Økonomi

Omstillingsbarometeret 2016: Norge er en sinke

Norge er en sinke på omstilling, mangler skarpe teknologihoder, og sliter med at gründerbedriftene ikke vokser, ifølge en ny rapport.

Flemming Hegerstrøm (t.h) er sjef for Hospital IT, som leverer pasientrettet teknologi til helsevesenet. Bedriften sliter med å få tak i IT- og ingeniørkompetanse. Det hindrer dem i å vokse videre. Her med Mats Hundvin Eliassen (t.v.) og Knut Erik Borgen i Hospital IT. Foto: Ørn Borgen / Aftenposten

  • Ellen Balke Hveem
  • Frøydis Braathen
    Journalist

Arendal/Oslo: – Halvparten av de ansatte i utviklingsavdelingen vår har jeg hentet fra utlandet.

Flemming Hegerstrøm driver selskapet Hospital IT, som leverer teknologiske løsninger til helsesektoren. Han har lenge hatt problemer med å få tak i personer med den rette kompetansen, og har måttet jakte utenlands flere ganger.

– I Norge er det både mangel på programmerere generelt, og personer med spisskompetansen innen avansert teknologi, som vi trenger, forklarer Hegerstrøm.

Aftenposten intervjuet ham for litt over to år siden. Da hadde han 15 ansatte, med et ønske om å vokse til 25 ansatte.

– Nå er vi 20 ansatte. Vi kunne nok ha vokst mer dersom det ble utdannet flere innen vårt felt i Norge, sier Hegerstrøm.

Les også

Arbeidslivsforsker: - Klager du, gjør du deg selv til et offer

Bachelorsyke

– Det snakkes om mastersyke, men jeg vil si vi har bachelorsyke i Norge. Vi mangler spisskompetanse, og for få tar master- og doktorgrad, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia. De er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO.

Foreningen har fått Ny Analyse til å utarbeide et Omstillingsbarometer.

Årets rapport forteller blant annet at:

  • Norge er gode på breddekunnskap, men mangler spisskompetanse. Spesielt innen teknologi og digitalisering.
  • Norge er god på grunnkompetanse innen teknologibruk, men IKT-sektoren er liten.
  • Det er gode oppstartsmuligheter i Norge, men det er vanskelig å få bedrifter til å vokse. Få er motivert til å starte bedrift.
  • Omfanget og kvaliteten på forskning og utviklingen er middelmådig.

Øst-Asia puster oss i nakken

Norge måles mot 29 land, som inkluderer OECD-landene, Singapore, Taiwan og Kina, som alle er «innovasjonsdrevne økonomier.» Det vi si at det er omfanget av innovasjon som er ventet å lede til produktivitetsvekst fremover.

– Vi har for lav omstillingstakt. Om vi ikke endrer oss, kommer for eksempel Kina og Sør-Korea til å peise forbi oss på digitalisering, sier Haugli.

Norge ligger på 17. plass innen spisskompetanse. Sverige, Estland og USA ligger i tet.

– Sverige er flinkere til å få til overgangen fra bachelor til master. De har større kapasitet og flere ledende institusjoner med tette bånd til næringslivet. Norge har også høy frafallsprosent i høyere utdanning,
påpeker Haugli.

Les også

Hjernen har ikke forandret seg på 40.000 år. Er den i det hele tatt brukbar i dag?

– Vi tror norsk industri har høy grad av automatisering fordi vi har et høyt kostnadsnivå. Likevel har både Sverige, Danmark og Finland tre til fire ganger så mange roboter i industrien som oss, sier Abelia-direktør Håkon Haugli. Foto: Heidi Widerøe/Abelia

Gull i oppstart

I oppstartsmuligheter er Norge i tet, og ligger an til å innkassere sin eneste gullmedalje.

– Det er enkelt og ubyråkratisk å starte bedrift i Norge. Det har skjedd mye de siste årene, men fortsatt må vi få opp motivasjon for å starte, sier Haugli.

