Økonomi

Nå er prisveksten så høy at lønnen din har krympet i verdi fra i fjor

... og «ingen» tror lenger på rentekutt i september.

Prisveksten er på sitt høyeste nivå på åtte år. Det spiser opp lønnsøkningen folk flest fikk i årets lønnsoppgjør. Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX NORGE

  • Stine Barstad

– Med denne prisveksten ser det klart ut som at det blir reallønnsnedgang for de brede grupper i år, sier sjeføkonom Svein Reegård i LO til Aftenposten.

Det siste året har konsumprisindeksen steget 4,4 prosent, ifølge ferske tall fra SSB. Prisveksten er den høyeste 12-månedersveksten siden 2008, ifølge SSB.

Mens lønnsoppgjøret for de aller fleste endte med en lønnsvekst på 2,4 prosent i år, ser prisveksten altså ut til å havne på et langt høyere nivå enn de 2,5 prosent som ble lagt til grunn i forhandlingene.

– Med en lønnsvekst på 2,5 prosent og prisvekst på over 4, blir kjøpekraften betydelig redusert, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank.

Slankere julilønn i år enn i fjor

Med andre ord: Lønnen du fikk utbetalt i juli i fjor var mer verdt enn lønnen du fikk utbetalt i juli i år.

Hovedgrunnen til den høye prisstigningen er at kronekursen har svekket seg og gjort importvarer dyrere. I tillegg har strømprisene steget betydelig.

Andreassen tror prisveksten vil avta, men holde seg «oppe på tretallet» i et par år fremover. I så fall vil hver månedslønn frem til neste lønnsoppgjør være mindre verdt enn samme lønn året før.

Kraftig prishopp på mat i sommer

Økte priser – økte lønnskrav

Reegård sier mye tyder på at reallønnsnedgangen vil bli et tema under vårens mellomoppgjør.

– Arbeidstakerne må avveie hensynet til egen kjøpekraft mot bedriftenes situasjon. Da er det et viktig moment at valutakursen har omfordelt inntekt fra lønnstakerne til industrien. Det er positivt at bedriftene styrkes, men man må vurdere hvor langt dette skal gå, særlig når bedriftene allerede har fått store skattelettelser, og det er vedtatt nye for de kommende årene, sier han.

Også sjeføkonom Helle Stensbak i YS tror prisveksten vil gjøre at arbeidstakerne vil være mindre beskjedne med lønnskravene til neste år.

– De som forhandler lønn kan tenkes å kreve lønnsvekst som forbedrer eller
opprettholder kjøpekraften. Flere nøkkeltall tyder på at vi er nær konjunkturbunnen: Arbeidsledigheten ser ut til å flate ut, og selv om industriproduksjonen svinger litt akkurat nå, er det rimelig å kreve høyere lønnsvekst til neste år hvis trendene fortsetter opp, sier hun.

Tviler på rentekutt

I tillegg til å svekke kjøpekraften, gjør også den høye prisveksten at flere eksperter nå tviler på at Norges Bank vil kutte renten 22. september, slik de tidligere trodde.

Sist Norges Bank kuttet renten, var i mars, da den ble satt ned fra 0,75 prosent til 0,5 prosent.

– Det er ikke gitt at boliglånsrentene vil falle mer, snarere tvert imot, rentene vil kunne stige om ikke altfor lenge. Dette kan være et argument for å binde renten nå, sier forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand.

Tallknuserne i Nordea og Handelsbanken meldte i onsdag at de ikke lenger tror sentralbanksjef Øystein Olsen vil kutte renten neste måned.

Andreassen i Swedbank trodde i utgangspunktet ikke på rentekutt i september, og har ikke endret mening etter de høye inflasjonstallene.

– Jeg tror dette vil ha fint lite å si for rentebeslutningen. Hvis man vil være litt frekk, kan man si at tallene isolert sett taler for at renten bør kuttes, siden prisveksten betyr lavere kjøpekraft og aktivitet, som vil svekke økonomien. Men jeg mener likevel at man ikke skal kutte renten, fordi vi ser tegn til stabilisering i andre deler av økonomien, høy boligprisvekst og tiltakende gjeldsvekst, sier han.

Les økonomiredaktør Ola Storeng: Boligmarkedet lever på dop levert av Norges BankNordmenns gjeld har økt med 170 milliarder på et årLav rente kan sende sparepengene rett i madrassen

Les mer om

  1. Norges Bank
  2. Rente
  3. Industri
  4. Lønn