Økonomi

Christian Ringnes: En skikkelig, sjenert mann

Før han kunne fungere som forretningsmann, måtte han lære seg å snakke med andre mennesker.

- Jeg var så sjenert at det var umulig for meg å snakke normalt med folk jeg ikke kjente, forteller Ringnes. Han brukte flere år på å lære seg kodene. Her er han inni skulpturen Indre rom VI – Livsløpet, av Per Inge Bjørlo.
  • Jeanette Sjøberg
  • David Bach

I raske kliv baner Ringnes seg vei gjennom Ekebergskogen. På vei til en skulptur, med kjeften full av kunstfaglige uttrykk, formidlet med latter i røsten, i et forrykende tempo. En gruppe fra Regjeringsadvokaten har bedt om omvisning blant kvinnekroppene i skogen. Kunstsamlingen i åssiden sør for Oslo S har gitt Ringnes mer trøbbel enn han noensinne hadde forestilt seg.

Nøyaktig ett år etter åpningen møtes kunstelskeren av besøkende som klapper, som tar selfies sammen med ham, nikker vennlig og tar ham i hånden for å takke. En million har vært innom parken.

— Det er en glede å kunne gi. Det er ren egoisme, sier Ringnes selv.

350 millioner kroner har gått med så langt. Fra egen lomme. Også tidligere har han gitt bort statuer og utsmykninger.

— Men før du kan begynne å gi bort ting, må du sørge for å ha skaffet deg en basisformue, sier han.

Skilpadde-salg

Basisformuen han snakker om, er i dag på rundt 2,5 milliarder kroner, i hovedsak gjennom selskapene Eiendomsspar og Victoria Eiendom. Og selv om han ble født med familiært gullstøv i håret som bryggeriarving, mener Ringnes at han ikke kom gratis til det.

— Jeg hadde ikke råd til stort da jeg vokste opp. Min far var jo ikke dum ... Han sa at det ikke var mye penger i kassen. Og det stemte. Han var ingen rik mann da han var ung. Hans store løft var å kjøpe hus til familien.

Oldefar var bryggerigründer. Far startet med import av lastebiler. Christian junior skjønte tidlig at det var mulig å gjøre seg rik på smarte investeringer.

— Det var en skilpadde som lærte meg kunsten å tjene penger.

- Ja?

— Min søster hadde en tøyskilpadde som vi begge var veldig glad i. Hun var syv år eldre enn meg, og trengte penger til fest i helgene. Fredag kom hun til meg, som var mye flinkere til å spare enn henne, og tilbød meg skilpadden for 5 kroner. Når mandagen kom, angret hun selvsagt. Da hadde prisen gått opp til 10 kroner. Jeg tror jeg kjøpte og solgte den skilpadden 20 ganger på ett år.

- Din første bedrift var et foretak som egnet seg best i en mørk kjeller?

— Ja, det var ikke helt på riktig side av loven.

Pornofilmer ble kjøpt inn i Sverige, og for å få tilgang til å se dem – i kjelleren på det Ringneske hjem – måtte man kjøpe en andel i firmaet. Brennevin-salg foregikk på samme måte. «Firmaene» fikk navnet Porr-Ring og Brenn-Ring.

Du skal være kjapp til bens for å følge Ringnes på en av hans omvisninger. Denne gangen er det en gruppe fra Regjeringsadvokaten som prøver å holde følge. Også på eiendomsmarkedet har tempoet vært høyt.

— Klassisk vestkant-oppvekst, med andre ord?

— Vestkanten var helt annerledes da, mye mer lokal og lukket. Da mine barn var 16, dro de til byen. Vi var bare i nærområdet. Der gikk vi rundt fra hus til hus og håpet på å bli invitert inn på fest. De av oss som ikke var så populære, måtte finne noen lure måter å bli invitert på.

- Var du upopulær?

— Jeg vil ikke si upopulær, men jeg var veldig sjenert og derfor ikke veldig synlig, ikke interessant, ikke særlig hot. Det var lite morsomt. Jeg lærte meg å ikke være så flau.

- Hvordan?

— Jeg har måttet lære meg å samtale.

Hvis jeg skulle få et godt liv, måtte jeg lære meg å være mindre sjenert.

- Det er vanskelig å tro deg når du sier det.

— Jeg studerte folk som klarte å snakke med andre. Jeg så på kroppsspråket deres. Lyttet til hvordan de bygde opp en samtale. Slik ble jeg i stand til å fungere som forretningsmann. Hvis jeg skulle få et godt liv, måtte jeg lære meg å være mindre sjenert. Jeg tok etter de som fikset det, lyttet til hvordan de snakket, så hvordan de beveget seg og hva de gjorde i møte med andre mennesker.

