DNB-redegjørelsen: Konsernrevisjonen ble varslet om skatteparadiser, men undersøkte ikke
Her er hovedfunnene i DNBs 13 siders lange redegjørelse om selskaper i skatteparadiser.
Det har stormet rundt DNB etter avsløringene Aftenposten har presentert om storbanken for en drøy uke siden. Rune Bjerke la mandag ettermiddag frem en 13 siders lang rapport om etablering av selskaper i skatteparadiser for kunder via DNB Luxembourg.
— Dette ligger utenfor hva en bank skal drive med, sa Bjerke på pressekonferansen.
Rapporten kan leses i sin helhet her.
Brudd på interne retningslinjer
Hovedfunnene i rapporten oppsummeres slik:
• DNB Luxembourg utarbeidet i 2005 en forretnings- og strategiplan som blant annet åpnet for å legge til rette for at kunder kunne opprette selskaper i lavskattland.
• At datterbanken i Luxembourg la til rette for etablering av selskaper i skatteparadiser har ikke vært behandlet av konsernledelsen i DNB, og heller ikke i DNB-styrene.
• Å legge til rette for denne type tjenester ble ikke ansett som kontroversielt av den lokale ledelsen i DNB Luxembourg. «DNB Luxembourg har opplyst at dette var vanlig praksis blant banker i Luxembourg», heter det i rapporten.
• Etablering av tjenestetilbudet utgjorde brudd på interne retningslinjer i DNB. Dette skulle blant annet vært godkjent av banken i Norge. DNB understreker at etableringen var lovlig.
• Det er også avdekket brudd på interne retningslinjer for internrevisjon. «Undersøkelsene gir et klart bilde av at internrevisjonen i DNB Luxembourg ikke fungerte i perioden 2005 til 2008», står det å lese i redegjørelsen.
Les leserinnlegget:
Panamalekkasjene bør fungere som en vekker for de fleste organisasjoner. Hvordan kunne lekkasjen skje?
Internrevisor laget skattepakkene
Internrevisoren i Luxembourg var den som fikk oppgaven med å legge til rette for selskapene i skatteparadisene.
Det var også han som etablerte kontakten med advokatselskapet Mossack Fonseca i Panama. Internrevisoren, som hadde 15 prosent stilling som konsulent for Luxembourg-ledelsen og 85 prosent som revisor, jobbet på denne måten mellom 2005 og frem til han sluttet i 2008.
«Dette innebar at internrevisor satte opp og implementerte tjenesten i egenskap av konsulent og deretter reviderte den i egenskap av internrevisor», står det i redegjørelsen.
At internrevisoren også hadde en konsulentrolle overfor ledelsen «innebar en betydelig svekkelse av internrevisors uavhengighet», heter det i redegjørelsen.
Konsernrevisjon fikk vite, men undersøkte ikke
Selv om konsernledelsen ikke ble informert om etablering av selskaper i skatteparadiser, fremgår det av redegjørelsen at den norske konsernrevisjonen flere ganger fikk informasjon om at DNB Luxembourg tilbød etablering av selskaper i skatteparadiser.
Undersøkelsene «viser at Konsernrevisjonen i Norge ved flere anledninger fikk dokumenter med informasjon om at etablering av selskaper i lavskatteland var en del av DNB Luxembourgs tjenestetilbud. Disse opplysningene foranlediget ikke nærmere undersøkelser fra Konsernrevisjonen», heter det i redegjørelsen.
DNB-sjef Rune Bjerke, som ikke berørte dette punktet under sin fremlegging,
har tidligere sagt
:
— Dette har gått under radaren på styret, konsernledelsen og internrevisjon. Det burde det ikke ha gjort, men faktum er at det har gjort det.
Aftenposten mener:
Panama Papers må føre til endringer
Ansatt fikk sparken
I rapporten fremgår det også at én ansatt i 2008 hadde foreslått for en norsk kunde å ikke rapportere en av sine bankkontoer til norske skattemyndigheter.
Dette ble kjent for ledelsen i DNB Luxembourg, som gikk til oppsigelse av vedkommende.
