sol og plass - til det fulle. Foto: Svein Eide

I hele verden strømmer nå penger inn i solkraft. Ifølge Bloomberg New Energy Finance ble det i fjor investert rekordmye penger i ren energi, til tross for at fallende priser på olje, gass og kull burde dratt i motsatt retning.

Totalt ble det investert 329 milliarder dollar i ren energi som sol og vind i fjor, drevet av massive investeringer i Kina, USA, India og Afrika. Og den fallende prisen på solceller gjør at investorene får mer solkraft for pengene. I fjor ble det tatt beslutning på bygging av 57 gigawatt solkraft, noe som er en økning på 30 prosent fra året før.

Også Oljefondet ser god business i vind— og solkraft:

Les også

Oljefondet vil investere i vindmøller

SolkraftPris.pdf Foto: Svein Eide

— Kull er billigst i dag, og den siste konkurrenten til solkraft. Men vi går mot en situasjon der solstrøm blir billigste energikilde midt på dagen omtrent over alt, sier Erik Sauar, tidligere grûnder og teknologidirektør i REC, nå direktør i Brigtherlite. Han mener prisfallet primært skyldes at solkraftselskapene får tilgang til billigere kapital.- Før ble dette sett på som en risikoinvestering. Nå har solparker fungert i stor skala over lengre tid, og flere investorer er villige til å se på dette som en lavrisikoinvestering, sier han.

  • Vi besøkte en giga-solcellefarm i Kina: Det store grønen spranget i Kina

Strøm og jobb til folket

Da Kalkbult åpnet i august 2014, var det Afrikas største solkraftverk med en kapasitet på 75 megawatt, og det første prosjektet i fornybarsatsingen som ble koblet til det offentlige strømnettet. Siden har konkurrentene strømmet til og utviklingen gått i et forrykende tempo. Scatec har i samarbeid med Norfund og andre partnere bygget og opererer tre solcelleparker, og sikret kontrakt på tre til. Det lille solselskapet fra Norge har slått seg opp som en av landets aller største solkraftleverandører, med en samlet kapasitet på nesten 450 megawatt.

— Dette fornybarprogrammet har vært ekstremt imponerende, antakelig det beste landet noen gang har fått til. Verden ser til hva Sør-Afrika har fått til på fornybar, sier Andrzej Golebiowski, som i tillegg til de seks solparkene i Sør-Afrika styrer selskapets satsning i regionen med prosjekter i blant annet Mosambik, Kenya og Rwanda.

Fornybarløftet ble lansert i 2010, etter at Sør-Afrika under klimaforhandlingene i København forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 40 prosent. Året etter, i forbindelse med at landet var vertskap for klimaforhandlingene i Durban, ble de første tildelingene gjort fra energidepartementet.

Prosjektet ligger langt foran skjema i å nå målet om 30 prosent fornybar energi innen 2030. Allerede i 2014 sparte Sør-Afrika en halv milliard kroner på statsbudsjettet på grunn av reduserte drivstoffutgifter til dieselaggregater. Satsingen har også spart landet for utslipp på 4,4 millioner tonn CO2 i året og redusert vannforbruket med 52 millioner liter i året.

Solkraftanlegget ble bygget på ni måneder, og på det meste jobbet 900 personer samtidig under konstruksjonen. Selve monteringen krever lite forkunnskaper, og for mange av arbeiderne var dette deres første jobb noensinne. Foto: Scatec Solar

Lisensene deles ut etter transparente budrunder der aktørene måles 70 prosent på prisen de tilbyr, og 30 prosent på hva de legger inn av sosiale tiltak. Et sentralt mål ved prosjektet er at kraftutbyggingen skal bidra til lokal økonomisk utvikling.

I tråd med Mandelas omfordelingsprogram Black Economic Empowerment (BEE) måles selskapene blant annet på hvor mye lokal arbeidskraft de bruker, hvor mye de kjøper fra selskaper som drives og eies av svarte personer generelt, og svarte kvinner spesielt. Det er det en god grunn til:

Arbeidsledigheten i Sør-Afrika er på 25 prosent, og jobbene er skjevt fordelt. Mens ledigheten blant hvite er på 5 prosent, er den 40 prosent blant den svarte delen av befolkningen. Blant ungdommen er ledigheten i snitt 40-50 prosent, og økende.

— 95 prosent av kraftverkene er bygget av lokale ansatte, og de fleste av dem var arbeidsledige. Alle prosjektene er blitt levert på tid og innenfor budsjett, sier Golebiowski.

Sol og sau

Kalkbult ligger mellom Johannesburg og Cape Town, flere timers kjøring gjennom et uendelig slettelandskap fra nærmeste flyplass i diamantbyen Kimberly. Et digert krater midt i byen viser stedet der landets diamanter ble oppdaget. Nå er det lite annet enn nedlagte gruver som minner om rikdommen som en gang fantes i provinsen.

— Blås her, sier vakten som møter Aftenposten i porten. I hånden holder han et gult alkometer. Ingen kommer inn porten til solcelleparken uten å blåse grønt. Regionen sliter med enorme alkoholproblemer, og selskapet erfarte raskt at dette var en effektiv måte å sikre at alle stilte edru på jobb.

I løpet av ni måneder ble 312.504 solpaneler, 42 transformatorer, 82 omformere og milevis med kabler montert. På det meste jobbet 900 ansatte samtidig, de fleste av dem ufaglærte, og mange uten noen tidligere jobberfaring. Arbeiderne ble skysset ut med buss fra de nærmeste landsbyene.

