Økonomi

De fleste vil at flyktningene som kommer til Norge skal få jobbe. Men hvor og hvordan?

Det er bred enighet om at flyktninger som får opphold bør ut i arbeidslivet raskest mulig. Men hvor finner man arbeidsplasser til titusenvis av mennesker som ikke nødvendigvis behersker språket - i en situasjon med svak økonomisk vekst og økende arbeidsledighet?

Asylsøkere spiller fotball ved korttidsmottaket i Råde i Østfold. Etterhvert er det et mål at de som får opphold skal få seg jobb og integreres i Norge. Det vil kreve titusenvis av arbeidsplasser i årene som kommer.
  • Henning Carr Ekroll
    Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

— Arbeid og utdanning er helt avgjørende for å bli integrert og lykkes i det norske samfunnet.

Så kategorisk erNAVs tjenestedirektør Kjell Hugvik når han får spørsmål om hvor viktig det er at flyktninger kommer seg i jobb. Det er ikke et spesielt kontroversielt synspunkt – det er både bred politisk og faglig enighet om at dette er essensielt for integreringen – og ikke minst samfunnsøkonomisk, ettersom flyktninger da kan bli en ressurs fremfor en byrde på statsbudsjettet.

Den siste uken har det kommet mellom 300 og 400 asylsøkere til Norge i døgnet. Regjeringen har tidligere anslått at det totalt vil komme 66.000 i 2015 og 2016, men tallet kan bli langt høyere om strømmen vi har sett de siste ukene fortsetter.

Les kronikken fra Hadia Tajik:

Les også

Asylsøkere er ikke bare en «stakkar». De er mennesker, de kan og skal bidra.

Mange av disse, spesielt flyktninger fra Syria, vil få opphold, og skal integreres i det norske samfunnet. Statsminister Erna Solberg har sagt at dersom 40— 50.000 mennesker får opphold, kan kostnadene bli 40–50 milliarder gjennom de neste fem årene.

— I tillegg kommer de langsiktige samfunnsmessige kostnadene. Disse vil særlig avhenge av arbeidsdeltakelsen til dem som kommer, sa Solberg under en redegjørelse i Stortinget i oktober.

80.000 arbeidsledige, 12.000 ledige jobber

Men hvordan skal det skapes arbeid for titusenvis av nyankomne mennesker i en tid der landet allerede befinner seg i en krevende økonomisk situasjon - med fallende oljepris og økende arbeidsledighet?

Ved utgangen av oktober var 80.000 mennesker arbeidsledige, viser NAV-tall. Det er 11.700 enn for ett år siden.

finn.noer i skrivende stund 12.282 utlyste stillinger.*

Les mer om arbeid for asylsøkere:

Les også

KrF åpner for å la ureturnerbare asylsøkere jobbe

Asylsøkere kan i dag jobbe når de har fått midlertidig arbeidstillatelse – noe som først kan være på plass etter at asylintervjuet er blitt gjennomført. Dette kan ta opp mot ett år. Først når man har fått opphold, og blir bosatt i en kommune, vil man få mulighet til å delta i et toårig introduksjonsprogram som er ment å gi «hjelpe innvandrerne til å bli økonomisk selvstendige».

Saken fortsetter under grafikken

Sysselsettingsgraden er for en rekke innvandrergrupper er i dag lavere enn i resten av befolkningen. Nå må flere kjempe om færre jobber.

— Det finnes ikke like mange ledige jobber som det det kommer flyktninger som vil få opphold. Samtidig ser vi allerede at mange av dem som allerede har kommet har utfordringer med å komme seg inn i arbeidsmarkedet om de ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper. Det vil derfor bli behov for å øke mengden arbeidsmarkedstiltak, sier Hugvik.

LOs nestleder Tor Arne Solbakken har tidligere sagt at det «er nok oppgaver til de som vil ha jobb» i Norge. LO har så langt ikke hatt mulighet til å presisere hva som ligger i dette overfor Aftenposten.

Les Helene Skjeggestads kommentar:

Les også

Fire ubehagelige spørsmål om innvandring

Virke: — Ikke mangel på arbeidskraft

Inger Lise Blyverket er direktør for forhandlinger og arbeidslivspolitikk i hovedorganisasjonen Virke. Hun understreker at det foreløpig er vanskelig å si hva slags kompetanse de som kommer faktisk har.

- Hvor stort er det reelle behovet for arbeidskraft opp mot antallet arbeidsføre mennesker som kommer?

— Det er et godt spørsmål. Vi har ikke fullstendig oversikt over dette, noen steder er det behov for arbeidskraft, andre steder er det ikke det. Men det er viktig å understreke at det fremdeles er vekst i sysselsettingen i store deler av landet og i veldig mange bransjer, og at situasjonen på Vestlandet og spesielt Rogaland er unntaket, ikke regelen.

