Økonomi

Sentralbanksjef Øystein Olsen i skyggen av Google

I Kina har folk flyttet fra jordet til fabrikken. Apple og Google styrer hverdagen vår. Sentralbanksjef Øystein Olsen har ikke tid til å snakke om Norge.

Sentralbanksjef Øystein Olsen holdt sin årstale og årsmiddag for 300 inviterte gjester fra eliten i norsk politikk, samfunns- og næringsliv torsdag kveld. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad

En enkel opptelling forteller det meste om sentralbanksjef Øystein Olsens årstale i år: 12 av 17 figurer er om internasjonale forhold.

Han holder seg ute i den store verden, bare avbrutt av noen små visitter i norsk økonomi. Han spenner opp et bredt lerret der han drøfter de store globale kreftene.

Men fordi norsk økonomi er meget åpen, vil en tale om globale utviklingstrekk også være en tale om Norge.

Olsens tale er i stor grad beskrivende, men han er også innom hvordan lille Norge best skal kunne utnytte mulighetene som ligger i de sterke globale kreftene.

For et lite land gjelder det å tilpasse seg og omstille seg. Norge er ingen global kraft.

  • Kan Norge forbi et annerledesland, med langt høyere lønnsvekst og levestandard enn andre land? Flere tror at svaret på det er nei.

På toppen av det hele: Teknologi og Kina

De siste 20–25 årene er det to trekk ved verdensøkonomien er helt fundamentale:

  • India, Kina og Øst-Europa melder seg inn i verdensøkonomien. Arbeidsstyrken som deltar i verdenshandelen er fordoblet, er Olsens budskap.
  • Ny teknologi. Hverdagen er full av vidunderlige tekniske duppeditter. Verdens fem mest verdifulle selskaper er amerikanske teknologiselskaper som leverer tjenester til milliarder av mennesker hver dag.

Med dette utgangspunktet avleder Olsen omstillingene og endringene i norsk og internasjonal økonomi.

Fra jordet til fabrikken

Alle de nye arbeiderne som kommer inn i verdenshandelen vil opp og frem. De jobber for lav lønn, de lager billige ting og varene deres kommer til en butikk nær oss.

– Det internasjonale varebyttet har gitt store velferdsgevinster, sier Olsen. Som sentralbanksjef i et lite land er det lett å forsvare åpenhet og handel.

Folk i Vesten får billigere varer. Folk i Østen får en bedre hverdag fordi de kan jobbe i fabrikken i stedet for på jordet.

Olsen ser det siste som det viktigste: Mer enn én milliard mennesker er blitt løftet ut av fattigdom bare på noen få tiår.

I talen trekker han frem ett eksempel som er både en realitet og et symbol på det som skjer: Prisnivået på klær og sko er nær halvert de siste 20 årene.

Det som er vanskelig å skjønne

Nobelprisvinner i økonomi Robert Solow sa allerede i 1987 at «vi ser dataalderen alle andre steder enn i statistikken over produktiviteten.»

Slik er det også 30 år senere.

«Produktivitet» er kanskje et vanskelig ord for de fleste. Også for økonomer er det noe mystisk ved fenomenet. Det er meget krevende å måle, forklare og påvirke.

Det handler om produksjonen pr. time arbeidet.

Samtidig er veksten i produksjonen pr. time den aller mest fundamentale størrelsen når vi diskutere grunnlaget for vekst og velstand. Evnen til å få mer ut av ressursene arbeidskraft og kapital hvert år er grunnlaget for å gi reallønnstillegg i lønnsoppgjørene.

Påvirker livet i sofaen og på jobben

Utviklingen i informasjons- og kommunikasjonsteknologi skjer samtidig med Asias inntog i verdens arbeidsstyrke.

Olsen beskriver hvordan roboter, kunstig intelligens og tingenes internett påvirker livet i sofaen og på hytta.

Samtidig skjer det noe med arbeidsplassene våre. Den som skal forvare en god lønn mens kinesere og roboter venter utenfor, må henge med i timen. Noen klarer det. Andre sakker akterut.

Forskjellene mellom disse gruppene øker. Teknologiske fremskritt gjør at inntektsforskjellene øker innad de utviklede landene og mest i USA.

Globalt har det gått motsatt vei. Inntektsforskjellene mellom land er blitt mindre. Halsbrekkende økonomisk vekst i Kina i mange år har sørget for det.

Omstillinger gir mer å fordele

Veksten i produktiviteten kan måles i den enkelte bedriften, i den enkelte næringen og i hele økonomien.

Den vokser ved at hver bedrift jobber smartere, ved at de smarteste bedriftene overlever og ved at de smarteste næringene overlever. De smarteste landene vil ha den største kaken å fordele på innbyggerne.

Sentralt står evnen til å flytte arbeidskraft mellom bedrifter og næringer gjennom nedleggelser og oppsigelser. Vekst i produktiviteten er ikke smertefri.

Det meste gjenstår

Paradokset er bare at veksten i produktiviteten har falt lenge, både i Norge og utlandet. Evnen til stadig å skape noe ekstra med hver arbeidstime hvert år svikter. Og det skjer samtidig med at stadig mer av produksjonen blir digitalisert og automatisert.

Olsens forsiktige forklaring er at den nye teknologien har kommet til sofaen, men ikke for fullt ut i arbeidslivet enda. Han spår at det meste gjenstår.

Foto: Svein Eide

Fordeler kaken annerledes

Arbeidere som får økt konkurranse fra Asia får svakere forhandlingsstyrke. Olsen viste frem en figur som viser lønnstagerne andel av kaken i noen utvalgte land.

Siden slutten av 1970-tallet har den sunket fra rundt 54 prosent til knapt 51 prosent av samlet verdiskaping. Det kan se ut som et lite fall, men skjuler store realiteter.

Overført til Norge og svært forenklet: 3 prosentenheter mer av Fastlands-Norges samlede produksjon - kaken - til lønn tilsvarer rundt 30.000 kroner mer pr. lønnstager i dagens penger og med dagens sysselsetting.

Det tilsvarer mange års normal lønnsvekst.

Teknologien forandrer næringslivet

I vår nære og mer fossile fortid var oljeselskaper og bilfabrikker godt representert blant verdens mest verdifulle selskaper.

Olsen viste i talen frem en figur der Apple, Alphabet (Googles eierselskap), Microsoft, Amazon og Facebook topper listen.

Han sier rett ut at fremveksten av disse selskapene bidrar til at lønnstagerne får en mindre del av kaken.

– Med brede plattformer og mange brukere dominerer de markedet, sier han.

Og så kommer det:

– Det gir både markedsmakt og store overskudd. Vinneren tar alt, konkluderer Olsen.

Han gir to eksempler: 80 prosent av verdens internettsøk skjer med søkemotoren Google. Amazon sto for 44 prosent av nettandelen i USA i fjor.

Trøst i det gamle

På veien mot lavere andel av kaken har den globale lønnsveksten sunket. Det smitter over i lavere prisvekst.

Selv ikke fallende ledighet de siste årene har bidratt til å få opp prisveksten. Sammenhengene mellom ledighet og prisvekst «kan være endret», forteller Olsen.

Men sammenhengen «er ikke brutt» konkluderer han like etterpå: I flere land er det nå tegn til økt lønnsvekst i takt med økonomisk oppgang og strammere arbeidsmarked.

Det er nesten så det går an å lese en forsiktig glede over økt lønnsvekst mellom linjene i Olsens tale.

Enda godt at noe er ved det gamle.

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Øystein Olsen
  3. Verdensøkonomien
  4. Lønnsoppgjør
  5. Robot
  6. Omstilling
  7. Teknologi