Økonomi

Med ett enkelt grep kan disse skipene kutte utslippene med en tredjedel

LONDON (Aftenposten): De største skipene har sakket akterut i jakten på nye og grønnere fremdriftssystemer. Utslippene kan likevel kuttes betydelig – med ett enkelt tiltak. Men ingen våger å være først.

Store tankskip kan være 40 dager på åpent hav. Det gjør det umulig å benytte batteriteknologi. Andre drivstoff enn olje må utvikles for å tilfredsstille fremtidens utslippskrav, men én liten håndbevegelse fra kapteinene om bord kan gi betydelig effekt allerede fra i morgen. Foto: NTB scanpix

  • Arnfinn Mauren

Mens arbeidet med å utvikle nye fremdriftssystemer er kommet langt innenfor ferge- og cruiseflåten, er tempoet ikke det samme i all skipsfart. Tankflåten er blitt beskyldt for å stikke hodet i sanden.

– Vi burde ha satt dette på dagsordenen tidligere. Det gikk nok litt for lang tid før vi fikk begynt på prosessen, erkjenner Mikael Skov til Aftenposten.

Han er toppsjef i det danske tankbåtrederiet Hafnia, som med en flåte bestående av nesten 100 skip er et av verdens største tankbåtrederier. Nylig var Skov og mange av kollegene hans samlet på Nordeas årlige shippingkonferanse i London. For første gang ble det «grønne skiftet» et sentralt tema.

Tankbåtrederne begynner nemlig å få dårlig tid. De midlertidige tiltakene – som installering av skrubbere for å «rense» eksosen – er ikke nok. Skipsfarten skal redusere utslippene med minst 50 prosent innen 2050.

  • God butikk: Skip skal ligge stille i 20 år.

Hafnia-sjefen Mikael Skov innrømmer at tankflåten er på etterskudd, men er likevel overbevist om at kravene kan bli nådd innen 2050. Foto: Hafnia

Løsningen som kan tvinge seg frem

Tankflåten har spesielle utfordringer: Det er store skip, og de frakter varer over lange distanser. Med dagens teknologi er det umulig å erstatte dem med batteridrevne skip. Hva som skal erstatte fossilt drivstoff for disse skipene, er det ingen som kan gi et klart svar på. Hydrogen? Eller noe ingen har tenkt på så langt?

Mens vi venter på det permanente svaret, er det imidlertid ett tiltak som kan få ned utslippene fra tankflåten umiddelbart: Å senke farten. Flere tankbåtredere tar til orde for dette.

– Det er en kortsiktig løsning som kan gi effekt umiddelbart, sier den greske rederen Nikolas P. Tsakos, tidligere leder av bransjeorganisasjonen Intertanko.

– En fartsgrense kan bidra til at skipsfarten oppnår målene om utslippskutt – inntil ny teknologi er klar, mener han.

Bedre logistikk kan kompensere for økt tidsbruk

Effekten av fartsreduksjon er veldokumentert. Dersom farten kuttes med en eller to knop – eller 10–20 prosent – kan utslipp av klimagasser reduseres med nærmere en tredjedel, ifølge en rapport fra Seas at Risk, en internasjonal miljøorganisasjon.

Lavere fart kan også redusere drivstoffutgiftene og risikoen for ulykker. Men en fartsreduksjon forlenger transporttiden. Dette kan igjen skape behov for flere skip.

Men flere redere påpeker at økt transporttid ikke behøver å være noe problem i tankflåten. Årsaken er at skipene ofte ligger i flere dager og venter på lossing eller lasting.

– I dag opplever ofte tankskipene at vi kommer for tidlig til raffineriene og må ligge og vente på tur. Klarer vi å kombinere lavere fart med bedre logistikk, kan dette være en bra løsning, mener Nikolas P. Tsakos.

Grekeren Nikolas P. Tsakos er en markant skikkelse i tankredermiljøet. På Nordeas shippingkonferanse i London nylig tok han til orde for ei fartsgrense til sjøs. Men han innrømmer at det er lettere sagt enn gjort. Foto: Arnfinn Mauren

Tankbåtrederne tror det grønne skiftet vil føre til at enkelte aktører går dukken. De som er igjen vil, ifølge spådommene, bedre inntjeningen. Men utfordringen er at ingen våger å være først. Dette gjelder også tørrlastrederne.

– Mange sitter på gjerdet, sier direktør Alexander Saverys i det belgiske rederiet CMB.

Senker neppe farten uten påbud

Selv om mange er positive til en fartsgrense, er det liten tro på at det vil skje uten et internasjonalt påbud.

FNs sjøfartsorganisasjon IMO har diskutert fartsgrense i mange år, men har foreløpig ikke klart å gjøre et vedtak. Dette til tross for at 113 rederier, i et åpent brev til IMO tidligere i år, oppfordret til å innføre en fartsgrense.

En arbeidsgruppe i IMO vurderer nå ulike forslag, og et mulig vedtak kan komme neste år. Men ifølge IMO er det kommet signaler som tyder på at gruppen ikke vil foreslå konkrete fartsgrenser, men gi hvert skip en viss fleksibilitet i hvordan de når utslippskravene.

Et tankskip i interkontinental trafikk vil bruke flere dager ekstra på oppdraget dersom farten reduseres. Det kan kompenseres gjennom mer effektiv styring av lasting og lossing, mener rederne. Foto: Henrik Laurvik/NTB scanpix

Bankene vil dytte i «riktig retning»

Én aktør som kan forsøke å påvirke tankflåten til å få i gang teknologiskiftet, er bankene. Bankene har nemlig etablert et internasjonalt rammeverk som integrerer klimavurderinger når finansieringsavtaler skal inngås.

– Gjennom slike initiativ har bankene mulighet til å påvirke skipsfarten, sier Thor-Erik Bech, leder for den internasjonale shippingvirksomhet i Nordea.

Nå har de 15 største bankene innenfor shipping signert rammeverket Poseidon Principles. Disse forplikter seg til å ha kontroll over klimautslippet i shipping-porteføljen.

– Selskaper som ikke har et bevisst forhold til miljøsidene ved virksomheten, vil kunne møte problemer med å få finansiering fremover, sier Geir Atle Lerkerød, leder for bankens shippingaktivitet i Norden.

Les mer om

  1. Skipsfart
  2. Rederier
  3. Teknologi
  4. Shipping
  5. Hafnia
  6. Nordea
  7. Tankskip

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Rederi krever 720 millioner kroner i erstatning fra staten

  2. ØKONOMI

    I dag åpner oljefeltet som skal gi over 150.000 kroner i inntekt for hver av oss

  3. ØKONOMI

    Equinors utslippskutt gir ingen klimaeffekt uten hjelp fra EU

  4. ØKONOMI

    DNB tilbyr grønne investeringer. Miljøorganisasjon mener klimaeffekten er null.

  5. ØKONOMI

    Nå kan Airbnb skanne Facebook-en din for å unngå dette

  6. ØKONOMI

    Rederiet har tidoblet overskuddet på fire år. Nå må hun betale 12.000 mer i året for å reise med fergen