Inger Lise Blyverket, Virke.

Seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret, som forsker på arbeidsmarkedsøkonomi, ser ikke et stort og udekket behov for arbeidskraft i Norge i dag.

Les reportasjen fra Jordan:

Les også

FN-leirsjef om flyktningbølgen: - Dette er bare begynnelsen

— Det er ikke mangel på arbeidskraft, men det er ingen tvil om at det er mye som skal gjøres i samfunnet, og det er alltid mulig å finne udekkede behov innen offentlig tjenesteyting. Men dette blir et spørsmål om finansiering – om det skal settes inn ekstra arbeidskraft innen for eksempel eldreomsorg og undervisning må noen betale for det.

Saken fortsetter under grafikken

— Men det er ikke en stor etterspørsel etter arbeidskraft i privat sektor?

— Det er nok riktig at det ikke er det.

Også statsminister Erna Solberg har signalisert at det ikke finnes en etterspørsel etter denne arbeidskraften i dag.

— Pr. dags dato har vi ikke arbeidsmarkedet til å ta imot store tilkomster av folk uten høyere utdanning. Vi har veldig få ufaglærte jobber i Norge, og de vi har er knyttet til servicenæringer der språk er veldig viktig, sa Erna Solberg i et stort Aftenposten-intervju.

- Trenger flere tiltak for å få folk i arbeid

Kripos frykter at mennesker som nå tar seg til Norge kan bli utnyttet av organiserte kriminelle nettverk eller bli en del av en svart økonomi.

Røed mener flyktningenes integrering i det legale arbeidslivet må skje gjennom sterkere grep fra det offentlige.

— På kort sikt ser jeg ingen andre løsninger enn at denne må skapes gjennom flere tiltak. Dette er en gruppe som vil trenge mye bistand for å fungere i det norske arbeidsmarkedet. Men det store antallet mennesker som kommer skaper også etterspørsel etter varer og tjenester, og dette vil i seg selv skape arbeidsplasser. Over tid vil dette gå i balanse, sier han.

Fafos forskningssjef Anne Britt Djuve har jobbet med integrering og arbeidsmarkedsspørsmål knyttet til innvandrere i en årrekke, og satt i Brochmann-utvalgetsom vurderte hvordan den økende arbeidsinnvandringen påvirker det norske velferdsmodellen.

Hun påpeker at det foreløpig er vanskelig å gi et gode bilde av hva slags kvalifikasjoner asylsøkerne som kommer over grensene har, men nevner en viss optimisme når det gjelder syriske flyktninger.

Hva skjer når man sitter uvirksom på mottak?:

Les også

Vi risikerer at asylmottakene blir fabrikker for psykiske problemer

— Det er grunn til å tro at de har bedre utdanning enn de som sliter mest med i det norske arbeidsmarkedet, som somaliere. Samfunnet i Syria var noenlunde velfungerende før krigen, og spesielt blant de unge og i byene har det store flertallet i alle fall en form for grunnutdanning, sier hun.

Anne Britt Djuve er forskningssjef i Fafo.

300 syrere har så langt i år bedt om å få godkjent sin høyere utdannelse i Norge. (se flere tall lenger ned i saken)

Djuve understreker at dagens økonomiske situasjon er et krevende utgangspunkt når et stort antall mennesker samtidig skal integreres i arbeidslivet.

— Vi er ikke akkurat inne i en høykonjunktur – det er en utfordring at flyktningkrisen inntreffer samtidig som etterspørselen etter det meste er fallende. Men etterspørselen etter arbeidskraft er ikke statisk, og bare det at det kommer så mange flyktninger genererer etterspørsel etter varer og tjenester, sier hun.

Les mer om denne konsekvensen:

Les også

Asylsøkerne demper fallet i oljenæringen

Vil ha NAV som koordinerende etat

En rekke ulike offentlige etater på både statlig og kommunalt nivå er involvert i arbeidet med å få flyktninger i arbeid. Systemet kan virke uoversiktlig og komplisert for mange.

— Det er et potensial i deler av norsk arbeidsliv for å skaffe praksisplasser og varige arbeidsplasser for en del av dem som kommer. Det viktigste blir å gjøre det enklest mulig for arbeidsgiverne å åpne døren – en gjennomsnittlig norsk bedrift har under 15 ansatte, og disse har ingen HR-avdeling som kan bruke tid på å finne veien rote rundt mellom ulike statlige byråkratiske institusjoner med rare forkortelser og mye byråkrati, sier Blyverket.

— Derfor trenger vi at NAV blir en koordinerende part – en slags operasjonssentral – som faktisk fungerer som et nav, også for arbeidsgivere. Arbeidsgiverne har ikke tid til å gå kanossagang for å finne ut av tilskuddsordninger og krav for å få flyktninger i arbeid. Møtes arbeidsgiverne med byråkrati og mistillit, så lukkes døren, sier hun.

