SSB spår gode lønnsoppgjør og høy stemning på kjøpesenteret

Det er pay-back-time for LO og lønnsmottagerne. Etter mange magre lønnsoppgjør, spår Statistisk sentralbyrå rausere lønnsoppgjør og økt kjøpekraft i flere år fremover.

«Oppturen i norsk økonomi snart over».

Slik er overskriften når Statistisk sentralbyrå (SSB) oppsummerer utsiktene til 2022. Dette kan høres ut som en trist melding rett før julehøytiden.

Men nei, det stemmer ikke. Det betyr bare at farten i fastlandsøkonomien demper seg og legger seg pent på fartsgrensen. Veksten blir som i den langsiktige trenden.

Dette betyr ikke magrere tider for lønnstagere og forbrukere. Tvert imot:

• Veksten i kjøpekraften i en årslønn vil i år og hvert år til 2022 bli den høyeste siden oljeprisfallet for drøyt fem års siden.
• Veksten i det private forbruket vil ta seg opp fra neste år. I 2021 og 2022 blir forbruksveksten den høyeste siden 2015.

Oppsummert: De som synes privatøkonomien har vært ok etter oljeprisfallet i 2014, vil få det mer enn ok det neste tre årene.

Torsdag la SSB frem nye prognoser til 2022.

Bedre lønnsoppgjør i vente

Forsker Thomas von Brasch i SSB sier høyere lønnsvekst følger av at lønnstagerne har hatt noen relativt magre år bak seg.

– Motstykket til de magre årene bak oss er at lønnsveksten nå tar seg opp i bedre tider for norsk industri. Denne næringen er frontfaget, og lønnsomheten her legger i stor grad føringen for lønnsveksten i hele økonomien, sier han.

Den gode lønnsveksten startet allerede i år. I år og alle de tre kommende årene til 2022 spår SSB at lønnstilleggene blir de høyeste siden gullårene frem til 2013.

Når sentralbanksjef Øystein Olsen passer på at prisveksten holder seg rundt målet på 2 prosent, betyr det en vekst i kjøpekraften på godt over 1 prosent i år og det tre neste årene. Dette er markert over årene etter oljeprisfallet.

Men den uregjerlige, værstyrte strømprisen kan igjen spille prognosemakerne et puss og drive opp prisveksten.

Trangere på kjøpesenteret

Høyere vekst i kjøpekraften betyr høyere vekst i forbruket, gitt at sparingen er omtrent som før.

I 2021 og 2022 vil forbruksveksten bli betydelig høyere enn i år.

– Men lavere vekst i boligprisene vil dempe formuesveksten. Dette vil dra i motsatt retning og dempe veksten i forbruket, sier von Brasch.

De elleville årene 2010–2017 i boligmarkedet gjorde at folk stadig følte seg rikere. Dermed slapp de seg enda litt mer løs i pengebruken.

De tidene er nå over. SSB spår at boligprisen grovt regnet vil stige med drøyt 2 prosent de kommende årene, det vil si omtrent i takt med alle andre priser.

Renten blir uendret

Den bedrede lønnsveksten kunne fort blitt spist opp av renteøkninger, avhengig av gjeldsbyrden den enkelte har.

Men SSB spår det samme som Norges Bank: Det er lite sannsynlig med renteøkninger. Dermed legger gjennomsnittlig boligrente seg rolig rundt 3,5 prosent de neste tre årene.

Det ligger an til enda flere år med det økonomene kaller «unormalt» lav rente.

– Renten i Norge er unormalt lav fordi den er unormalt lav i utlandet. Den er unormalt lav i utlandet fordi økonomien går dårlig der, sier von Brasch.

I den åpne norske økonomien har Norges Bank begrenset handlingsrom til å sette renten annerledes enn utlandet.

Oljeinvesteringene vil falle

Særlig vestlendingene har nok det kraftige fallet i oljeinvesteringene 2013–2017 friskt i minnet. Rundt 50.000 mistet jobben, men ledigheten steg mye mindre. Mange fikk seg andre jobber.

I år ligger det an til at veksten i oljeinvesteringene blir hele 15 prosent, og det blir litt vekst også neste år. Det er gode tider på Vestlandet.

Så faller investeringene mye igjen. Leverandørnæringene til oljen må rigge seg til for magrere tider på nytt.

Sterk vekst i antall jobber

SSB spår likevel ingen oppgang i ledigheten, til tross for fallende oljeinvesteringer.

Ledigheten holder seg stabil på 3,7 prosent i alle årene fra i år til 2022. Hvert år er det vekst i antall jobber, og sysselsettingen stiger. I år ligger det an til at sysselsettingen stiger med nesten 50.000 personer, eller 1,7 prosent.

Dette er den høyeste vekstraten for sysselsettingen siden 2012. Deretter må en helt tilbake til 2008 for å finne en høyere vekst i sysselsettingen.