Økonomi

Eks-konsernrevisor i notat til statsråd Mæland: DNB fortjener noe bedre enn styreleder Tanum

DNBs tidligere konsernrevisor Harald Jægtnes har sendt et notat til Næringsdepartementet der han går til frontalangrep på styreleder Anne Carine Tanums kvalifikasjoner.

Tidligere konsernrevisor Harald Jægtnes.
  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

Les hele brevet nederst i saken.

Brevet fra den tidligere konsernrevisor Harald Jægtnes er stilet til eierskapsavdelingen i departementet. Her går han i detalj igjennom hvorfor han mener at dagens styreleder Anne Carine Tanum har utvist svak vurderingsevne gjennom håndtering av Aftenpostens Panama Papers-avsløringer.

Jægtnes viser til at Tanum den 11. april i Aftenposten slo fast at «konsernrevisjonen i DNB sviktet på alle nivåer. I ettertid ser vi jo at for eksempel internrevisjonen ikke har fungert – verken på Luxembourg-kontoret eller på hovedkontoret i 2007.»

I samme sak slo Tanum fast at hun hadde felles ansvar for dette med Rune Bjerke.

I Jægtnes notat hevder han at Tanums uttalelser reiser tvil om hun har forstått internrevisjonens rolle, blant annet fordi hun hevder at konsernsjefen er «medansvarlig sammen med henne for internrevisjonen. Det er åpenbart feil i forhold til forskriftene. Det er styrets ansvar og bekymringsfullt om hun ikke har forstått det og ytrer seg offentlig annerledes.»

Anne Carine Tanum

Jægtnes viser også til at det er merkverdig at styrelederen uttalte at man satte i verk tiltak for å «vurdere konsernrevisjonens ressurser og kompetanse når dette er en del av de årlige oppgavene til revisjonsutvalget og styret i henhold til forskrifter og redegjørelse i DNBs årsrapporter.»

Kontrollkomiteen i Stortinget: Vil ha flere svar fra statsråden om DNB.

– Tvilsom etikk

Den tidligere konsernrevisoren mener at det er svakt organisatorisk lederskap og etisk tvilsomt fordi han oppfatter at Tanum, uten forhåndsvarsel, retter kritikk mot enkeltpersoner samtidig som banken minner de samme personene om taushetsplikten.

«Tanum har senere kommentert i media (bl.a. E24) at hun ikke har kritisert enkeltpersoner. Hun må ha svak vurderingsevne som styreleder for ikke å forstå at uttalelsen til Aftenposten rammer den eneste internrevisoren som var i Luxembourg samt lederen av konsernrevisjonen på hovedkontoret i DNB,» skriver Jægtnes, og konkluderer slik:

«En slik reservasjonsløs kritikk basert på et ufullstendig faktagrunnlag som ikke har vært gjenstand for kontradiksjon, mener jeg er klart i strid med DNBs etiske retningslinjer om å ”opptre med respekt, omtanke og alminnelig høflighet i forhold til kolleger så vel som konkurrenter, kunder og andre.»»

  • Professor om Hjort-rapporten: Fremstår som et bestillingsverk

Gjentar kritikken av Hjort

I brevet gjentar Jægtnes blant annet sin kritikk av granskningsoppdraget DNBs styre ga til Advokatfirmaet Hjort, blant annet at mandatet ikke er gjengitt i granskningsrapporten. « På meg virker det som om DNB har vært påvirkende i forhold til omfang og innhold i rapporten,» skriver han.

Den tidligere konsernrevisoren er også kritisk til hvordan DNB bagatelliserte at gjenvalget av Tanum som styreleder var i strid med bankens egne vedtekter.

«DNB fortjener bedre»

Jægtnes konkluderer slik: «I sum har styreleder ved sin offentlige atferd og manglende overholdelse av etiske regler og vedtekter gitt signaler til organisasjonen som ikke er i samsvar med målet om å utvikle en god kontrollkultur. DNB fortjener bedre. Jeg mener valgkomiteen bør ta med seg denne dimensjonen, som jeg innledningsvis påpekte også er inntatt i eierskapsmeldingen, i sitt videre arbeid.»

Harald Jægtnes skriver selv at han sender brevet som tidligere konsernrevisor og nåværende aksjonær i banken.

DNB: Ikke noe nytt

Aftenposten har forelagt kritikken fra Jægtnes for DNB og styrelederen. I en SMS skriver informasjonssjef Even Westerveld at de har sett på spørsmålene basert på brevet fra Jægtnes.

«Kan ikke se at det er noe nytt i hans kritikk, som ikke har kommet godt fram på både generalforsamlingen og i mediene, og ser derfor ikke noe behov for å svare igjen.»

