Staten setter penger i «lovende» bedrifter. Siden starten har kostnaden vært 700 millioner kroner.
Gjennom det statlige selskapet Investinor er staten i gang med å plassere 4,2 mrd. kroner for å gjøre utvalgte bedrifter «verdensledende». Tapene og kostnadene har vært store.
«Vi bygger morgendagens næringsliv».
Slik står det på forsiden av den siste kvartalsrapporten fra det helstatlige selskapet Investinor. Selskapet ble opprettet av Stortinget i februar 2008 for å kjøpe aksjer og være en aktiv statlig deleier i lovende oppstartsbedrifter.
Investinor har i sum gått på store tap i sine aksjekjøp siden de startet i 2009.
2018 ble det verste av alle år med et underskudd på 198 mill. kroner. Heller ikke 2019 har startet bra med et underskudd på 33 mill. kroner i 1. kvartal.
Ved å ta eierandeler med statens penger skal Investinor bidra til å «utvikle utvalgte norske bedrifter til å bli verdensledende, og derav generere markedsmessig avkastning».
For å få til dette har Investinor fått tildelt i alt 4,2 mrd. kroner fra staten.
Aksjetap over 200 millioner
Det står i statens eierberetning 2018 at Investinor skal investere «med sikte på å levere konkurransemessig avkastning» og «langsiktig god avkastning».
Målet er foreløpig ikke nådd: Siden oppstart har Investinor tapt 221 millioner kroner på aksjeinvesteringene sine. I tillegg er det brukt 482 millioner kroner samlet siden 2008 til lønninger og drift.
Samlet kostnad er 703 millioner kroner i drift og investeringer.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er ikke fornøyd.
– Investinor har fulgt mandatet ved at de har investert i unge bedrifter med høy risiko. Men Investinor har ikke levert avkastning som forventet. Staten har tapt penger på selskapet, sier han.
Investinor: Vanskelig å måle effekten
Konstituert adm. direktør Tor Helmersen i Investinor skriver i en e-post at Investinor dekker «et gap» i det norske kapitalmarkedet ved å tilføre «vekstkapital» i den tidlige vekstfasen.
– De samfunnsmessige effektene av dette er vanskelig å måle, skriver han.
Investinor-lederen mener også at resultatene må vurderes i lys av begrensningene i mandatet fra Næringsdepartementet.
«Siden mandatet ble endret i 2012 har Investinor hatt en bedre utvikling», skriver han. Frem til 2012 var selskapet begrenset til å plassere penger innenfor miljø, energi, marin, maritim og reiseliv.
Ifølge Helmersen er det «mange» av Investinors selskaper som er, eller er på vei til å bli verdensledende innen sine nisjer.
Nytt mandat vedtatt
I lys av de svake resultatene foreslo regjeringen i statsbudsjettet 2017 et nytt mandat for Investinor til erstatning for det gamle.
Det ble vedtatt og innebærer at Investinor skal investere i eierfond i stedet for i enkeltbedrifter. Slike fond sprer seg som regel med eierandeler i mange bedrifter. Statens risiko skal ned.
Stortinget vedtok det nye mandatet, men vedtok også å videreføre det gamle.
Iverksettelsen av det nye tilleggsmandatet ble imidlertid utsatt i påvente av det såkalte Mjøs-utvalget. Det kom i mars i fjor med sin rapport om kapitaltilgangen til næringslivet.
– Vi har hatt utvalgets anbefalinger på høring og vurderer nå en oppfølging i tilknytning til den helhetlige gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet, sier Torbjørn Røe Isaksen.
Har 4,2 mrd. tilgjengelig
Ved etableringen i 2008 fikk Investinor 2,2 milliarder kroner for å investere i bedrifter. Pengene ble gradvis tatt i bruk.
Deretter ble det i statsbudsjettene for 2012 og 2013 besluttet i avsette i alt ytterligere 2 mrd. kroner. Men disse pengene er satt på konto i Norges Bank og blir overført til Investinor etter behov. I alt er 1,1 milliarder overført i tre omganger fra 2016 til mai i år.
Pengeoverføringene har fortsatt helt frem til i dag tross for svake resultater og et vedtatt ekstra mandat i 2017.
– Dette er rett og slett fordi pengene er bevilget av Stortinget til dette formålet, sier Isaksen.
– Er dette god næringspolitikk og god bruk av statens penger?
– Tunge faglige utvalg har påpekt at bedrifter med samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke alltid får kapitalen de trenger. Dette gjelder særlig selskaper i oppstartsfasen og delvis i vekstfasen, sier Isaksen.
Men næringsministeren sier regjeringen er blitt mer skeptisk til å putte penger inn i enkeltselskaper. Det er for risikabelt.
Statens penger skulle brukes som kapital i norske bedrifter. Isteden investerte Argentum halvparten i utlandet.
Har penger i venterommet
Men selv når pengene er overført fra kontoen i Norges Bank til Investinor, er det ikke sikkert de blir brukt til aksjekjøp i lovende selskaper umiddelbart. De blir satt på venterommet i Investinor som såkalt «finansportefølje».
Denne blir plassert i kortsiktige rentepapirer med lav risiko. Dette har gitt knapt 570 mill. kroner i samlet avkastning siden 2008, og reduserer Investinors oppsamlede underskudd kraftig.
Men dette er avkastning staten uansett ville fått som en del av sin kapitalforvaltning.
Alternativ plassering av pengene
Et annet anslag på statens kostnad ved Investinor er å anta at selskapet ikke hadde blitt opprettet. Da er det alternativ avkastning av pengene som teller.
Alle de 4,2 milliardene kunne da blitt forvaltet som en del av statens store pengebinge. Hvis avkastningen av disse pengene siden 2008 hadde vært som i Oljefondet, og gitt de faktiske resultatene i Investinor, vil denne alternative avkastningen ligget drøyt 3 milliarder kroner høyere enn det Investinor har oppnådd.
Dette er med andre ord et grovt anslag på statens kostnad ved Investinor.
