Økonomi

Regjeringen vil ha slutt på norske «badestudier»

  • Eirik H. Winsnes
    Utviklingsredaktør

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil stramme inn på muligheten for å ta ordinær norsk utdanning ved eksotiske destinasjoner. - God internasjonalisering er å ta et semester eller en grad ved en utenlandsk institusjon og bli kjent med en ny kultur. Ikke å ta et semester med norsk innhold på en eksotisk badedestinasjon, sier han. Stein J Bjørge

  • Disse studiene kan ikke begrunnes med kvalitet, ikke med god internasjonalisering og det er heller ikke god bruk av skattebetalernes penger. Derfor må vi nå sette ned foten slik at dette ikke brer seg videre, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Han varsler nå en kraftig innstramming i muligheten som norske høyskoler og universiteter i dag har til å tilby norske studier, gjennomført av kommersielle aktører, på ulike eksotiske destinasjoner rundt omkring i verden. Det er i dag i overkant av 1000 studenter på slike studier.

— Det er neppe en naturlig oppgave for norske statlige høyskoler å tilby ordinære utdanninger for norske studenter på eksotiske destinasjoner. Jeg mener disse avtalene og studiene har fått utvikle seg alt for lenge uten noen kritisk gjennomgang, sier han, og legger til at han ikke mener det er god internasjonalisering «å ta et semester med norsk innhold på en eksotisk badedestinasjon».

«Vitenskap, menneske og samfunn», «vintersport og frikjøring», «sommeridretter», «fysisk aktivitet og helse», samt utdanning for å bli personlig trener er noen av emnene norske studenter kan gjennomføre ved destinasjoner som Bali, Brasil, Sør Afrika og Alpene.

— Det er helt sikkert at vi kommer til å pålegge høyskolene å avvikle mange av disse studiene. Jeg er sterkt i tvil om den faglige kvaliteten er god nok og jeg har svært vanskelig for å se den faglige relevansen ved en rekke av disse studiene, sier Røe Isaksen.

- Faglig motivert

Det er i dag minst seks norske høyskoler som tilbyr slike studier i utlandet gjennom samarbeid med en kommersiell aktør. Det er høyskolene som har det faglige ansvaret for studietilbudene og tildeler vitnemål etter avlagt eksamen. De kommersielle aktørene står for det praktiske opplegget på studiestedet.

På grunn av avtalene med de norske høyskolene får studentene også stipend og lån fra Lånekassen, slik ordinære studenter i Norge får. Flere av høyskolene får også statlig støtte for studiepoengene som produseres ved disse studiene.

I Telemark, Ålesund og Sogn og Fjordane har høyskolene imidlertid allerede sagt opp sine avtaler med Gateway College.

— Vi ønsker å bruke ressursene på internasjonalisering i ordets rette forstand. Samarbeidet med Gateway College har i stor grad vært rent forretningsmessig. For oss ligger det ingen dramatikk i de nye signalene fra departementet, sier rektor ved Høgskolen i Telemark, Kristian Bogen.

Høyskolene i Nesna, Gjøvik og Hedmark har til sammen 570 studenter på denne typen studier dette vårsemesteret. De blir nå høyst sannsynlig tvunget til å avvikle dette studietilbudet.

— Vi må bare ta dette til etterretning. Vi har ikke fått økonomisk støtte for disse studentene, for oss har dette vært faglig motivert, sier rektor ved Høgskolen i Hedmark, Lise Iversen Kulbrandstad.

Vil respektere avtaler

Kunnskapsministeren varsler at departementet etter en kritisk gjennomgang av avtalene vil diskutere dem i møter med utdanningsinstitusjonene til høsten.

— Det skal faglig tungtveiende grunner til for at de skal få fortsette, sier Røe Isaksen.

- Hva med de studentene som har søkt og planlagt for dette til høsten?

— De vil kunne gjennomføre som planlagt. Vi må respektere de avtalene og kontraktene som er inngått. Vi må finne en praktisk måte å avvikle dette på, sier han.

- Mener du utdanning innen skikjøring og personlig trening ikke er relevante for dagens arbeidsmarked?

— Jeg kan ikke gå inn i hvert enkelt studietilbud og institusjonene skal få sjansen til å argumentere for studier de mener er av faglig høy kvalitet og relevans. Men utgangspunktet vårt er å få slutt på dette, slik at vi heller kan bruke ressursene på reell internasjonalisering, sier Røe Isaksen.


— Jeg har aldri pugget så mye som på Bali

— Det er veldig synd om dette ikke blir mulig for flere. Jeg opplevde dette som veldig seriøst, sier Marthe Løfshus (20).

Hun var fire måneder på Bali mot slutten av 2013 for å bli personlig trener. Undervisningen ble gitt av Active Education, men hun var

Marthe Løfshus sier oppholdet på Bali ga henne ny motivasjon til å studere videre.

tatt opp som student ved Høgskolen i Hedmark.

— Det er alltid noen som velger å ikke jobbe hardt, men det er det samme om det er i Bali eller i Trondheim, sier Løfshus, som selv kommer fra Berkåk i Sør-Trøndelag.

Hun har jobbet som personlig trener og gymlærer etter oppholdet på Bali, og synes derfor hun har hatt utbytte av studiene.

— Man lærer også mye om seg selv og en annen kultur, sier Løfshus, som tenker å begynne på lærerskolen i Trondheim til høsten.

— Jeg skal ta mer idrett så jeg kan jobbe som gymlærer, sier hun.

  1. Les også

    Studenter forsvinner fra campus

  2. Les også

    «Hos oss blir du ikke borte i mengden»

  3. Les også

    Han er blitt søkkrik på Bali-studenter

  4. Les også

    – Mange tilbud gir dårligere kvalitet

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KARRIERE

    Elisabeth og Fanny studerer nøyaktig det samme. Men Fanny betaler 200.000 kroner mer.

  2. ØKONOMI

    Selskaper kappes om Ellie og Alexandras kompetanse

  3. ØKONOMI

    – Fremtidens sykepleier skal være en krysning av ingeniør og helsearbeider

  4. POLITIKK

    Vil øke antall studieplasser med 4000 i år

  5. ØKONOMI

    Studentene skyr denne krisebransjen

  6. NORGE

    Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte