Økonomi

IMF: – Nordmenn kan ikke regne med at flaksen fortsetter

Nordmenn må belage seg på at de gode tidene med lommebok som vokser hvert år, er over. Det er den klare beskjeden fra Pengefondet.

NHO-direktør Kristin Skogen Lund (med LO-leder Hans-Christian Gabrielsen i bakgrunnen) holder frem tillit som den viktigste verdien når lønnsoppgjørene fremover må bli magrere enn vi er blitt vant til. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

  • og NTB

De to største aktørene i norsk arbeidsliv, LO og NHO, deler langt på vei analysen. Årene med solid økning i kjøpekraften er et kapittel for historiebøkene.

– Norge har hatt en eventyrlig lønnsvekst i historisk perspektiv, takket være høy pris på olje og andre råvarer. Men nordmenn kan ikke regne med at flaksen fortsetter, sier Jacques Miniane i Det internasjonale pengefondet (IMF) til NTB.

  • Les også: Dette betyr enigheten i lønnsoppgjøret for deg

Han konkluderer slik:

– Moderate lønnsoppgjør er nøkkelen til å berge velferdsstatens bærekraft de neste 10–15 årene.

Norge kan ikke lenger regne med å ha flaks, advarer Jacques Miniane fra Det internasjonale pengefondet. Foto: Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Omstillingsevne

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Norges største arbeidstagerorganisasjon, LO, ser én mulighet for at det ikke trenger å bli bare magert fremover.

– Mye tyder på at vi må ha en lønnsvekst mer på linje med handelspartnerne. Trolig vil ikke råvareprisene være like høye fremover som de har vært før 2014, og vi er nær produksjonstoppen for petroleumsvirksomheten, sier han – men legger til:

– Trepartssamarbeidet og den norske modellen bidrar til en arbeidsstyrke i verdenstoppen når det gjelder omstilling, produktivitet og evne til å ta i bruk ny teknologi. Klarer vi å ta vare på det, vil vi også fremover kunne ha høyere lønnsvekst enn handelspartnerne, mener han.

Veksten bremser

NHO-direktør Kristin Skogen Lund sier at det ikke er noe mål i seg selv med så lave lønnsoppgjør som mulig. Det handler om å finne den rette balansen, fremholder hun.

– Budskapet fra IMF rimer godt med regjeringens perspektivmelding om at vi ikke har råd til den samme forbruksveksten fremover. Det samme fremkommer i den perspektivmeldingen NHO vil legge frem under Arendalsuka. Vi må forholde oss til at den eksepsjonelle veksten i våre eksportinntekter er historie, sier hun.

Robust modell

Ifølge IMF er Norge i utgangspunktet godt rustet til å håndtere de nye tidene.

– Den norske tillitsbaserte forhandlingsmodellen har vist seg å være svært robust. Gjennom årene 2014 til 2016 ble det forhandlet frem svært moderate lønnsoppgjør, til og med negativ vekst et år. Men det er et åpent spørsmål om modellen består testen fremover, sier Miniane, som nylig la frem Pengefondets årlige analyse av norsk økonomi og økonomisk politikk.

Samtidig roser han årene med «eventyrlig vekst». De bidro til velstandsvekst, velferdsøkning og utjevning av forskjeller, mener han.

NHO: Tillit viktigst

Skogen Lund sier at det norske systemet i sin natur bidrar til små forskjeller. De siste 20–30 årene har 80 prosent av verdiskapingen i industrien gått til lønn og 20 prosent til å bygge kapital.

– Det er utrolig stabilt. Men utfordringen fremover blir å ivareta en egenskap som vi er verdensmestre i. Tillit. Tillit er det viktigste vi har. Da må vi jobbe med å bekjempe økende ulikhet og inkludering av alle som faller ut av arbeidslivet. Og vi kan ikke leve over evne på bekostning av fremtidige generasjoner, understreker NHO-direktøren.

LO: Fordeling viktigst

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad ser én mulighet til at vi kan fortsette med lønnsvekst som er høyere enn hos våre handelspartnere. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Bjørnstad ser på sin side sosial dumping og politiske angrep på fagbevegelsen som den største trusselen:

– Bærekraften handler om vår evne til å fordele den økonomiske verdiskapingen rettferdig mellom arbeid og kapital, lønnstagere og mellom de som kan og ikke kan jobbe. Lykkes vi ikke her, kan den norske modellen bryte sammen. Truslene er med andre ord sosial dumping, manglende jobbskaping og politikk som forrykker maktbalansen i arbeidslivet og undergraver trepartssamarbeidet, sier LOs sjeføkonom.