Han henviser til rapporten fra advokatfirma Hjort og brevet fra banken til Næringsdepartementet

Her er brevet i sin helhet:

Harald Jægtnes

hajagtne@online.no

BES UNNTATT OFFENTLIGHET

20. september 2016

EIERSKAPSAVDELINGEN

NOTAT OM DNB STYRELEDERS OFFENTLIGE HÅNDTERINGER

I media har jeg gitt uttrykk for at styrelederen i DNB bør skiftes ut. Gjengivelsene i media er ufullstendige og i Dagens Næringslivs tilfelle noe ustrukturert fremstilt. Jeg tenkte jeg ville dele mine begrunnelser og vurderinger med Eierskapsavdelingen. Derfor dette notatet.

Utgangspunktet mitt er de krav man må sette til styremedlemmer og styreleder i en systemviktig stor bank hvor risikostyring og krav til god kontrollkultur er en nødvendig forutsetning.

Jeg viser til eierskapsmeldingen 2013-14

https://www.regjeringen.no/contentassets/899ac257df2648d788942b78c6d59787/no/pdfs/stm201320140027000dddpdfs.pdf ” Styret bør sørge for at selskapet har styringssystemer og kultur for risikohåndtering som er forenelig med hvordan selskapet ønsker å forholde seg til risiko.”

Hvilke elementer er viktig når styret skal sørge for en god risikostyrings- og kontrollkultur? En grei oversikt finner man hos Financial Stability Board (2014) og bl.a. http://www.fsb.org/2014/04/140407/

• Tone from the top: The board and senior management are the starting point for setting the financial institution’s core values and expectations for the risk culture of the institution, and their behaviour must reflect the values being espoused.

Også andre standarder og artikler om kontrollkultur viser til at man ikke skal se på hva styret og toppledelsen skriver og sier, men hvordan adferden er.

Styreleder Tanum

Jeg mener Tanum har utvist svak vurderingsevne gjennom håndteringen av DNB Luxembourg saken og også ved sitt gjenvalg til styret i strid med vedtektene. Hun har vist en adferd som ikke bygger den gode kontrollkulturen en systemviktig stor bank er avhengig av. 2

Redegjørelsen fra DNB til NFD av 11. April 2016 er basert på en prosess som:

Har ledet til en ufullstendig redegjørelse som inneholder faktafeil og ukritiske vurderinger

Undersøkelsene er utført av konsernjuridisk (iflg kommunikasjonsavdelingen), men har ikke fulgt advokatforeningens retningslinjer for denne type undersøkelser, blant annet mangler det sentrale kravet til kontradiksjon og varsling av berørte parter. Jeg er forundret over at jeg ikke ble bedt om å delta og bidra i faktainnsamlingen. Styret har ved å følge en slik prosess bevisst påtatt seg en risiko for feil i faktagrunnlag og vurderinger.

Tanum har i tilknytning til pressekonferansen uttalt til Aftenposten 11. April 2016:

“Tanum er klar på at internrevisjonen i DNB har sviktet på alle nivåer.

I ettertid ser vi jo at for eksempel internrevisjonen ikke har fungert – hverken på Luxembourg-kontoret eller på hovedkontoret i 2007, sier hun.

Samtidig tar hun felles ansvar for dette med Rune Bjerke.”

Det er flere forhold som er problematisk ved Tanums uttalelse (som er den eneste jeg er klar over at hun har ytret til media i sakens anledning utover at Rune Bjerkes stilling er upåvirket)

Et viktig moment ved etablering av god kontrollkultur er at man holder de rette personer ansvarlig (accountability)

Tanums uttalelser fokuserer i helt feil retning. Som styreleder kan man ikke så tvil om at det først og fremst er linjen som har primæransvaret for driften og overholdelse av regelverket. Deretter kommer 2. Linjeansvaret og compliancefunksjonene, slik det på en utmerket måte er beskrevet i DNBs årsrapport for 20061. Til slutt utgjør internrevisjon et 3. Linjeansvar, men som utfører sine aktiviteter basert på risiko- og vesentlighetsvurderinger.

Uttalelsene sår tvil om styrings- og kontrollstrukturen (governance) i DNB

Tanums uttalelser reiser tvil om hun egentlig forstår innholdet i internrevisjonsrollen når hun mener at funksjonen har sviktet på alle nivåer.

1 DNB NOR årsrapport 2006 side 68/69

Risikostyring og internkontroll

Styret i DnB NOR ASA (holdingstyret) er konsernets øverste ansvarlige organ for forretningsdriften, inklusive all løpende styring og kontroll.

Revisjonskomiteen skal føre tilsyn med regnskapsavleggelsen, gjennomgå utkast til regnskapsrapporteringer og se etter at konsernets interne kontroll, herunder intern revisjon og risikostyringssystemer, fungerer efffektivt.

