Økonomi

DNB-sjef Rune Bjerke lovet i 2007 å «gå gjennom alle rutiner» ved Luxembourg-virksomheten

En styreprotokoll som Aftenposten har fått tilgang til, viser at DNB-sjef Rune Bjerke i 2007 ville til bunns i bankens virksomhet i Luxembourg.

Rune Bjerke, konsernsjef i DNB, fremholder at han ikke visste at datterbanken i Luxembourg hjalp sine kunder å opprette selskaper i skatteparadis. Foto: Dan P. Neegaard

  • Per Kristian Aale
  • Alf Ole Ask
    Journalist

Gjennom dokumentlekkasjen Panama Papers avslørte Aftenposten i april i år hvordan DNB Luxembourg i årene 2006 til 2010 hjalp sine kunder å opprette selskaper i skatteparadiset Seychellene.

Aftenposten har fått tilgang til en styreprotokoll fra 11. september 2007 som viser at konsernsjef Rune Bjerke da ville undersøke virksomheten i datterbanken i Luxembourg.

I styreprotokollen fra DNB heter det at «vi vil gå gjennom alle rutiner ved Luxembourg-virksomheten».

Bjerke har gjentatte ganger siden avsløringen i april gjort det klart at det var feil av banken å tilby selskaper i skatteparadis til sine kunder.

DNB vil ikke svare på hvorfor Bjerke ikke fikk vite om praksisen i 2007 dersom alle rutinene i Luxembourg ble undersøkt. De vil heller ikke gå inn på hvem som gjorde gjennomgangen eller hvordan denne ble gjort.

Les DNBs tilsvar lenger ned i saken.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Kritikk fra finansminister førte til gjennomgang

Bakgrunnen for gjennomgangen i 2007 var daværende finansminister Kristin Halvorsens kritikk om at DNB Luxembourg annonserte med at banken var underlagt «strenge regler om banksekretesse», noe hun mente var å oppfordre til skattesnusk.

Dette ble et oppslag i NRK Dagsrevyen i august 2007, og måneden etter orienterte Bjerke styret om saken. Aftenposten har fått tilgang på et utdrag fra styreprotokollen fra 11. september 2007. Der står følgende:

«Medieoppslag knyttet til DnB NORs virksomhet i Luxembourg

Fredag 24. august 2007 gikk finansministeren ut mot våre nettsider knyttet til vår virksomhet i Lux. Der var det formuleringer som kunne oppfattes dithen at det ble oppfordret til skatteunndragelse, da det var linker til banksekretesser. Dette førte til at vi omgående fjernet dokumentet fra hjemmesiden. Det var også direkte kontakt med ledelsen i Kredittilsynet som også var kontaktet i sakens anledning.»

Videre heter det i protokollen:

  • Les også: Konserndirektør kjente til skatteparadisselskapene

– Styreprotokollen viser at Bjerke burde ha visst

Bjerke har opplyst at han først fikk vite om datterbankens skatteparadis-virksomhet da Aftenposten tok kontakt før påske i år. Advokatfirmaet Hjort, som har gransket saken, har konkludert med at Bjerke ikke hadde noen mulighet til å vite om saken fordi de underordnede, deriblant en konserndirektør, ikke vidererapporterte dette til Bjerke.

Førsteamanuensis Iver Bragelien ved Norges Handelshøyskole (NHH) mener at styreprotokollen viser at Bjerke burde ha kjent til postboksselskapene på Seychellene.

Bragelien sier det ikke er godt nok at DNB-sjefen unnskylder seg med at han ikke visste. Konsernsjefen burde ha visst, mener Bragelien, enten ved aktivt å oppsøke informasjonen selv eller få informasjon fra de ansatte.

– Denne styreprotokollen viser at Bjerke sa til styret at han ville gjennomgå alle rutiner i Luxembourg. Dette bidrar til ytterligere å sette spørsmålstegn ved hvorfor han ikke undersøkte hva denne avdelingen drev med, sier Bragelien.

Advokatfirmaet Hjort, som har gjennomgått tusenvis av dokumenter i granskingen, sier de også har vurdert den ovennevnte styreprotokollen.

– Vi er kjent med styreprotokollen og har tatt hensyn til den i våre vurderinger. Ut over dette ser vi det ikke som riktig av oss å kommentere rapporten, skriver advokat Kristin Veierød hos Hjort. Hun ledet granskingen.

Les også

Stortingspolitikere om ny DNB-avsløring: «Oppsiktsvekkende» og «alvorlig»

Aftenposten har bedt om intervju med Rune Bjerke, men forespørselen ble avvist. DNB har fått tilsendt flere spørsmål, blant annet dette:

– Vil ikke en «gjennomgang av alle rutiner ved virksomheten i Luxemburg» innebære en evaluering også av produktene som ble solgt – ikke bare markedsføringen av disse?

Dette har DNB ikke svart på.

Endret rutiner, fortsatte med Seychellene-selskaper

Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB bekrefter at banken gjorde mer enn bare å endre markedsføringen av Luxembourg-bankens tjenester.

Han har sendt denne kommentaren på e-post:

«Det er helt riktig at styret fikk en muntlig orientering av konsernsjefen etter Halvorsens utspill, slik Hjorts rapport viser. Styret fikk da kvittert ut at DNB Luxembourg hadde gjennomført de endringene i markedsføringen Kredittilsynet ba om.

En konsekvens av gjennomgangen konsernsjefen refererte til var dessuten at rutinen for kontoåpning ble endret, slik at kundene måtte bekrefte at de hadde lest og forstått forpliktelsene de hadde overfor skattemyndighetene. I tillegg startet man som følge av gjennomgangen arbeidet med å lage ferdigutfylte vedlegg til selvangivelsen for å gjøre kundenes skatterapportering enklere. Som vår redegjørelse fra april omtaler, fikk styret senere kopi av styreprotokollen fra DNB Luxembourg hvor det fremgår hvilke tiltak som var iverksatt ved Luxembourg-kontoret etter denne saken.

Hjort har hatt full innsikt i alle relevante dokumenter, og har også intervjuet alle involverte om denne saken. De har ikke funnet noe kritikkverdig ved DNBs håndtering av saken dere spør om nå. Hjort har gjennomgått tusenvis av dokumenter de siste månedene, og der hvor det er funnet kritikkverdige forhold, er det beskrevet i rapporten. Det er ikke tilfelle for styreprotokollen dere spør om.»

Tidligere styrelder i DNB bekrefter

Olav Hytta var styreleder i DNB i 2007. Han bekrefter at styret ble orientert om at datterbanken i Luxembourg skulle gjennomgås.

– Administrasjonen gjorde så vidt jeg husker noen mindre endringer i forretningsvilkårene i DNB Luxembourg. Som styreleder hadde jeg altså ingen ting å utsette på konsernsjefens og administrasjonens behandling av denne saken, sier Hytta.

Les mer om

  1. Panama Papers
  2. Panama papers
  3. Luxembourg
  4. DNB
  5. Rune Bjerke
  6. Seychellene
  7. Skatteparadis