Økonomi

Skatteforsker mener Siv Jensen har sovet i timen

Utenlandske selskaper kan fritt hente ut overskuddet fra norske datterselskaper uten å betale skatt til Norge, mener Eivind Furuseth, som nylig har forsvart en doktorgrad om temaet.

Det har vakt politiske reaksjoner at flernasjonale selskaper som amerikanske Starbucks nesten ikke betaler skatt i land hvor de selger kaffe. De benytter seg av det som i utgangspunktet er helt lovlige metoder for å redusere skatten. LILY BOWERS/REUTERS/NTB SCANPIX

  • Roar Østgårdsgjelten

– Skatteavtaler som Norge har inngått med andre land åpner for en slik omgåelse av norske skatteregler som er helt lovlig, sier høyskolelektor Eivind Furuseth ved Handelshøyskolen BI til Aftenposten.

Det gjelder når et selskaps overskudd som er skattepliktig til Norge, blir brukt til å betale renter på lån til et selskap som er skattepliktig i et annet land, eller ved betaling av royalties (rettighetsgodtgjørelse).

Omgåelsesregler

Store flernasjonale selskaper som amerikanske Starbucks, Apple og Google benytter seg av dette som i utgangspunktet er helt lovlige metoder for å redusere skatten.

Eivind Furuseth PRIVAT

Furuseth har denne uken forsvart doktorgraden i internasjonal skatterett ved Universitetet i Oslo. Doktoravhandlingen handler om forholdet mellom skatteavtaler og såkalte nasjonale omgåelsesregler.

Hans forskning viser at disse skatteavtalene i mange situasjoner legger betydelig begrensninger på skatteetatens muligheter for å hindre uønsket skatteplanlegging hos norske og utenlandske selskaper med virksomhet her i landet og andre land.

Transocean-saken

Transocean-saken, hvor blant annet et stort utbytte ble utbetalt fra Norge til Caymanøyene i Karibia via et dansk selskap, er et eksempel.

Les også

Økokrim trekker Transocean-saken

– Dersom utbyttet var blitt betalt direkte fra Norge til Caymanøyene, skulle det ha vært skattlagt med 25 prosent i Norge. Men ved å flytte eierskapet av det norske selskapet fra Caymanøyene til Danmark, følger det av skatteavtalen mellom Norge og Danmark at Norge ikke kunne beskatte utbyttet, dvs. en reduksjon i skatt fra 25 prosent til 0 prosent, sier Furuseth.

  • Les også 7 spørsmål og svar om skatteparadiser

Skattemyndighetene mente at man ved å bruke den norske ulovfestede omgåelsesnormen – det som i norsk rett kalles ulovfestet gjennomskjæring for å hindre omgåelse av skattereglene – kunne man se bort fra det mellomliggende danske selskapet og skattlegge utbyttet som om det var utbetalt direkte til Caymanøyene (og ikke til Danmark) og ilegge 25 prosent skatt.

Skattesaken gjelder salget av Tranoceans borerigg «Polar Pioneer». Den borer nå i arktisk farvann i Alaska. Den ble møtt av naturvernere som forsøkte å hindre den å seile fra Seattle på USAs vestkyst for ett år siden. JASON REDMOND, REUTERS/NTB SCANPIX

Økokrim trakk tidligere i år anken i straffesaken mot selskapet og rådgiverne. Ankesaken i den sivile saken som omhandler de samme skattespørsmål kommer etter planen opp for Borgarting lagmannsmann i høst.

Les også

Italia forbereder seg på kaffekrig mot Starbucks

– Det interessante her er at Oslo tingrett kom til ulikt resultat for utbyttespørsmålet i straffesaken og den sivile saken, sier Furuseth.

Etter hans syn må domstolen vurdere i hvilken grad skatteavtalen mellom Norge og Danmark, som er fra 1996, begrenser Norges mulighet til å skattlegge utbyttet som om at det var betalt direkte fra Norge til Caymanøyene.

Lovlig skatteplanlegging

Slik skatteplanlegging har fått ny aktualitet med de samordnede avsløringene i Aftenposten og utenlandske medier i vår av de såkalte Panama-dokumentene.

Les også

Tidenes største dokumentlekkasje avslører at statsledere og politikere gjemmer bort milliarder

Det har vakt politiske reaksjoner i mange land at store, flernasjonale selskaper som Starbucks, Apple og Google benytter seg av det som i utgangspunktet er helt lovlige metoder for å redusere skatten.

Som et resultat av dette ga landene med de største økonomiene i verden – de såkalte G20-landene – OECD i oppdrag å finne løsninger.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) er en vestlig samarbeidsorganisasjon og skal utrede hvordan man kan hindre uønsket overskuddsflytting til land hvor inntekten har liten eller ingen tilknytning. Dette arbeidet har fått betegnelsen Base Erosion and Profit Shifting (BEPS).

Trumfer norsk rett

Furuseth viser i avhandlingen til et grunnleggende prinsipp i internasjonale skatterett: Dersom nasjonale skatteregler er i strid med en skatteavtale, så går skatteavtalen foran nasjonale skatteregler.

