Økonomi

Vind og gass danker ut skitten kullkraft på britiske kjøkken. Det passer perfekt for Statoil.

LONDON (Aftenposten): Norge leverer 40 prosent av gassen som brukes i Storbritannia, og i år åpner Statoil to nye vindkraftverk i landet. Men eksperter frykter Brexit kan utfordre norsk gasseksport.

- Vi vurderte induksjonsovn da vi pusset opp kjøkkenet. Men gass er lettere å kontrollere. Også er det billigere, sier Simon Cruise. Foto: Jeff Gilbert

  • Stine Barstad

– Det er supert at myndighetene satser på å bygge ut mer fornybar energi, men jeg må innrømme at jeg ikke har vurdert å bytte ut gassen, sier Simon Cruise.

Familien i Wimbledon sør i London har nylig pusset opp kjøkkenet og kjøpt seg ny gassovn. Søndag ettermiddag står Cruise over grytene for å koke pasta til døtrene Madeleine og Florence.

Også til oppvarming av hus og vann bruker familien, som 80 prosent av britene gjør, gass. I tillegg har de fått installert en gasspeis i stua.

– Mange bytter til elektriske kokeplater, men jeg synes gassen er lettere å kontrollere. Og gass er mye billigere enn strøm, så det er rett og slett mest økonomisk, sier Simon.

Norsk gass erstatter kull

For første gang i historien fikk britene i fjor mer strøm fra vind enn fra kull. Det viser en fersk rapport fra tenketanken Carbonbrief.org. Mens vind sto for 11,5 prosent av strømproduksjonen i fjor, bidro kull med rekordlave 9,2 prosent.

Britene har satt seg ambisiøse mål om å få ned klimagassutslippene fra den tradisjonelt kulltunge energisektoren. Høyere karbonskatter, kombinert med fall i prisene på både gass og fornybar energi, har ført til massiv nedstengning av kullkraftverk i landet de siste årene.

Britiske kullkraftverk har ikke produsert mindre strøm enn de gjorde i fjor siden 1936. I mars produserte de ikke i det hele tatt, for første gang siden den offentlige energiforsyningen kom på plass i 1882, skriver Carbonbrief.org.

Mesteparten av fallet i kullkraftproduksjonen ble erstattet av økt gasskraftproduksjon – og en økning i vindkraft (se graf under).

Det passer Statoils strategi som hånd i hanske.

– Storbritannia er et veldig viktig marked for oss, særlig på gass-siden. Landet har en klar politikk om å fase ut kull med naturgass som den naturlige erstatteren. Jeg håper at det Storbritannia gjør for å redusere utslippene er noe resten av Europa også tar lærdom av, sa Statoil-sjef Eldar Sætre til Aftenposten under Statoils kapitalmarkedsdag i London tirsdag.

  • Siden Statoil ble børsnotert i 2001, har selskapet skuffet inn milliarder til statskassen. Nå har milliardmaskinen stanset
  • Les Ola Storeng: Vi bør alle gråte med Statoil. Det er skatteinntektene som forsvinner

Statoil har de tre siste årene økt eksporten av gass til England, ettersom landets egen gassproduksjon går ned, samtidig som forbruket går motsatt vei.

I 2016 gikk en fjerdedel av all gassen Statoil produserte i rør over til Storbritannia.

Snart på nett med vindpark

Samtidig satser selskapet stort på vindkraft. Mens Simon Cruise står på kjøkkenet og koker pasta, jobber et skip med å montere vindturbiner til mastene på selskapets nye, store vindpark utenfor kysten av Storbritannia.

Feltet Dudgeon skal levere strøm til over 400.000 britiske husstander, og er i rute til å åpne i løpet av høsten – 250 millioner dollar under budsjett.

– Så langt har vi montert 5–10 turbiner. Den første kobles snart til strømnettet, sier Statoils fornybarsjef, Irene Rummelhoff.