NAV svarer slik på oppfordringen:

— Det er veldig bra at vi nå får slike forslag fra ulike aktører, og det vil ikke være unaturlig at vi får en rolle i dette. NAV sin oppgave er å bistå til å få folk i arbeid, men samtidig må dette bli et oppdrag vi eventuelt må få fra departementet, sier Hugvik.

Slik vil de kutte:

Les også

Regjeringen vil kutte i trygd og pensjoner for flyktninger

Foreslår «yrkesrettet norskkurs» for flyktninger

Djuve etterlyser nytenking for å lykkes med å integrere det store antallet mennesker som nå kommer til landet i det norske arbeidsmarkedet.

— Mange har for lite utbytte av tradisjonell norskopplæring og kortsiktige NAV-tiltak. Jeg tror mange vil få mer ut av og få nye yrkesrettede løp med integrert norskopplæring – der man velger linje på vis. Om man for eksempel ønsker å bli sjåfør eller butikkmedarbeider kan både yrkesopplæringen og norskopplæringen i stor grad skje ute på arbeidsplasser eller annen form for praksis, sier hun.

Saken fortsetter under bildet

At flyktninger lærer norsk er viktig for å lykkes på arbeidsmarkdet. Her er 20 personer samlet i Oslo i oktober for å kurses i hvordan de kan bli bedre språkhjelpere.

— Men skal dette gi varig fotfeste i arbeidslivet må opplæringen også dokumenteres og ha et faglig nivå som gjør at den leder frem til en form for formell kompetanse. De som sikter mot høyere utdanning må antagelig inn i et mer skolerettet løp – men erfaringsvis er mange utålmodige etter å komme ut i arbeid.

NAVs tjenestedirektør erkjenner at det svakheter ved dagens løsning.

— NAV har anbefalt at det gjøres endringer i introduksjonsprogrammet og at dette blir mer arbeidsrettet – vi erkjenner at dette ikke har fungert godt nok for å få folk ut i arbeid, sier Hugvik.

Bakgrunn:

Les også

Så ulikt møtes flyktningene i Norge, Sverige og Danmark

Skal kartlegge flyktningenes kompetanse raskere

For flyktninger med høyere utdanning er det Nasjonalt Organ For Kvalitet i Utdanningen (NOKUT) som har ansvaret for å godkjenne den formelle kompetansen fra utenlandske studenter. Både NAV og Virke ønsker at disse skal få en sentral rolle i kartleggingen av hva slags kompetanse flyktningene har.

— Det er nødvendig at noen drar til mottakene og gjør en ansikt-til-ansikt-vurdering av hvilken kompetansen den enkelte flyktning har, slik at arbeidsgiverne får et bilde av hva som er tilgjengelig uten at vurderingen som gjøres er juridisk bindende. NOKUT er den institusjonen som har best utgangspunkt for å håndtere dette, mener Blyverket.

NOKUT opplyser at de er i gang med et prosjekt for å se på hvordan de lettere å kan kartlegge arbeidsevnen til de som kommer.

Saken fortsetter under grafikken

— Vi er i startfasen på et prosjekt samme med BLD, IMdi og VOX der hensikten er å få til hurtig kompetansekartlegging hos flyktninger. Vi håper på oppstart på nyåret 2016. Selve innretningen og metodikken er ikke kartlagt, men vi er i samtaler med de andre involverte om dette, sier Hanne-Gerd Nielsen, som er seksjonssjef for godkjenning, avdeling for utenlandsk utdanning.

Hun forteller at flere utdanningsinstitusjoner nå tar grep for å gi akademikere på flukt informasjon om hvilke muligheter de har i Norge.

— UIO og HiOA skal arrangere en «akademisk dugnad» i desember – en informasjonsdag på UiO for rundt 400 flyktninger med høyere utdannelse, der også vi vil være til stede. Vi vet at mange andre institusjoner har tatt initiativ til lignende arrangementer, sier Nielsen.

*Finn.no eies av Schibsted, som også eier Aftenposten.

Les også

  1. Asylsøkere er ikke bare en «stakkar». De er mennesker, de kan og skal bidra | Hadia Tajik

  2. Høyre og Frp vil bytte ut penger med matkuponger

  3. Frp fikk bare gjennom to nye innstramningskrav

  4. Erna Solberg: «De bør være litt takknemlige»

  5. Frp reagerer kraftig mot demonstrerende asylsøkere

  6. Vi risikerer at asylmottakene blir fabrikker for psykiske problemer | Tore Vaagen

  7. Svenske myndigheter stiller ultimatum til asylsøkere: Ta det dere får eller klar dere selv

  8. Ny rekord: 2452 asylsøkere til Norge forrige uke

  9. Skal skremme migrantene vekk fra Norge

  10. Så ulikt møtes flyktningene i Norge, Sverige og Danmark

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa