Fergerederiene sitter igjen med milliardgevinst. Trafikanter må betale flere tusen kroner mer for billettene.
Statens og fylkenes utgifter til kjøp av fergetjenester har økt kraftig. Passasjerene må betale regningen, mens de private fergerederiene har tjent milliardbeløp.
– Det blir en voldsom økning. Nå betaler jeg 3500 kroner måneden for rabattkortet. Fra sommeren må jeg nok ut med minst 1000 kroner mer, forteller Kristin Hagen fra Ulsteinvik.
Uttalelsen faller mens hun sitter og venter på at fergen skal ta henne fra Sulesund til Hareid etter endt arbeidsdag i Ålesund.
Fylkeskommunale vedtak om å øke billettprisene på fergene har ført til et verbalt opprør på Vestlandet og i Nord-Norge. Reaksjonene har vært spesielt sterke i næringslivet og blant pendlere med bil.
– Slike takstøkninger får stor innvirkning på hverdagen til folk, mener fergependleren Joachim Orvik i Midsund utenfor Molde.
Orvik tok i høst initiativet til Facebook-gruppen «Protest mot økte fergetakster Møre og Romsdal». Den har nå ca. 25.000 medlemmer. En tilsvarende side i Nordland har over 20.000 medlemmer.
- Fergefri E39? Vestlandets veidrøm kan bli for dyr
Kjøper fergetjenester for milliarder
Prishoppet for passasjerene skjer samtidig som det offentlige betaler rekordbeløp til de privateide rederiene for fergedriften.
Staten betaler i år 1,5 milliarder kroner for fergetjenestene på de 17 riksveisambandene. Det er tre ganger så mye som i 2014.
Utviklingen på fylkesveistrekningene i de store fergefylkene har ikke vært like bratt, men Møre og Romsdal betaler i år 544 millioner for fergene på fylkesveiene – 181 millioner mer enn i 2014.
I samme periode – fra 2014 til 2018 – økte overskuddet til landets største fergerederi, børsnoterte Fjord1, fra 76 til 715 millioner kroner før skatt.
– Basert på disse tallene er det grunn til å stille spørsmål om konkurranseutsettingen av fergetjenester fungerer. Tallene viser at den kanskje ikke gjør det, sier Arne Nævra (SV), medlem av transportkomiteen på Stortinget.
Mener landet har fått et bedre fergetilbud
Anbudsregimet i fergetrafikken har flere ganger fått søkelyset rettet mot seg. I en analyse som Oslo Economics og DNV GL gjennomførte i 2015, kom det frem en viss bekymring for svekket konkurranse i fergemarkedet. Flere tiltak ble foreslått og iverksatt.
– Siden den rapporten kom, vil jeg påstå at vi er blitt en bedre innkjøper. Vi har fulgt opp en rekke av anbefalingene for å styrke det offentlige kjøpet av fergetjenester, sier fergedirektør Edvard T. Sandvik i Statens vegvesen.
– Men i årene etter er utgiftene til fergetjenester på riksveiene blitt tredoblet. Samtidig har rederienes lønnsomhet økt. Henger dette sammen?
– I anbudene er det stilt krav om flere ferger med hyppigere avganger som følge av trafikkvekst, samtidig som kravene til fremkommelighet har endret seg. Dette og en generell kostnadsøkning har bidratt til økte utgifter.
Korte kontrakter kan ha økt utgiftene
Fergedirektøren mener markedet fungerer godt og viser til at de fleste anbudene tiltrekker seg tre til fem tilbydere. Men korte og dyre kontrakter, som ble lyst ut kort tid før oppstart, kan ha bidratt til rederienes økte overskudd. Han mener staten er tjent med at rederiene går med overskudd, for at de skal kunne gjøre nødvendige investeringer.
– Så lenge vi gjennomfører gode anskaffelser og det er et velfungerende marked, er det ikke grunnlag for å si at vi betaler for mye for fergetjenestene. Vårt mål er at våre innkjøp skal sikre et sikkert, miljøvennlig og godt fergetilbud til riktig pris.
På tross av denne forsikringen: Initiativtageren til Facebook-aksjonen, Joachim Orvik, er likevel ikke i tvil om hvordan han skal beskrive dagens fergemarked.
– Fergerederiene driver god butikk på bekostning av passasjerene, mener han.
Minner om at de ikke alltid har tjent penger
Fergerederiene avviser at de gode resultatene skyldes økte billettpriser Administrerende direktør Dagfinn Neteland i Fjord1 begrunner det med følgende:
– De fleste kontraktene i dag er bruttokontrakter. Det vil si at staten eller fylket betaler en sum for at rederiene skal utføre tjenestene, samtidig som også oppdragsgiver fastsetter billettprisene og tar inntektene fra billettsalget.
– Men hvordan forklarer du de gode årene?
– Nøkkelen er effektiv drift. Dessuten var vi nødt til å begynne å tjene penger. Det måtte vi dersom vi skulle få bankene med på et investeringsprogram til 3–4 milliarder kroner.
I bransje- og arbeidsgiverorganisasjonen NHO Sjøfart minner de om at flere av rederiene har gått med betydelige underskudd tidligere. Snittresultatet i bransjen over den siste tiårsperioden er derfor ikke noe å rope hurra for, ifølge direktør Frode Sund.
– Det er viktig å se dette over et lengre tidsperspektiv. Rederiene har også tatt en risiko i det teknologiskiftet som flåten er inne i. Dette må også prises inn i tilbudene, påpeker Sund.
Lover billigere billetter hvis staten bidrar
Men det vært en viss frustrasjon i fylkeskommunene over at det har utviklet seg et slags skille mellom riksveianbudene og de rammene fylkene har på sine strekninger.
– Det er et misforhold mellom det staten legger inn i egne ferger og det staten gjennom overføringene mener fylkene har behov for, sier fylkesordfører Tove-Lise Torve (Ap) i Møre og Romsdal.
Ifølge Torve har derfor fylkene vært nødt til å kutte utgifter til skole og kultur for å kunne gi innbyggerne et godt nok fergetilbud. Men hun har tro på at ting kan endre seg.
– Der er noen signaler som kan tyde på det. Og kommer det ekstra midler i revidert nasjonalbudsjett, kommer vi til å sette ned igjen billettprisene.
