Økonomi

Hullet på statsbudsjettet blir 10 mrd. større hvert år. Her er fire ting vi nordmenn må gjøre for å tette dette hullet.

Hvert eneste år fra 2030 til 2060 vil fremtidens regjeringer trenge 10 milliarder kroner ekstra for å fylle hullet på statsbudsjettet. Det krever dramatiske brudd med historien.

Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen rettet blikket mot 2060 på Kuben vidergående skole i Oslo. Der la de frem Regjeringens perspektivmelding. Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad

– Vi legger ikke frem en dyster dommedagprofeti. Utgangspunktet for norsk økonomi er veldig godt, sier finansminister Siv Jensen

Det var en passe blanding av søtt og surt da statsminister Erna Solberg og Jensen la frem Regjeringens perspektivmelding fredag.

I meldingen prøver Regjeringen å anslå hullene på statsbudsjettet frem mot 2060.

Les også

I årene fremover øker statens utgifter kraftig. Regjeringen avviser økt skatt for å tette gapet.

  • Les økonomiredaktør Ola Storengs kommentar om at Norge er i ferd med å bli et vanlig land:
Les også

Perspektivmeldingen: Solberg og Jensen kan ikke skjule at offentlig sektor vil vokse og vokse | Ola Storeng

Det realistiske hullet

I fremtidsalternativet «styrket velferd» fremskriver og viderefører meldingen fortidens utviklingstrekk til 2060.

Særlig viktig er det at standardveksten innen helse og omsorg fortsetter fra slik det var i årene 1992–2013. Forskning viser at folk ønsker det slik.

Resultatet for statsbudsjettene blir:

  • Fremtidige regjeringer må skaffe nær 10 milliarder kroner ekstra hvert år 2030–2060, regnet ut fra dagens størrelse på Fastlands-Norges samlede produksjon.

Regjeringens utgangspunkt i den økonomiske politikken er dermed et stort hull på statsbudsjettet.

Det snille hullet

Meldingen har også et «basisforløp» der standarden i offentlige tjenester blir holdt nesten uendret. Det er et historisk brudd.

Dette alternativet gir et snilt hull på statsbudsjettet:

  • Fra slutten av 2020-tallet vil budsjettet trenge rundt 5 milliarder kroner ekstra hvert år, regnet ut fra dagens nivå på Fastlands-Norges produksjon.

Sure piller som kommer

En rekke krefter graver ut hullet på statsbudsjettet:

  • Oljeinvesteringene faller varig og oljen blir ikke lenger motoren i fastlandsøkonomien.
  • Veksten i friske oljeinntekter fra havbunnen er over.
  • Avkastningen på pengene i Oljefondet blir lavere enn før.
  • Veksten i produktiviteten, det vil si produksjonen pr. sysselsatt, er blitt mye lavere.

Små årlige endringer blir svært store akkumulert 40–50 år fremover. Og under det hele ligger en fremtid som i liten grad kan påvirkes:

Fra i år og frem til 2060 blir det dobbelt så mange eldre over 67 år, regnet i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. De unge må betale dobbelt så mange pensjoner over statsbudsjettet.

Slik kan hullet fylles

Finansminsteren peker på fire løsninger som kan fylle hullet.

Alle påkrevde endringer er regnet i forhold til det snille alternativet for statsbudsjettets utgifter. Der stopper standardveksten i pleie og omsorg nesten opp.

Løsning 1: Jobbe mer

For å dekke det snille hullet på 5 milliarder kroner må antall timeverk pr. person i alderen 15–74 år økes med 13 prosent frem fra i dag og til 2060.

Dette kan skje ved at en større andel av befolkningen jobber og/eller at hver enkelt jobber mer. Denne økningen er et dramatisk brudd utviklingen siden 1970.

Perspektivmeldingen har en figur med en kurve der arbeidsinnsatsen øker nok til å fylle det snille hullet.

Kurven stiger rett til værs, sammenlignet med de synkende kurvene som viderefører dagens arbeidsinnsats etter kjønn og alder.

Løsning 2: En mer effektiv offentlig sektor

Dette betyr at alle offentlig ansatte jobber smartere og tar i bruk ny teknologi. Da trengs færre folk og mindre penger.

For å fylle hele det snille hullet på 5 milliarder kroner årlig, må antall offentlige timeverk synke med 0,5 prosent hvert år til 2060. For å holde standarden uendret, må derfor de som blir igjen bli stadig mer effektive, blant annet i pleie og omsorg.

I 2060 er Norge med denne løsningen tilbake på nivået fra tidlig på 1990-tallet når det gjelder offentlige timeverk pr. innbygger.

Løsning 3: Folk betaler mer selv

Mange offentlige tjenester er gratis for den enkelte i Norge, det vil si null egenandel.

Partiprogrammene som er i ferd med å bli vedtatt frem mot valget til høsten viser at partiene vil at mye mer skal bli gratis.

Hvis mer egenbetaling skal fylle det snille hullet på 5 milliarder kroner mer pr. år, så må egenbetalingen mer enn dobles til 2060, regnet som andel av økonomien.

Nå er egenbetalingen rundt 10 milliarder kroner.

Løsning 4: Høyere skatter

Solbergs regjering har kuttet skattene med nær 25 milliarder kroner på fire år.

I meldingen har Regjeringen også regnet ut skattebehovet for å fylle det snille hullet på statsbudsjettet.

Hvis bare husholdningene skal betale for dette med økte direkte skatter og trygdeavgifter, så må disse skattene øke med 27 prosent i 2060, regnet i forhold til å videreføre dagens skatteregler.

Veien videre med de blå

Solberg og Jensen skriver at ett av de fire alternativene alene ikke kan fylle hullet. Det er urealistisk.

Men en kombinasjon av økt arbeidsinnsats og mer effektiv sektor «vil kunne gi et godt bidrag til å møte utfordringene».

Hvordan hele det snille hullet skal fylles har ingen en oppskrift for.

For ikke å snakke om det realistiske hullet, som er dobbelt så stort. Regjeringen forbigår det nesten i taushet.

Regjeringen er i teksten meget lunken til løsningen der folk betaler mer selv. Økt skatt er uaktuelt.

– Økt skatt løser ikke utfordringene. Det vil gjøre det mindre attraktivt å jobbe og svekke norske arbeidsplasser, sier Jensen.

  1. Les også

    Oljefondet er snart like viktig som hele norsk industri

  2. Les også

    Disse må ta regningen for eldrebølgen

  3. Les også

    Oljefondet fra 0 til 7000 mrd. på to tiår

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Økonomi

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Siv Jensen vil styrke statsbudsjettet med skattekutt

  2. KOMMENTAR

    «Hvis kvinnene ikke begynner å føde flere barn, går staten til slutt tom for penger.»

  3. ØKONOMI

    I årene fremover øker statens utgifter kraftig. Regjeringen avviser økt skatt for å tette gapet.

  4. ØKONOMI

    Erna Solberg møtte NHO med én god og én dårlig nyhet

  5. ØKONOMI

    Toppøkonomens skrekkscenario: Politikere som dropper tøffe reformer og begynner å spise av Oljefondet

  6. NORGE

    Statsbudsjettet: Nå som pensjonsutgiftene stiger og oljeinntektene faller, trenger man en superfinansminister for å sette sammen et statsbudsjett.