Konsernsjefen har ansvar for å iverksette risikostyring som bidrar til å oppfylle de målene holdingstyret setter for virksomheten, herunder effektive styringssystemer og internkontroll.

Risikostyring konsern har overordnet ansvar for risikostyring, internkontroll og for å vurdere og rapportere konsernets samlede risikobilde.

Compliancefunksjonen er en uavhengig funksjon som identifiserer, vurderer, gir råd om, overvåker og rapporterer konsernets compliance-risiko. I alle forretnings- og støtteområder samt i større datterselskaper og internasjonale kontorer er det utpekt compliance ansvarlige som skal sikre at aktuelt regelverk blir etterlevd.

Uavhengig og effektiv intern og ekstern revisjon skal bidra til hensiktsmessig internkontroll og pålitelighet i den finansielle rapporteringen. Konsernrevisjonen har sin instruks fra styret, som også godkjenner revisjonens årlige planer og budsjetter. 3

tillegg synes hun å hevde at konsernsjefen er medansvarlig sammen med henne for internrevisjonen. Det er åpenbart feil ift forskriftene. Det er styrets ansvar og bekymringsfullt om hun ikke har forstått det og ytrer seg offentlig annerledes.

Det er et merkverdig signal å angi som et ytterligere tiltak at man skal vurdere konsernrevisjonens ressurser og kompetanse (10 år etterpå) når dette er en del av de årlige oppgavene til revisjonsutvalget og styret (iht forskrift og redegjørelsene i DNBs årsrapporter).

Tanums kritikk uten forhåndsvarsel av personer (internrevisorer) internt representerer svakt organisatorisk lederskap og er etisk tvilsomt når banken samtidig minner om samme personers taushetsplikt. Tanum har senere kommentert i media (bl.a E24) at hun ikke har kritisert enkeltpersoner. Hun må ha svak vurderingsevne som styreleder for ikke å forstå at uttalelsen til Aftenposten rammer den eneste internrevisoren som var i Luxembourg samt lederen av Konsernrevisjonen på hovedkontoret i DNB.

En slik reservasjonsløs kritikk basert på et ufullstendig faktagrunnlag som ikke har vært gjenstand for kontradiksjon, mener jeg er klart i strid med DNBs etiske retningslinjer om å ”opptre med respekt, omtanke og alminnelig høflighet i forhold til kolleger så vel som konkurrenter, kunder og andre”

Hjort rapporten

Valget av Hjort var kontroversielt på grunn av Tanums venninneforhold til Else Bugge Fougner. Til tross for uheldige mediaoppslag og innvendinger mot Hjort, valgte styret å fastholde Hjort som ekstern utreder. Det ville vært bedre for DNBs omdømme om man hadde valgt et uavhengig granskningsteam som alle kunne ha tillit til og som hadde kompetanse også på compliance og internrevisjon. Nå hefter det usikkerhet ved Hjort rapportens selektive og omtrentlige innhold.

Også Hjort rapporten ble offentliggjort uten at berørte parter ble orientert på forhånd. Etter min oppfatning er dette igjen et brudd på advokatforeningens retningslinjer for slike ”granskninger” og et brudd på DNBs etiske retningslinjer.

Rapporten, til tross for selektive og ufullstendige faktabeskrivelser, inneholder til dels store avvik i faktum og vurderinger i forhold til styrets redegjørelse. Spesielt er avvikene store i vurderingen av og fokuseringen på internrevisor i Luxembourg, men også i forhold til konsernrevisjonen ved hovedkontoret. En viktig avklaring er at styrets første redegjørelse beskrev at Konsernrevisjonen ”ved flere anledninger fikk dokumenter med informasjon om at etablering av selskaper i lavskatteland var en del av DNB Luxembourgs tjenestetilbud.”, mens Hjort mener Konsernrevisjonen basert på noen fragmenterte ord i en rapport i 2006 og tilsvarende i 2008 hadde hatt mulighet til å fange opp problemstillingen. Riktignok mener Hjort at Konsernrevisjonen basert på informasjon mottatt høsten 2009 (etter at jeg hadde fratrådt som konsernrevisor) burde stilt nærmere spørsmål ved ”tjenestetilbudet”. En redelig styreleder med integritet og omtanke ville ved offentliggjøringen påpekt at denne klare informasjonen først forelå etter min tid som konsernrevisor, spesielt når man ser hvilket mediafokus hennes første uttalelser medførte for meg. 4

Jeg har tidligere overfor Hjort uttrykt uenighet/tvil om beslutningsmatrisen i retningslinjene for nye produkter tilsa at tjenesten skulle på full høring i konsernet, - uten at motforestillingene fremkommer i rapporten. Brudd på konsernretningslinjer er jo blitt et stort poeng i rapporten, og jeg kan ikke se at det er fremstilt et faktagrunnlag som begrunner Hjorts konklusjon. Det er vanskelig å være absolutt i mine vurderinger fordi jeg kun har fått se dokumenter og retningslinjer under overvåking av advokat uten å kunne ta kopi for nærmere vurderinger.