Nasjonale skattemyndigheter kan derfor ikke bruke såkalte omgåelsesregler for å sette til side skatteavtalen og kreve høyere skatt enn hva som følger av skatteavtalen, hevder han.

Les også

Taushetsplikt og ulovlig skatteplanlegging

Det er ett unntak fra dette klare utgangspunktet. Det er i de tilfeller hvor det er uttrykkelig bestemt i skatteavtalen at nasjonale skattemyndigheter har rett til å bruke omgåelsesregler for å slå ned på uønsket skatteplanlegging.

– Det kan se ut som om at det er en internasjonal trend å regulere dette i skatteavtalene. Norge har for eksempel tatt inn en slik bestemmelse i skatteavtalen med Tyskland. Her er det ingen tvil om at skatteavtalen ikke begrenser Norges mulighet til å sette til side en transaksjon dersom skattemyndighetene mener at det er uønsket skatteplanlegging, sier Furuseth.

Flere land har i den senere tid gjort det samme.

«Sovet i timen»

OECD kom med en viktig presisering i 2015 hvor de gjør det klart at dersom den nasjonale omgåelsesregelen utvider Norges beskatningsrett sammenlignet med hva som følger av skatteavtalen, så kan Norge som det klare utgangspunkt ikke benytte seg av omgåelsesregelen.

Har finansminister Siv Jensen og hennes medarbeidere i Finansdepartementet sovet i timen? MORTEN HOLM, NTB SCANPIX

Furuseth tror at denne presiseringen fra OECD vil øke bevisstheten både blant skattyterne og skattekontorene rundt dette.

På bakgrunn av den seneste veiledningen fra OECD, kan det virke som om Norge og Finansdepartementet har sovet i timen, hevder Furuseth.

– Det fremgår ikke klart noe sted, men det kan virke som om Finansdepartementet mener at skatteavtalen ikke begrenser skattemyndighetenes adgang til å slå ned på – i skattemyndighetenes øyne – uønsket skatteplanlegging. Men ifølge OECD, som Norge er en del av, er ikke dette riktig, sier han.

Klare begrensninger

Det står nå klart i de nye retningslinjene fra OECD at skatteavtalen setter betydelige begrensninger på Norges rett til å skattlegge uønsket skatteplanlegging.

Sett i lys av dette er det ifølge Furuseth litt merkelig at Finansdepartementet ikke har sett det som nødvendig å si hva det mener på en klar og tydelig måte. Dette gjelder både overfor de land vi har inngått skatteavtale med, men også overfor skattytere.

– Norges holdning har vært med på å skape en unødvendig usikkerhet som i det lange løp skader Norges omdømme blant utenlandske
investorer som vurderer å investere i Norge. Et vanlig argument mot å investere i Norge er at det er liten forutberegnelighet i Norge. At Norge har uklare regler rundt anvendelsen av omgåelsesnormen er definitivt med på å styrke dette inntrykket, sier Furuseth.

Departementet: Ikke enig

– Det er vårt syn at skatteavtalene ikke i vesentlig grad begrenser norske skattemyndigheters muligheter til å benytte den norske omgåelsesregelen, sier statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet.

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp). FINANSDEPARTEMENTET

Han hevder omgåelsesregelen praktiseres i tråd med retningslinjene i kommentarene i OECDs modellavtale for skatteavtaler.

– Der fremgår det at det ikke er i strid med en skatteavtale å anvende en omgåelsesnorm som den norske, sier han.

Noen land har en annen rettstilstand og har derfor behov for at det inntas eksplisitte omgåelsesregler.

– Dette er bakgrunnen for at man i noen av Norges skatteavtaler, som for eksempel avtalen med Tyskland, har inntatt slike bestemmelser, sier statssekretæren.

I 2015 la G20-landene og OECD frem anbefalinger i BEPS-prosjektet som skal motvirke uønsket skatteplanlegging bl.a. ved å utnytte skatteavtaler.

– Ett av punktene er at det skal bli en minstestandard i skatteavtaler at de inneholder bestemmelser som skal hindre omgåelse av skatteregler ved å misbruke skatteavtaler. Norge vil slutte seg til en multilateral folkerettslig avtale som skal gjennomføre dette, sier Næsje.

STEIN BJØRGE

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Transocean
  2. Panama papers
  3. Skatter og avgifter
  4. Økokrim

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Rapport: Hver dag tappes afrikanske land for beløp tilsvarende 14.000 helsearbeidere i et år

  2. ØKONOMI

    I syv år har Hans Christian Holte tatt inn tusenvis av milliarder kroner. Snart skal han dele dem ut.

  3. ØKONOMI

    Ikke bare til skatteparadis: Internasjonale selskaper betaler mer enn en femtedel av all skatt i Norge

  4. ØKONOMI

    EU-krav: Apple må betale 120 milliarder i straffeskatt

  5. ØKONOMI

    Oljefondet kutter skatten på en «rimelig» måte

  6. ØKONOMI

    Skattedirektør Pascal Saint-Amans har fått en nesten umulig oppgave: Finne ut hvordan USAs IT-giganter skal skattlegges.