Økonomi

Disse varene kommer kanskje til en matbutikk nær deg

ANUGA, KÖLN, TYSKLAND (Aftenposten): Kamelmelk og energidrikk med cannabis kommer du neppe til å finne i norske butikkhyller med det første. Men norske leverandører har vært på en av verdens største matmesser og hentet inspirasjon - og noen nye matvarer.

Varer som gjør jobben for deg dersom du liker «hjemmelaget» mat, kan det bli mer av. F.eks. ferdig kakedeig og ferdig deig til kanelboller og croissant.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

— All natural. No added sugar. No additives.

Ordene kommer fra en finsk produsent av naturlige tyttebær- og blåbærdrikker. Han er langt fra den eneste som ramser opp disse nøkkelordene når han skal markedsføre drikkevarene sine på en av verdens største matmesser; Anuga i Köln. Og det vrimler av varianter av friske frukt- og grønnsaksbaserte drikkevarer.

På Anuga står produsentene i kø for å fortelle hvor sunne og naturlige varene deres er – og gjerne at de er uten både gluten, laktose og tilsatt sukker.

Helse og «hjemmelaget» mat

Orkla-sjef Peter Ruzicka har på Anuga-messen oppdatert seg på internasjonale mattrendene.

— Helse er en av de største og viktigste trendene innen nye matvarer, sier Peter Ruzicka, toppsjefen i Orkla, selskapet som blant annet eier merkevarene Stabburet, Grandiosa, Nora, Toro, Kims og Nidar. Han er på millionmessen sammen med selskapets innovasjonsråd for å hente inspirasjon til nye varer vi kan få i butikkhyllene en gang i fremtiden.

  • Men ikke alt lykkes. Disse matvarene ser du aldri noe mer til og her finner du de største klassiske floppene.
    Foreløpig holder innovasjonsrådet Aftenposten treffer over en kaffe på messen kortene tett til brystet. Men trendene de og andre nordmenn plukker opp på messen er viktige, selv om det ofte tar tid før internasjonale trender preger norske butikkhyller.

— Mat handler om følelser, og vi ønsker at folk skal føle seg vel. Det gjør de hvis de lykkes på kjøkkenet, og det ønsker vi å hjelpe dem med, sier Ole Førre Skogstø i Rema 1000.

Han setter ord på en av de andre store trendene, nemlig at det er en tilsynelatende økende interesse for mat og for å lage det selv. Men samtidig sliter norske kjernefamilier med å få hverdagen til å gå opp. Tidsklemma fører til at ønsket om å lage mest mulig mat selv drukner i treninger, dugnader og jobb.

Senker terskelen for «hjemmelaget»

— Folk ønsker å lage mer mat hjemme, vi må gjøre terskelen lavere, sier Jon Jakobsen i Unil, innkjøpsselskapet til Norgesgruppen, som også kontrollerer butikkjedene Kiwi, Meny og Spar.

Det er her matkjedene ser et nytt marked – de hjelper oss til å tro at vi har laget maten selv. Vi får lukten av nystekt og hjemmelaget mat uten å ha gjort noe annet enn å rulle ut en pizzadeig, ta på ferdig laget saus, ferdig revet ost og oppskåret skinke eller pølse.

— Tenk når pepperkakedeigen kommer ferdig kjevlet og barna kan trykke ut egne pepperkaker. Lukten av jul sprer seg i huset og kakene ser uomtvistelig ut som noe barna har bakt, sier Skogstø i Rema.

Toffee og ost fra England

Det er ikke bare de store kjedenes om er på Anuga. Blant dem Aftenposten traff på messa var Martin Lorentzen i osteimportøren Oluf Lorentzen. Han viste oss en av de nye ostene som kommer fra England på nyåret og fortalte oss om nye varianter av tilbehør. Her trakk han frem marmelade med sennepsfrø og flere ostekjeks.

Martin Lorentzen har funnet en god osteprodusent i Bath i England. Denne osten havner i norske butikker i 2016.

Importøren Galleberg har også forelsket seg i England – i alle fall i engelsk toffee. Administrerende direktør Dag Kibsgaard-Petersen i importøren Galleberg traff leverandørene på messen der de hadde de nyeste småposene med de engelske karamellene som snart kommer på det norske markedet.

Ferdige konsepter i hyllene

I forlengelsen av å hjelpe oss med å lage middag, velger butikkjedene også å sette middagsingredienser nær hverandre i butikkene. Vi har sett at alle kjedene har egne oppskriftshefter. Nå kommer det også hyller der vi får hjelp til å velge riktig kjeks, tapenade og ost til tapaskvelden.

— Vi har sammen med Norgesgruppen designet hvordan konseptet Middelhavsmat skal se ut i hyllene,og oljehyllen i Spar er nå i ferd med å bli bygd om over hele landet, sier Dag Kibsgaard-Petersen i importøren Galleberg.

Han legger til at matkunnskapen i Norge er preget av at vi er vanedyr og har dårlig tid.

— Vi trenger flere alternativer til Tacoen, sier han.

  • Svært mørt biffkjøtt, som i USA er en delikatesse, havner i kjøttkvernen i Norge.
    Flere av leverandørene og kjedene Aftenposten traff under matmessen påpeker også at trendene de ser i Europa tar flere år på å bevege seg til Norge. En del av disse trendene har vi sett starten på i butikkene med størst utvalg, som eksempelvis Meny. Her vil trenden spre seg til lavprisbutikkene. Noen av produktene under vil fortsatt kun være aktuelle i supermarkedene.