Ellers savner jeg en full gjengivelse av mandatet i rapporten. På meg virker det som om DNB har vært påvirkende i forhold til omfang og innhold i rapporten.

Mandatet, slik det løselig er angitt i rapporten, bærer preg av ”hvem visste hva” undersøkelser, mens jeg mente man burde undersøke og vurdere ”hvem skulle visst hva” basert på beskrivelsen av styrings- og kontrollstrukturen i DNB årsrapporten 2006, jfr note 1. Mine synspunkter er gjengitt i møtereferat med Hjort.

I rapporten har man kort slått fast at Compliance konsern visste ingenting, men det blir etter min mening for lettvint. Det var en Compliance officer i Luxembourg og det var en compliance funksjon i personkundeområdet i tillegg til Group Compliance officer. Det er ikke redegjort for hvilke arbeidsopplegg som ble fulgt for ivareta de arbeidsoppgaver som fremgår av beskrivelsen i årsrapporten, jfr note 1. Når nye regler for forvalterregistrering er gjort til et stort poeng i rapporten burde man vel kanskje vurdere hvordan compliance funksjonene har håndtert både innføringen og oppfølgingen?

Jeg finner heller ingen faktabeskrivelse av hvordan styringen og linjeansvaret ble ivaretatt fra toppen, via konserndirektør personkunder, til divisjonsdirektør i divisjon Investeringsrådgivning/Private Banking, til styret og ledelsesfunksjonene i datterbanken. Har det i perioden eksempelvis vært klar ansvarsdeling eller overlappende personer som adm.dir i Luxembourg, styremedlem og leder for Private Banking?

Det er etter min oppfatning spesielt når styrets første redegjørelse hevder at konsernrevisjonen ikke besøkte Luxembourg før 2008 etter fusjonen i 2003, mens Hjort slår fast av vi var der i 2004 uten å nevne innholdet i revisjonsrapporten. I 2004 satt Tanum i revisjonskomiteen som behandlet slike rapporter og man kan undre seg over hvorfor rapportens anbefalinger ikke er funnet relevante for saksforholdet som beskrives og vurderes. Men Hjort har vel gjort sin egen uavhengige vurdering av relevansen.

Tanums gjenvalg i strid med vedtektenes ordlyd

Tanum ble gjenvalgt som styreleder til tross for at hun etter vedtektenes ordlyd hadde tjenestegjort for lenge. Det er mulig intensjonen med vedtektsendringen året før ikke skulle ha den konsekvensen at hun ikke var valgbar.

Problemstillingen er imidlertid at Tanum som styreleder selv fremstår som om hun ikke har vært klar over vedtektenes ordlyd og at hun heller ikke hadde etablert noen internkontroll over vedtekts overholdelse.

Dette til tross for at styret også i årsrapporten for 2015 side 89 uttrykkelig skriver: 5

Medlemmer av styret, representantskapet eller kontrollkomiteen kan ikke ha slike tillitsverv i et sammenhengende tidsrom på mer enn 12 år eller i mer enn 20 år totalt

Jeg synes det ble ekstra problematisk da styret gjennom kommunikasjonsavdelingen forsøkte å bagatellisere bruddet istedenfor å kalle inn til ny ekstraordinær generalforsamling umiddelbart. Ved sin bagatellisering sendte styret et signal om at det ikke er så alvorlig å bryte vedtektenes ordlyd, noe som igjen har signaleffekt for hvilken kultur man ønsker å oppnå for regeloverholdelse i konsernet.

Oppsummert

I sum har styreleder ved sin offentlige adferd og manglende overholdelse av etiske regler og vedtekter gitt signaler til organisasjonen som ikke er i samsvar med målet om å utvikle en god kontrollkultur. DNB fortjener bedre. Jeg mener valgkomiteen bør ta med seg denne dimensjonen, som jeg innledningsvis påpekte også er inntatt i eierskapsmeldingen, i sitt videre arbeid.

Mvh Harald Jægtnes

Aksjonær og tidligere konsernrevisor i DNB

Aftenposten retter

Aftenposten skrev først at Nærings- og fiskeridepartementet har forsøkt å hemmeligholde et brev fra DNBs tidligere konsernrevisor, og at dokumentet først ble frigitt etter at Aftenposten klaget. Dette stemmer ikke. Dokumentet ble utlevert samme dag som innsynsbegjæringen kom, og har aldri vært forsøkt unntatt offentlighet.

Les mer om

  1. Panama Papers
  2. Nærings- og fiskeridepartementet
  3. Taushetsplikt
  4. Bank
  5. Ledelse
  6. Luxembourg
  7. Rune Bjerke