Rundt samme tid vil Statoil åpne verdens første flytende vindmøllepark, Hywind utenfor kysten av Skottland. Litt lenger frem kommer vindparken Doggerbank, som skal levere strøm til 5 millioner britiske husstander.

Britiske myndigheter tilbyr såkalte differansekontrakter som sikrer en stabil pris til produsenter av fornybar kraft. Statoil planlegger å legge inn bud på vegne av Dudgeon i en av de neste kontraktsrundene, der den første er varslet i løpet av våren.

Installasjonsfartøyet Sea Challenger er i full gang med å installere vindturbiner på feltet Dudgeon utenfor kysten av Norfolk i Storbritannia.

Mindre gass - til høyere pris?

Selv om Storbritannia produserer stadig mer vind- og solkraft, er landet fortsatt svært avhengig av gassimport til varme- og kraftproduksjon. Eksperter frykter Theresa Mays beslutning om å gå for en «hard Brexit» vil påvirke både gassleveransene og strømprisene.

Doktor Thierry Bros ved Oxford Institute for Energy Studies sier Storbritannias gassavtaler både med EU og Norge må forhandles på nytt.

– Dette kan få mange utfall. Men min gjetning er at Storbritannia vil eksportere mindre gass til kontinentet, og at Norge dermed vil eksportere mindre gass til Storbritannia på en årlig basis, sier han.

Han viser til at selv om Storbritannias gassproduksjon går ned og importerer mye gass, eksporterer landet fortsatt gass til EU. Men selv om landet holder tilbake egen eksport, vil det fortsatt trolig trenge noe gass fra Norge.

– Norge kan ende opp som et lager for britisk gass, og eksportere mer gass om vinteren til en høyere pris, sier han.

– Ikke gitt at importen øker

– Storbritannia har økt bruken av gass de siste årene. Tror du økningen vil fortsette fremover?

– Gassetterspørselen økte i fjor ved å skyve ut kull fra kraftproduksjonen. Men det er ingen garanti for fortsatt vekst for gass i Storbritannia fremover. Det avhenger blant annet av CO₂-avgifter og hvor mye ny atomkraft som bygges, sier han.

Statoil-sjef Eldar Sætre sier han tror det vil være et enda større behov for gass i Storbritannia ettersom utskiftningen av kull fortsetter.

– Vi har gass å selge til Storbritannia. Hvis de ønsker å kjøpe mer gass fra Norge, har vi fleksibilitet til det, sier han.

Tror Brexit vil koste

De fallende olje- og gassprisene har gjort at strøm- og gassregningen til familien i Wimbledon har krympet det siste året. Det samme har Simon Curise sine hyppige bytter av kraftleverandør for å sikre seg de beste avtalene.

– Nå betaler vi rundt 65 pund i måneden. Med det forrige selskapet var det rundt 115, sier han.

Flere kraftselskaper har de siste månedene varslet at de setter opp prisene som følge av Brexit. Cruise er imidlertid ikke bekymret for strøm- og gassregningen.

– Jeg vil ikke si det bekymrer meg spesielt, men det er generelt mye å bekymre seg over med Brexit. Alle økonomer er for eksempel enige om at vi må regne med høyere levekostnader, og folk venter at prisene på omtrent alt vil øke, sier han.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Fornybar energi
  2. Vindkraft
  3. Energi

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    De 67 vindmøllene er høyere enn Oslo Plaza. De nye blir dobbelt så store.

  2. ØKONOMI

    Norske selskaper bygger enorme havvindparker i utlandet. Men i Norge skjer det lite.

  3. NORGE

    Statoil vil bygge verdens største vindmøllepark til havs

  4. ØKONOMI

    Statoil skryter av sin grønne satsing – men bruker mer enn 95 prosent av investeringene på olje og gass

  5. ØKONOMI

    Første juledag fikk danskene betalt for å bruke strøm

  6. KRONIKK

    Hvem gjør mest for klimaet, Knausgård?