Økonomi

Sommerslappe kunder og været får skylden for prishopp på mat

Sommerslappe kunder som rømmer fra regnværet og inn på kjøpesentrene, og matbutikker som kutter tilbudene er bare noen av forklaringene på prishopp på mat i sommer.

AA-JPS_matpris9-m9vQ8h6oJI.jpg
  • Marita E. Valvik

Ned rullebåndet på City Lade i Trondheim triller vogner fulle av poser fra Coop Obs! På bare fire måneder har matvarene blitt 5,2 prosent dyrere ifølge Statistisk sentralbyrå.

— Jeg har ikke tenkt så mye på det tidligere, men akkurat i dag reagerte jeg faktisk på at det ble dyrt. Det ble en drøy pris for bare tre poser, sier Siv Helen Hansen (38).

I fjor ble det rabalder da matprisene økte med 3,2 prosent på én måned. Da Statistisk sentralbyrå offentliggjorde konsumprisindeksen i går, viste det seg at fasiten for juli måned var 1,9 prosent økte matpriser.

I sommermånedene juni og juli har prisene steget med 2,9 prosent. Prisstigningen har vært sterk de siste fire månedene, og totalt har matvareprisene steget med 5,4 prosent.

Satte opp prisene tidligere

I fjor ble hele bransjen kalt inn på teppet til mat- og landbruksminister Sylvi Listhaug da julitallene ble offentliggjort. Prisøkningene denne måneden var den største økningen i en enkeltmåned siden 1980-tallet.

Hele bransjen har siden vært redde for at dette skulle gjenta seg.

  1. juli er nemlig en av datoene der matbutikkene justerer prisene. Etter det Aftenposten kjenner til har noen av kjedene valgt å sette opp prisene allerede i juni for å unngå at hele prisøkningen kom i juli.

Sommerslappe kunder

Men dette forteller ikke hele historien. Tidligere har Aftenposten skrevet at vi forbrukerne blir slappere om sommeren, vi handler på uvante steder og følger ikke med på tilbudene. Samtidig er det ikke så mange tilbud som dukker opp i postkassen heller.

Er du nysgjerrig på hvorfor dagligvarekjedene tjener så bra? Bruk noen minutter på denne saken: Matbaronene tjener mye mer enn «en krone her og en krone der»

Kjedene innrømmer at de ikke har så mange tilbud i disse månedene, men få vil si noe om det i år.

Kiwi-sjefens ord fra i fjor står godt i år også, til tross for at solen ikke har varmet like godt:

— Konkurransen fungerer den, men det er roligere når vi ligger og soler oss. Vi har ferie, vi også, sa Kiwi-sjef Jan-Paul Bjørkøy til Aftenposten i august i fjor.

Griller i boblejakke

Nå er det ingen som påstår at nordmenn har vært slått ut av strålende sol i sommer. Men grillsesongen er neppe blåst bort av den grunn.

Rema 1000 melder om en beskjeden økning i grillsalget, mens Coop er strålende fornøyd med den delen av butikken.

— Folk har tydeligvis tatt på seg boblejakken og vinterstøvler og grillet i vei. Så spiser de inne, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop. De har hatt en omsetningsøkning på 2 prosent på Coops egen grillserie, noe de er fornøyd med i og med at de hadde en god sesong i fjor også.

Mer på kjøpesenter, mindre øl og is

Vind og kjølig vær har også fått kundene til å trekke til kjøpesentre. Norgesgruppen, som både eier mindre butikker som Joker og Kiwi til større kjeder som Meny og Ultra, forteller at kjøpesenterbutikkene har gjort det bra.

— De typiske små butikkene på turiststeder ved sjøen melder om mindre salg sammenlignet med i fjor sommer, mens de større butikkene rapporterer om høyere omsetning enn i fjor, sier direktør for politikk og myndighetskontakt Bård Gultvedt i Norgesgruppen, sier direktør for politikk og myndighetskontakt Bård Gultvedt i Norgesgruppen.

Også Coop bekrefter trenden der de større butikkene, som svært ofte holder til i kjøpesentre, gjør det bedre enn i fjor.

- Når været er dårlig trekker kundene inn mot byene og kjøpesentrene, noe som har kommet Coop Obs! til gode, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop.

Han sier Obs har hatt en vekst på 3 prosent i sommer.

— Nærbutikkene har naturligvis merket at kundene har et mindre forbruk av typiske sommervarer som brus, øl, vann og is, sier Kristiansen.

- Gir kjedene makt

På Coop i Trondheim har Ingrid Sorgendal (30) handlevogn med både matvareposer og sønnen Lavrans på ni måneder som har fått en nyinnkjøpt banan. Hun synes 5,2 prosent prisøkning er mye.

— På kun fire måneder er dette mye, men det er vel delvis vår egen feil. Alle handler hos de store kjedene og gir dem dermed makt til å sette opp prisene. Det skjer mye med prisene fra bonden betales og til vi kjøper det samme produktet. Men problemet med mat er jo at det må kjøpes uansett, sier Sorgendal.

- Dyrere råvarer og emballasje

Ifølge dagligvarekjedene kunne økningen i matprisene de siste månedene vært enda større. De mener at leverandørene har økt sine priser mer enn det de har økt prisene i butikkene.

— Det betyr at marginene våre faller, sier en aktør Aftenposten har snakket med.

Få leverandører ønsker å kommentere prisene, men Orkla sier følgende til Aftenposten:

- Vi har økt prisene moderat. Vi ser en økning på prisene på mange råvarer og en del økning på prisene til emballasje. Så har vi et betydelig utslag av valuta og en liten effekt av jordbruksoppgjøret, sier konserndirektør for kommunikasjon Håkon Mageli i Orkla.

Selskapet eier blant annet merkenavnene Stabburet, Idun, Sætre og Nidar, og er en stor aktør i norsk dagligvarehandel. Råvarene de har sett prisøkninger på er blant annet tomatpuré, sukker, bær, reker, solsikkeolje og nøtter.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonal økonomi.

FølgAftenposten Økonomi på Facebook!

Les også

  1. - Vi har for høye matpriser i Norge

  2. Orkla varsler økte matpriser

  3. Matbaronene tjener mye mer enn «en krone her og en krone der»

  4. Fem grunner til at matvareprisene falt i august

Les mer om

  1. Dagligvarebransjen
  2. Næringsmiddelindustrien