Etter fire dager på messen vet og tror vi likevel vi kommer til å se mer av dette i hyllene fremover:

Når maten skal være uten gluten, dukker nye råvarer opp som et alternativ.
  • Mat fritt for gluten m.m. Vi vil i Norge som i resten av Europa og USA, få flere produkter som er fri for gluten og som er merket med «uten gluten». Parallelt er gamle og nye kornsorter på vei opp: f.eks. spelt og quinoa. Gluten er langt fra det eneste mange forbrukere ikke vil ha. Mat uten laktose, kjøtt, gelatin (et animalsk produkt), egg og tilsatt sukker er også populær. Eksperter tror dette er en økende europeisk trend – og vi pleier å følge etter. På ett område skiller vi oss ut: Etterspørselen etter mat «uten palmeolje». I andre land er det heller vegan som er den store trenden. Dette har vi foreløpig ikke sett så mye av i Norge.
Ferske, søte kakedeiger kan bli et populært tilbud ved siden avpizzadeigen.
  • Ferdig kakedeig. Norske forbrukere har kunnet kjøpe både frossen butterdeig og fersk og ferdig utkjevlet pizza— og paideig. Det neste som kan dukke opp i ferskvaredisken er søtere varianter av ferdig deig – til kanelboller, croissanter, småkaker og andre cookies. Sistnevnte kommer som en «pølse» du kan kutte i skiver og steke. Her ligger danske og svenske forbrukere foran oss i løypa.
Ny innpakning gjør det lettere å se hva deigen lages av.
  • Kakemiks på glass. Ferdig pulver til brownies, vafler, gulrotkake og sveler er velkjent for mange norske kakebakere. Enkelte steder kan man også her få kjøpt et gjennomsiktig glass med ingrediensene. Det blir det trolig mer av slik at man kan se hvor mye sukker, mel og sjokoladebiter det f.eks. er i kakemiksen man langer brownies av.
Rett i mikrobølgeovnen - ferdige middagsretter blir det trolig mer av.
  • Mer ferdigmat. Nordmenn elsker posesupper, og pulver kommer fremdeles til å være viktig for både saus-, suppe— og gryterettentusiaster. Men vi vil se flere ferdige varianter tilsatt væske og flere ferdige middagsretter ala Fjordland, men med et annet uttrykk. Trolig vil du også få mer av ferdig langtidskokte og -stekte kjøttretter klar til å varmes, mens tilbehør som grønnsaker, poteter eller ris lages på egen hånd.
Alt i ett: Trendpakning med skinke, ost og oliven til tapas.
  • Flere varianter av middelhavsmat/tapas. Skinke er mer enn Parma og Serrano og vi vil se mer innbydende innpakninger enn dagens pakninger. Trolig får vi flere delikate brett som inneholder oliven, ost og flere typer skinke og pølser i samme pakning. Her vil vi også se flere småpakninger med spesialpølse som gjør det lettere å få større variasjon til et hyggelig tapasmåltid. Ferdig marinerte grillspyd til tapaskvelden vil nok også dukke opp sammen med oppskårede spekepølser og sprø spekeskinke til salatdryss. Ferdige kit, som vi har sett innen taco-segmentet vil trolig også komme for paella og tortilla.
Rå spekede pølser til grillen og store og små pølser med ulik grovhet og variert krydder er på full fart inn i det norske markedet.
  • Større variasjon av pølser. I kjøttdisken vil det dukke opp rå pølser og flere varianter enn grillwiener og ostepølse. En av leverandørene Aftenposten møtte pekte på en kjøttdisk med mange ulike varianter av både lange og ulik kryddertilsetning, grove, kokte og rå pølser. To leverandører trakk frem rå, spekede pølser som noe nytt på grillen til sommeren. Flere nevner også den tyske trenden Currywurst, pølser som dyppes i karrisaus i stedet for ketchup. Det har slått an i Sverige og vil sikkert komme til Norge også.
Jon Jakobsen i Unil sjekker en interessant dansk fruktpuré for barn.
  • Større variasjon i barnemat. Flere ser på nye måter å nå de minste forbrukerne på. Barnematsegmentet nevnes av flere som et av de store satsingsområdene. Ute i Europa ser vi at det ikke bare handler om babymat, men mat til større barn også. Dermed snakker vi om større pakninger enn eksempelvis de fruktmospakningene vi har sett i Norge så langt. I tillegg ser kjedene på ulike typer grøt og smoothie.
Kaffe med ginseng - ett av mange tilbud på drikker på Anuga.
  • Energidrikk. Dette er enormt stor ute og vil nok utvikle seg videre her. På messen var spennvidden stor, med alle mulige tilsetninger i, fra kaffe med kullsyre og ginseng, ren eggehvite til drikke med cannabis.

Men dette blir neppe stort i Norge ...

På verdens ledende matmesse, som avsluttes i dag, finner man selvsagt en rekke varer det neppe er stort marked for i Norge. Det kan være alt fra kamelmelk med daddelsmak, ginsengkaffe, tørket tang, chips med kaviar og balsamico på diamantpreget flaske, til vann for babyer eller nøtter spesielt for studenter. Vinmonopolet tar nok heller ikke inn store mengder sprudlende vin med biter av gull i, eller flasker med vin designet av motehuset Versace.

Men kanskje faller norske leverandører for den danske måten å pakke inn egg på, legostyle: eggkartonger som barna kan bygge store bygg av når eggene er fortært?

En eggekartong laget som en legokloss i plast, ble vurdert som interessant av flere.

Les også

  1. - Vi trenger myndigheter som forteller at laksen er blitt pølse

  2. Maten nordmenn kaster kunne mettet 600.000 mennesker | Arild Hermstad

  3. Mat handler om mye mer enn sunt og usunt, kalorier og tilsetningsstoffer. Det handler om følelser. | Elisabeth L'orange Fürst

Les mer om

  1. Dagligvarebransjen
  2. Næringsmiddelindustrien