Måtte lede

Hans mor mente Christian var en skjør plante som måtte ha vann og ro for å vokse seg sterk. Den skjøre planten festet seg gjennom studier i Sveits på 1970-tallet. Korttidshukommelsen – evnen til å pugge – er en av Ringnes' sterke sider, og skal ha skaffet ham toppkarakterer og derved adgang til Harvard. Ved utgangen av studiet ble unge Ringnes testet for å stake ut en vei videre. Svaret var at han burde drive et begravelsesbyrå.

— Forklaringen var at jeg var en type som likte oversiktlige businesser der oppdraget var meningsfullt, og der man var sin egen herre. «You cannot not lead», var beskjeden.

Så ble han McKinsey-konsulent i København.

Forutså kollapsen

I 1984 lå kvadratmeterprisene på leiligheter i Oslo på rundt 4000 kroner. Det året fant Christian Ringnes sin plass i Eiendomsspar. Han er blitt værende, er blitt eier og har sett leilighetsprisene stige til vers. 2013-snittprisen nærmer seg ti ganger så høy som da han startet.

Ringnes er blitt en ganske stor fisk i dammen med en fjorårsomsetning på over 2 milliarder kroner. Tall fra SSB viser at hele den norske eiendomsnæringen i 2012 omsatte for 130 milliarder, en vekst på nær 9 prosent fra året før.

Ringnes tror ikke veksten vil fortsette i samme takt de neste 30 årene.

— Eiendom har vært et bra sted å være. Rentenivået har vært på vår side, folk har fortsatt å kjøpe eiendom. Jeg vet ingen annen industri som har fått lov til å beholde realinntektene sine når deres viktigste kostnad er redusert med tre fjerdedeler. Nå har renten falt så mye at den ikke kan falle stort mer. Eiendom har i mange år vært det trygge alternativet, og det kommer til å fortsette, men det meste av prisstigningseffekten er tatt ut. Vi kan regne med 5 prosent avkastning nå, og det er langt lavere enn før. Dét igjen påvirker investeringene. Det blir ikke så fett fremover. Jeg tror arbeidskraft kan bli relativt sett mer verdt og eiendom mindre.

I 1991 ble Christian Ringnes intervjuet i Aftenposten om utviklingen av hotelldrift ved Oslo S. Mantraet har alltid vært «ikke mer enn 200 meter fra Slottet eller Oslo S». Her sammen med Unni Øvereng i Eiendomsspar.

— Forutsetningen de siste 30 årene har vært like for alle i bransjen. Likevel er det ikke alle som lykkes?

— Du må nok være litt flink også. Du må ta risiko, men ikke for mye. Du må gjøre noen smarte valg. Tar du stor risiko, kan du bli veldig rik hvis markedet går med deg og du kan gå konkurs hvis markedet går imot deg. Det var det som skjedde i 1992, da vi hadde den store bankkrisen som nesten ingen husker nå. Da røk mange av de store eiendomsselskapene over ende, særlig de som hadde mange byggeprosjekter på gang.

Rundt oss var verden svimeslått, mens vi kunne gå ut og handle.

- Du hadde tvert imot solgt deg ut av en rekke eiendommer i de tre årene før krisen kom. Hva så du som andre ikke så?

— Jeg har lært meg å bli analytisk. Det er det man lærer hos McKinsey og på Harvard Business School. Timing er kjempeviktig. Markedet er av natur syklisk og går opp og ned. Du kan vite hva som kommer hvis du følger godt med. Ser du hvordan det ligger an på tilbudssiden og klarer å se når tilbudene blir for mange, har du løst halvparten av regnestykket. Da det sprakk i 1992 hadde vi ekstremt mye penger. Rundt oss var verden svimeslått, mens vi kunne gå ut og handle.

- Du har gjort noen skikkelige bommerter også?

— Ja, for eiendom handler også om den enkelte deal, og se noe som andre ikke ser. Enkelte ganger ser du riktig, andre ganger går du på trynet. Det var veldig riktig å kjøpe Ekebergrestauranten. Prosjektet bar i utgangspunktet preg av litt «Mor Godhjerta». Vi trodde inntektene knapt ville dekke rentene. Nå har vi mer enn nedbetalt hele investeringen. Så blir man høy og mørk og kjøper Folketeateret, og tror at det samme skal skje der. Det gjør det ikke. Når vi gjør slike feil, krever det mye av oss i etterkant. Vi må rett og slett jobbe mye hardere.

