Coop satser en halv milliard på supermarkeder de neste årene – konkurrenten Norgesgruppen satser enda mer

På ti år har norske supermarkeder mistet en tredjedel av markedet, og helt ferske tall viser videre fall. Allikevel tror Norges to store supermarkeder at trenden vil snu.

– Salatbaren! Den fikk vi lyst på med en gang vi kom inn i butikken, sier Thea Lien og Jørgen Kasbo på spørsmål om hva som skiller denne butikken fra andre. Tilfeldighetene gjorde at de valgte denne butikken, de var på vei til et bad i Nydalsdammen og denne butikken var på veien. – Til hverdags velger jeg Rema 1000. Den passer nok bedre et studentbudsjett og er min nærmeste butikk, sier Lien.

– Vi skal satse på supermarkeder. I løpet av fem år skal vi gå fra 76 Coop Mega til 100 butikker. Med riktige grep, vil folk velge supermarkedene igjen.

Entusiastisk viser Daniel Kyrre Pedersen, Mega-sjef i Coop, frem en av suksessbutikkene, Coop Mega Nydalen, en tidligere Ica-butikk. Etter omlegging til et lite supermarked, har omsetning økt med 60 prosent.

Optimismen til tross, ferske tall viser at supermarkedene fortsetter å tape terreng til de såkalte lavprisbutikkene, som i større grad enn supermarkeder er opptatt av å vinne priskrigene.

I analysebyrået Nielsens rapport for dagligvarebransjen som kom onsdag, er det lavpriskjedene Kiwi, Extra og Rema som har den største økningen av markedsandeler i utgangen av andre kvartal, sammenlignet med i fjor. Her er det Rema 1000, sammen med Extra, som har økt mest med en 0,5 prosentpoeng positiv endring etter kjedens tunge fjorår.

Supermarkedene Coop Mega og Meny derimot, fortsetter å falle og har tapt henholdsvis 0.1 og 0.4 prosentpoeng av markedsandelene. Det stopper imidlertid ikke Coop og Norgesgruppen-styrte Meny fra å satse på store butikker med bredt utvalg og ferskvaredisker.

KjedeMarkedsandel 2017 (2. kvartal)Markedsandel 2018 (2. kvartal)Endring
Kiwi (lavpris)21.121.50.4
Extra (lavrpris)12.412.90.5
Rema 1000 (lavpris)23.724.10.5
Meny (supermarked)10.610.3-0.3
Coop Mega (supermarked)4.03.9-0.1

Populær salatbar

Studentene Jørgen Kasbo og Thea Lien stakk litt tilfeldig innom supermarkedet på Nydalen på vei til badeplassen.

– Salatbaren! Den fikk vi lyst på med en gang vi kom inn i butikken, sier studentene.

De tenker ikke over at de har valgt et supermarked. De velger stort sett den butikken som er nærmest.

Coops erfaringer fra omleggingen av denne butikken blir viktige når Coop bygger helt nye supermarkeder.

– Salatbaren og varmeskapet for bakervarene er noe vi testet blant annet i denne butikken, og det har gått utrolig bra. Begge deler skal inn i de nye butikkene våre, sier Pedersen.

De siste 15 årene har vært tøffe for supermarkedene som har tapt store markedsandeler. Lavprisbutikker har på sin side tatt store jafs og kuppet 65 prosent av markedet. I tillegg har grensehandelen økt med nær 30 prosent fra 2012 til 2017, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

40 nye Meny-butikker

– I et marked der det ble åpnet 556 butikker de siste årene, og blitt 167 færre supermarkeder, mener vi at vi har god fart i Meny, sier Meny-sjef Vegard Kjuus.

Han mener det er et ensidig fokus på pris i det norske dagligvaremarkedet.

– Vi tror likevel det er plass til 40 nye Meny-butikker, sier Kjuus.

I dag teller kjeden 192 butikker. I fjor mistet de åtte butikker og åpnet tre nye, men i løpet av det siste tiåret har de etablert 55 nye supermarkeder.

Hvert år har Meny investert 300 millioner kroner i nye butikker, oppgraderinger, vedlikehold eller konseptutvikling.

– Det fortsetter vi med. Mega skal løpe fort om de skal ta oss igjen, sier Kjuus.

Fremtidens supermarked

Coop er mer opptatt av kampen mot lavpris, enn å ta andeler fra konkurrenten Meny.

I løpet av de neste årene skal Pedersen åpne minst seks nye supermarkeder bare i Oslo. Flere skal ha elementer av det Coop mener er fremtidens supermarked.

I 2022 åpner han flaggskipet på Økern, en helt ny butikk på 3500 m². Her skal det tenkes helt nytt.

