Økonomi

Du kan få hjemmebesøk hvis du ikke sorterer søppelet

I dag sorterer 85 prosent av befolkningen i Oslo matavfall og plasavfall i egne poser. Det de siste 15 prosentene ikke vet, er at det er obligatorisk å sortere avfallet.

Dersom du ikke sorterer riktig, kan du risikere å få besøk av kommunen for å få hjelp til å tilrettelegge kjøkkenet ditt. Det er nemlig obligatorisk i Oslo å kildesortere.
  • Marita E. Valvik
  • Sigurd Bjørnestad
    Journalist

— Det er ikke valgfritt, men obligatorisk, å kildesortere i Oslo, sier kommunikasjonsdirektør Kristin Bergersen i Renovasjonsetaten i Oslo kommune.

Sommeren 2012 kunne hele byen sortere i grønne og blå poser. Fra 2009-2010 var det piloter i deler av byen. I dag sorterer 84 prosent av oss matavfallet og 85 prosent plastavfallet i egne poser.

Dersom du ikke kildesorterer, burde du ikke bli overrasket om du får besøk fra Renovasjonsetaten.

— Vi har banket på 163.000 dører siden 2012 og gjennomført samtaler 60.000 personer, sier Bergersen.

De 15 prosent som ikke kildesorterer, risikerer ikke bare besøk, det kan også vanke gebyr.

— Følger man ikke kommunens anvisninger, kan vi komme og banke på døren og gi tilbakemelding på hvordan det står til i avfallsbeholderen. I verste fall kan vi gi et tilleggsgebyr, men det er siste utvei, sier Bergesen som legger til at de for øyeblikket er mest opptatt av å gi folk informasjon, hjelpe til med tilrettelegging på kjøkkenet og motivere folk. Test deg selv: Gjør du disse feilene under kjøkkenbenken?

Aftenposten skrev søndag at det er lite effekt av å resirkulere plast. For å veie opp for en tur-retur Oslo-San Francisco må vi sortere og resirkulere plasten i flere hundre år, mener forsker Annegrete Bruvoll i konsulentselskapet Vista analyse.

Er det da noe poeng?

- Ja, mener førsteamanuensis Einar Strumse ved avdeling for samfunnsvitenskap ved Høyskolen i Lillehammer.

Han viser til forskning som viser at hvis vi først blir påvirket til å gjøre en miljømessig handling, kan det gi holdningsendringer i mer miljømessig retning.

Viktig holdningsendring

— Det finnes forskning som viser at hvis man får folk i gang med en promiljøpraksis ved å gi et incentiv, det vil si en ytre motiverende faktor, så vil motivasjonen for mange gradvis flyttes fra å være ytre (at man utfører en handling fordi man belønnes) til å bli indre motivert (at man utfører handlingen fordi det oppleves som tilfredsstillende eller belønnende i seg selv), forklarer Strumse.

Han peker på at det er flere forhold som kan føre til slike resultater:

  • Man opplever at handlingen er tilfredsstillende i seg selv
  • Man får nye erfaringer som korrigere oppfatninger som fører til at handlingen oppleves som er mer positiv enn man antok på forhånd
  • Man bryter med en gammel vanemessig adferd og/eller etablerer en ny vane
    Dermed er det mye som tyder på at Simona Baruzzo, som sorterer alt avfall hjemme på sitt kjøkken på Rodeløkka, har rett når hun sier det handler om holdninger.

— Det handler om hvilke holdninger vi gir barna våre. På sikt vil endringen i disse holdningene føre til at alle tar bedre beslutninger når det gjelder miljø – både enkeltpersoner, politikere og næringslivet, sier hun med overbevisning.

- Å brenne alt er gårsdagens løsning

Bransjeorganisasjonen for avfallsbransjen Avfall Norge sier til Aftenposten at gjenvinning av plast handler om mye mer enn miljø.

— Vi må ikke slutte å kildesortere, vi må derimot kildesortere mye mer, sier direktør Nancy Strand.

Hun er redd søndagens artikkel i Aftenposten får folk til å slutte med kildesortering.

— Det som husholdningene gjør, må også næringslivet gjøre i større grad, sier Strand, før hun fortsetter:

— Å brenne alt er gårsdagens løsning.

Hun mener vi står foran et «grønt skifte» i norsk økonomi. For å lykkes må vi ha mer ombruk, mer gjenbruk og mer utsortering og gjenvinning av verdifulle materialer i avfallet.

— Verden går ikke fremover ved at vi alltid tenker at noe annet er bedre og viktigere å gjøre. Det er bedre at mange gjør litt, enn at ingen gjør noe, sier hun.

Som representant for bransjen trekker hun også frem hvordan bransjen kan bidra til å øke arbeidsplasser i Europa.

— Dersom avfallet gjenvinnes i stedet for å brennes, vil det kunne skape 400.000 arbeidsplasser, sier hun.

— Dessuten er det svært viktig at befolkningen bevisstgjøres. Og det blir man når man ser hvor mye plast man bærer med seg hjem og hvor mye mat man egentlig kaster. For mange starter et større miljøengasjement akkurat her, sier hun.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi. FølgAftenposten Økonomi på Facebook! Hør denne, og andre saker, bli diskutert i ukens Aftenpodden i itunes.

Les også

  1. 12 feil du gjør under kjøkkenbenken

  2. Gjenvinningen går opp i spinningen

  3. 8 grafer som viser hva som skjer med søpla vår

Les mer om

  1. Avfall