Folketeateret ble ikke en av Ringnes umiddelbare inntektssuksesser. Mange stusset også over valget av skulptur. Marc Quinn's <i>Sphinx</i>, en modell av Kate Moss, pryder fortsatt kvartalet.

— Er det du som da gjør grovarbeidet?

— Nei, jeg er ikke i stand til å jobbe hardt på den måten. Jeg kan være flink til å orkestrere, men er ikke den som gjør jobben. Jeg er dirigent og største eier.

Jeg er ikke den klassiske vaffel-lederen. Kos og hygge er ikke så viktig for meg.

- Hvordan er du som leder?

— Jeg er ikke den klassiske vaffel-lederen. Kos og hygge er ikke så viktig for meg. Folk under meg vet hva de skal gjøre, men jeg er ikke god til å følge opp. Jeg er ikke flink til å være kosehyggelig og dessuten er jeg mye borte. Jeg lar folk svømme eller synke.

Fornyer ikke alle kontrakter

Det har buldret rundt den sjenerte buldrebassen flere ganger. Mange mente Vinkelgården på Majorstuen gikk fra å være vennlig byplass til kjølig bankområde, da DNB åpnet en av sine hovedfilialer der i fjor. Nylig kjøpte Ringnes naboen til Grand Hotel. Der er leietakerne engstelige for hva som skjer når kontraktene løper ut.

Jeg er litt hopp og sprett. Leken. Og da tror jeg ikke man blir kynisk.

- Er du kynisk?

— Nei. Jeg er litt hopp og sprett. Leken. Og da tror jeg ikke man blir kynisk. Jeg er blitt livserfaren, og det ligger vel en slags kynisme i det. Jeg prøver å være en god borger, men noen ganger er det ikke riktig ikke å utnytte det potensialet som ligger i en eiendom. Det er lite fristende å fornye leiekontrakten med den frisøren som har vært der i førti år, men som betaler en fjerdedel av det som egentlig er leieprisen. Jeg mener den frisøren bør være glad for å ha fått lav leie lenge, men at det er uansvarlig å fornye kontrakten på samme nivå. Hvis det er kynisme, så er jeg også kynisk. Alle manns venn er ingen manns venn.

- Du har laget en hel park for etterslekten. Er du en skrytepave?

— Du har ikke noe å skryte av i næringslivet hvis du ikke tjener penger. Men skrytepave? Det må andre definere ...

Ute er parken full av folk. Fredagsstemning. Latter. Barn i trærne. Statuer kaster lange skygger og skaper naturlige kunstinstallasjoner for de skuelystne. Ringnes vandrer rundt med en kongelig aura rundt seg. Silkeskjerfet er korrekt knyttet. Jålete, ja, det har han hørt før. Men skrytepave?

— Den så jeg ikke komme, du. Du satte meg på plass der.

Var det et sjenert blikk bak det selvsikre og verdensvante? Absolutt.

afp000775047-UIEbOQGzg1.jpg

— Fortsatt mulig å tjene gode penger på eiendom

Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret mener Ringnes har en defensiv holdning til fremtidens eiendomsmarked.

Ringnes mener avkastningen på eiendom kommer til å bli dårligere.

— Selv om det ikke forventes at norsk økonomi skal utvikle seg i samme eventyrlige tempo som de siste 30 årene, vil det fremdeles være gode penger å tjene på eiendomsinvestering. Men de modne eplene henger ikke ytterst på grenen. Det kreves litt mer tankekraft og risikovilje enn tidligere, sier Øye i Prognosesenteret.

Fortsatt sentralisering, urbanisering, befolkningsvekst og nybygging vil sammen med fortsatt vekst i norsk økonomi gi grobunn for lønnsomme eiendomsinvesteringer, mener Øye.

— Det finnes mye underutvikling innen byutvikling, som gir mange muligheter fremover. Jeg tror eiendomsbransjen vil profesjonaliseres og konseptualiseres ytterligere. Det er mange nisjer som er underutviklet, sier han.

Som eksempler nevner Øye luksushandel, eiendomsutvikling i forbindelse med turisme, og nye hotellkonsepter.

— Byutvikling kommer til å oppleve en renessanse, bort fra gigantiske kjøpesentra utenfor bykjernene. Se bare hva som har skjedd med utviklingen i Drammen de siste årene. Vi vil se flere slike eksempler. Her er det bare å ta for seg mulighetene for utvikling i by for by, sier Øye.

veslemoy.ostrem@aftenposten.no