– Vi tror at fremtidens butikk bruker teknologien på en annen måte enn vi klarer å gjøre i dag, sier Pedersen og viser frem tegningen av en datastyrt handlekurv.

Fremtidens handlevogn er datastyrt, det mener i alle fall Coop, som planlegger å bruke slike når de åpner flaggskipsbutikken Coop Mega Økern i 2022.

– I det du kommer inn døren, skal handlekurven vite hva slags basisvarer du trenger. Du sier OK og mens handlekurven plukker varene, kan du kjøpe ost i ostebutikken vår, kjøtt i ferskvaren, plukke dagens salat blant sesongens lokalvarer, eller ta en kopp kaffe i brenneriet knyttet til butikken, forteller han.

Basisvarene er basert på kundeinformasjon Coop har om deg, samlet over tid. I dag har de mye informasjon, men foreløpig har de ikke brukt mye av den.

Daniel Kyrre Pedersen, kjedesjef for Coop Mega, trekker frem ferskvarediskene som supermarkedenes fremste styrke. Kunnskapen til de ansatte skal inspirere folk til matglede, uansett om det er fest eller hverdag.

En samling spesialbutikker

– Mens du tar kaffekoppen, kan du også få tips til dagens middag, enten du vil lage den selv og handlevognen plukker varene, eller om du vil ha den som ferdigmat du kan ta med, forteller Pedersen.

– Hvorfor skal norske forbrukere velge supermarkeder fremfor lavprisbutikker som Extra, Rema og Kiwi?

– Vi ser at stadig flere er mer opptatt av mat. Aldri har det vært flere matprogram på tv, vi reiser mer og vi går på flotte restauranter. Samme hvor langt lavpris strekker seg, kan de aldri måle seg med utvalget, kvaliteten, servicen og kunnskapen i for eksempel ferskvarediskene, som finnes i supermarkedene, sier Pedersen.

– Fristende

Det er kunde Astri Møen enig i. Hun har nettopp flyttet til Nydalen, og forelsket seg fort i salatbaren. Den trekker henne hit nesten hver dag.

– Det viktigste er at butikken er fristende, det synes jeg ikke lavprisbutikkene er. Her ser jeg at de har varer du ellers finner i delikatessebutikker, sier hun og viser vei til fiskedisken.

Hun trekker frem fiskebollene til Rørvik som hun ellers måtte til Fjellberg og andre spesialbutikker for å finne.

– De bruker jeg i fiskesuppe. Jeg er glad i mat og opptatt av god mat. Jeg tenker økonomi, men først og fremst kvalitet, sier Møen.

– Her er det varer jeg ellers måtte i delikatessebutikker for å få, sier Astri Møen. Hun synes supermarkeder er mer fristende enn lavprisbutikker, og velger kvalitet fremfor økonomi.

Vekst på 20–30 prosent

Coop har gode erfaringer med Ica Supermarked-butikkene som ble Coop Mega. De har levert en vekst på mellom 20 og 30 prosent.

– Hvorfor satser Coop på supermarkeder når alle tall i flere år har vist at forbrukerne handler på lavprisbutikker?

– Vi tror at priskonkurransen har gått på bekostning av alt annet. I dag har folk ofte 3–4 butikker i umiddelbar nærhet, men de gir ikke annet enn mattristhet. Det er mange lei av, mener Pedersen.

Ekspert tror Coop kan lykkes

Dagligvarekspert Arne H. Reiler i Effecto Consulting har i snart 15 år vært bekymret for at supermarkedene skal forsvinne. Nå priser han Coops satsing.

– Det Coop har gjort med lavpriskjeden Extra, viser at Coop kan når de vil. Tidligere har de slitt med for dårlig tilstedeværelse i det sentrale østlandsområdet, sier Reiler.

Imidlertid er det ett skjær i sjøen: Pris.

– Prisfokuset kommer vi neppe utenom. Så langt bidrar det til at folk velger butikk ut fra pristester og ikke det ekstra et supermarked kan tilby. Men vi håper det er mange av oss som setter nok pris på bedre butikker enn lavprisbutikkene er, sier Reiler.

Han tror ikke hovedkonkurrenten Meny, som kontrolleres av Norgesgruppen, blir den største utfordringen.

– Ligger det en god lavprisbutikk i nærheten, blir konkurransen tøff, sier Reiler og trekker frem Coops egen satsing Extra som en som vil bli en tøff utfordring for Coop Mega.

– Lavprisbutikkene er blitt bedre og særlig Extra har satset mye på stort utvalg. Du skal ha sære ønsker om du ikke finner det du vil i en Extra-butikk, sier Reiler.