Utfordringen ligger i å få bedriftene til å vokse. Sverige er bedre på det. Haugli mener vi må ta utgangspunkt i lokale og nasjonale fortrinn, ressurser og behov.

– Ingen av de 40 største selskapene på børsen er startet de siste årene. Det er få som har blitt rike av å være teknologigründere i Norge. Dét er et uttrykk for manglende kraft i norsk omstilling.

Innovasjon Norge: – Vi har kompetanse

Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge. Foto: Innovasjon Norge

Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge, er mer optimistisk på Norges vegne.

Hun mener både olje, gass, havbruk og mineralnæringen er eksempler på sektorer hvor Norge er i tet på å ta i bruk ny og relevant teknologi.

– Mange bedrifter er gode på teknologi, men mangler markedsforståelse og forretningsmodeller for internasjonal vekst, sier Traaseth.

Hun peker på at Norge har et potensial til at flere tar i bruk ny teknologi, spesielt innen offentlig sektor.

Mer «belysning», mindre «lyspærer»

Haugli peker særlig på to problemer: At for lite forskning kommersialiseres til varer og tjenester, og at gründerbedriftene mangler kunder som kan skape vekst.

– Offentlige anbud blir gjerne veldig spesifikke. Man spør etter «lyspærer» eller «stearinlys», ikke «belysning». Dermed har ingen noen insentiver til å tilby bedre og mer innovative løsninger, mener Haugli.

I 2014 brukte det offentlige over 460 milliarder kroner på innkjøp og anskaffelser. Med et slik beløp mener Haugli at det offentlige kunne blitt en betydelig kunde hos innovative gründerbedrifter. Da kan småselskapene vokse og eksportere løsningene til utlandet.

Uenig i undersøkelsen

– Fallende oljepris gjør at møllehjulene rikker på seg, men de vil ikke spinne før folk er omstillingsdyktige i hodene sine, påpeker NHH-professor Tor W. Andreassen.

Han forsker på innovasjon, og mener omstillingsdyktighet ligger i hvor verdifulle innovative løsninger oppleves, mobile arbeidstakere, og mental omstillingsberedskap.

Abelia, og en rekke andre aktører som OECD, måler derfor omstillingsevne på feil måte, ifølge ham.

– Målingen er myntet på politikere, og måler ikke hvor omstillingsdyktig befolkningen faktisk er. En nasjon er ikke omstillingsdyktig, men bedriftene og individene er det, mener han.

– Bruk pengene riktig

Haugli mener ikke at staten skal bruke mer penger på omstilling, men at pengene som allerede er der må brukes riktig.

– Utdanningsinstitusjonene må opprette studieplasser vi vet det blir behov for. Vi kan også skape skatteinsentiver for investeringer i innovative vekstbedrifter, og sikre økt og stabil finansiering av næringsklyngene, mener Abelia-direktøren.

Traaseth i Innovasjon Norge mener politikerne må satse på for eksempel en ambisiøs nasjonal eksportstrategi.

– Sammen med norsk næringsliv har vi definert seks mulighetsområder for fremtidig vekst: havrommet, ren energi, bioøkonomi, helse og velferd, smarte samfunn, reiseliv og kreative næringer, sier hun.

– Det offentlige ligger langt etter

IT-gründer Hegerstrøm fortsetter jakten på de riktige hodene, men er enig i at det er mer enn bare mangel på kompetanse som hindrer vekst i Norge.

– Vi selger tjenester til det offentlige helsevesenet, og der ligger de langt etter når det kommer til omstilling. Den kommunale sektoren i Norge er veldig stor, men etterspør i altfor liten grad nye teknologier, påpeker han.

LES OGSÅ:

  1. Les også

    Erna Solberg: «Ingen grunn til at en 55-åring ikke skal lære seg nye duppedingser»

  2. Les også

    Teknologisk helse-hype

  3. Les også

    7 teknologitrender som endrer verden nå

Foto: chat 1

Les mer om

  1. Norge i omstilling
  2. Teknologi
  3. Innovasjon
  4. Innovasjon Norge
  5. NHO
  6. IT og telekom
  7. Arendalsuka