Regionen sliter med enorme alkoholproblemer, og alle som skal inn på Kalkbult, må blåse grønt på alkotest. Ingen unntas: Her blåser Nontokozo Nkosi, sjef for Scatecs økonomiske utviklingsprosjekter. Hun fikk passere. Foto: Stine Barstad

— Byggingen ble gjennomført uten noen uheldige hendelser, sier sjef på Kalkbult, Johan Badenhorst, stolt. - De største utfordringene var fravær og alkohol, men det var få hendelser, tatt i betraktning hvor mange som jobbet her. Også de enorme avstandene var en utfordring - hvis du plutselig mangler noe er det minst seks mil til nærmeste tettsted, sier han.

Den enorme solparken krever mye plass, men etterlater seg likevel bare lette fotavtrykk i naturen. Sletta det står på, leier selskapet av en lokal bonde. Badenhorst forklarer at bonden fortsatt lar merinosauene gresse innenfor gjerdet. Det er vinn-vinn: Sauene trives i skyggen av solpanelene, der gresset vokser frodig og sjakalene ikke kommer inn. Og han slipper å klippe gresset.

I det hele tatt krever solparken lite arbeid når den først er montert. Totalt 11 personer jobber nå på anlegget, inkludert syv sikkerhetsvakter. Men snart må solcellene vaskes. Da hyrer Badenhorst inn et lokalt arbeidslag fra den nærmeste landsbyen.

— Selv om vi satte fem personer til å vaske paneler hele dagen, ville det fortsatt tatt oss et år å komme over hele anlegget, forklarer han.

Prio 1: Solcelleparken Kalkbult i Northern Cape-provinsen i Sør-Afrika produserer strøm til 35.000 husstander, på et område like stort som 130 fotballbaner. Foto: Scatec Solar

Strømkjempe ikke helt på nett

Men alt er ikke bare solskinn, selv i denne bransjen. Etter at byggeperioden var over, har det murret hos lokale myndigheter. De hadde kommunisert til velgerne sine at solparkene ville bringe flere permanente jobber, til tross for selskapets forsøk på å kommunisere det motsatte. Nå er velgerne sinte.

— Solkraften har medført mye positivt i området, men folk ventet at ting skulle endre seg raskere. De fleste unge er arbeidsledige, og folk krangler fortsatt med myndighetene over dette med jobbene, sier Job.

Heldigvis ligger det flere prosjekter i støpeskjeen. Snart skal det bygges vindmøllepark i et fjellområde i nærheten, og stadig flere av de store selskapene hiver seg inn i konkurransen om de nye solprosjektene.

— I dag er konkurransen beintøff. Nå konkurrerer vi mot noen av de største i verden, så presset er stort. Det er ikke like stor lønnsomhet i de nye prosjektene, og som liten aktør må vi skape verdier i hvert eneste prosjekt, sier Golebiowski.

Andrzej Golebiowski i Scatec Solar begynner å merke at flere store kraftselskaper hiver seg på solkraftbølgen i landet. Foto: Barstad, Stine

Også andre skyer på himmelen sørger for at solkraften ikke kommer til å vokse inn i himmelen i Sør-Afrika, tross landets enorme solressurser. Den finansielle uroen og svekkelsen av randen gjør det vanskeligere å tiltrekke internasjonal kapital. Også strømnettet begynner å legge fysiske begrensninger på utbyggingen. Nettet eies av det statlige selskapet Eskom, som før hadde monopol på strømproduksjon i landet, og de nye kraftleverandørene er helt avhengig av at nettet forbedres og bygges ut. I det siste har nye solprosjekter blitt forsinket på grunn av sen respons fra kraftkjempen.

Batterier kan revolusjonere

Det finnes også en begrensning for hvor mye av strømmiksen som kan komme fra sol og vind, som kun produserer når solen skinner og vinden blåser. Sør-Afrikanske myndigheter vil derfor også fortsette å bygge ut kullkraftverk, og snuser på gass— og kjernekraft. Tross satsingen kommer solkraft fortsatt kun til å utgjøre under 10 prosent av energimiksen i 2030, ifølge myndighetenes beregninger. Erik Sauar mener potensialet er større.

— Når man kom over 15 prosent vindkraft i Danmark, måtte man gjøre tiltak for å stabilisere nettet, fordi det er liten sammenheng mellom når vinden blåser, og når folk bruker strøm. Men Sør-Afrika kan tåle en høyere andel sol - her er gjør bruken av aircondition at det er en nær sammenheng mellom når folk bruker strøm og når sola skinner, forklarer han.

Det raske prisfallet på batterier vil også på sikt bidra til å gjøre solkraft mer attraktivt. De siste fem årene er prisen på batterier redusert med 70 prosent, drevet av utviklingen av el-biler.

— I bransjen er vi forbløffet over hvor raskt dette skjer. Jeg tror ikke folk i Norge forstår hvor fort dette vil gå, sier Golebiowski.

Vi betaler land for ikke å hugge regnskog. Nå foreslår norsk økonomiprofessor å kjøpe kull - for å la det bli liggende i bakken:

Les også

Den norske superforskeren foreslår kull som klimatiltak

Solparkene utnytter ressursene Sør-Afrika har mest av: Sol og plass. Foto: Stine Barstad

stine.barstad@aftenposten.no

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Mens naboland satser på solenergi, avventer Norge. Bransjen mener vi blir akterutseilt.

  2. ØKONOMI

    Scatec Solar skifter navn etter milliardkjøp

  3. ØKONOMI

    Prisen på denne energien er halvert på tre år. Den vil halveres de neste tre årene også, tror verdens energibyrå.

  4. A-MAGASINET

    - Selv på Svalbard er solenergi lønnsomt

  5. ØKONOMI

    De 67 vindmøllene er høyere enn Oslo Plaza. De nye blir dobbelt så store.

  6. A-MAGASINET

    Lei av dystre klimanyheter? Her 11 eksempler på tiltak som fungerte