Siv Jensen skryter av høyt tempo i kampen mot skattejuks
Finansministeren sier det er blitt mye vanskeligere å gjemme penger i utlandet. Men SV synes det er «påfallende stille» i kampen mot skattejuks.
Finansminister Siv Jensen er sikker på at kampen mot nordmenns skatteunndragelser i utlandet går fremover.
– Ja, definitivt. Dette går i rett retning og det går i «high speed»!
Aftenposten skrev tirsdag om ny forskning med høye anslag på rike skandinavers skatteunndragelse i utlandet i 2006.
Jensen mener det har skjedd mye etter 2006. Blant annet starter det i år automatisk utveksling av kontoopplysninger mellom en rekke land. Flere kommer til neste år.
Jensen forteller at Norge nå har avtaler om informasjonsutveksling med 90 land. Gjennom et nordisk samarbeid kan Norge be om opplysninger fra 45 andre land i tillegg.
– Norge har et av verdens største avtaleverk med andre land på dette området. Disse avtalene blir brukt aktivt av skatteetaten, sier hun.
- Her kan du lese om det forskerne fant da de sjekket om kontoer i storbanken HSBC i Sveits var oppgitt i selvangivelsen:
Ny forskning: De aller rikeste unndro mest skatt
Melder seg frivillig
Jensen peker på ordningen med frivillig retting av skatten. Den som frivillig forteller om skjulte formuer hjemme og i utlandet kan slippe unna med kun å betale den unndratte skatten pluss renter.
Siden 2007 har 1900 personer meldt seg. Ifølge Jensen har dette gitt grunnlag for å skattlegge inntekter på i alt 2,4 milliarder kroner og formue på i alt 60 milliarder kroner.
Rettingene har gitt 1,5 milliarder i økt skatt.
– I 2016 meldte rekordmange seg for frivillig retting, sier hun.
Hun oppsummerer:
– Det internasjonale flomlyset mot land som ikke signerer avtaler om å utveksle informasjon, er blitt ubehagelig. Derfor står stadig færre land utenfor, sier hun.
Lysbakken hører mest stillhet
SV-leder Audun Lysbakken er ikke like fornøyd som Jensen.
Han synes det har skjedd lite når det gjelder skatteunndragelse og kapitalflukt til utlandet under den blå regjeringen
– Det er en påfallende stillhet. Jeg ser for meg reaksjonen på høyresiden dersom det hadde vært trygdesvindel i det omfanget vi her ser på skatteunndragelse. Da hadde det blitt bråk, sier han.
– Men det har vel skjedd noe de siste ti årene?
– Ja, det har skjedd mye bra. Særlig i oppfølgingen av kapitalfluktutvalgets rapport fra 2009 er det kommet tiltak. Det er satt inn mer ressurser mot skatteunndragelse og vi har fått såkalt land-for-land rapportering der norske selskaper må redegjøre for sine skattebetalinger til hvert enkelt land der de har virksomhet, sier han.
Roser enigheten
Jensen på sin side roser opposisjonen og det tverrpolitiske samarbeidet mot skatteunndragelse.
Hun tolker Lysbakkens «påfallende stillhet» som et forsøk på å lage partipolitikk på noe det er bred enighet om.
– Mitt korte svar tilbake er: Aftenposten skriver om unndragelse i 2006. I 2006 var det Lysbakkens parti som satt i regjering, ikke vi. Han har en dårlig sak, sier hun.
Alle mot SV
Lysbakken begrunner sin påstand om det «påfallende lave engasjementet» med å peke på skattereformen som ble satt i verk fra i fjor.
– Reformen hadde få tiltak mot skattetriksing i utlandet. Vi fremmet 23 forslag. Alt ble nedstemt av regjeringspartiene, støttepartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet i fellesskap.
– Hvorfor denne massive motstanden?
– Nei, det kan vi bare spekulere i. Partiene må selv svare for hvorfor det skjer så lite.
Vil heller styrke Økokrim
SV vil styrke Skatteetaten, Økokrim og Finanstilsynet for bekjempe skatteunndragelse. I tillegg har SV foreslått:
- å begrense advokatenes taushetsplikt når det er snakk om bevisst skatteunndragelse
- å utvide plikten til å opplyse i selvangivelsen om utenlandsk eierskap
- å kreve større åpenhet om skatt i aksjonærregisteret
Et offentlig utvalg har nettopp foreslått at Økokrim blir lagt ned i sin nåværende form og slått sammen med Kripos til én sentral enhet for etterforskningsbistand.
– Vi ønsker ikke å legge ned Økokrim som selvstendig organ, sier Lysbakken.
