Begge Statoil-ulykkene kunne endt med tap av menneskeliv

Statoil ser svært alvorlig på lekkasjen på Mongstad og brønnkontrollhendelsen på Troll-feltet.

Geir Tungesvik, direktør for boring og brønn, redegjorde for brønnkontrollhendelsen på Troll-feltet og granskingen av denne.

Fredag inviterte Statoil pressen til en gjennomgang av de interne granskingene av brønnkontrollhendelsen på Troll-feltet og hydrogenlekkasjen på Mongstad, skriver Stavanger Aftenblad.

– Vi ser alvorlig på begge disse hendelsene. Åpenhet er vesentlig for sikkerhetsarbeidet og granskingsrapportene er et viktig bidrag til at vi lærer av hendelsene. Skal vi fatte de riktige beslutningene og gjøre de rette tiltakene må vi ha alt på bordet, sier Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi prosjekter og boring, i en pressemelding.

Statoil inn på teppet etter seks hendelser på to uker

Åpnet ventil ved uhell

Lørdag 15. oktober oppsto det en brønnkontrollhendelse under brønnplugging med den mobile riggen Songa Endurance på Troll-feltet. 20 av de 107 personene som var ombord ble flyttet til en annen plattform. Seks eksperter på fagområdet ble kort tid etter hendelsen fløyet ut på Troll-feltet for å stabilisere brønnen.

I en pressemelding fredag, skriver Statoil følgende om ulykken:

Brønnkontrollhendelsen førte til en gasslekkasje som skjøv sjøvann mer enn 30 meter opp i boretårnet, før brønnen ble stengt med ringromsventilen i utblåsningssikringen (BOP) etter om lag ett minutt.

Statoils interne gransking av hendelsen definerer alvorlighetsgraden som høy, og konkluderer med at den i verste fall kunne medført tap av menneskeliv dersom sikkerhetsutstyret ikke hadde fungert slik det skulle, eller dersom gassen hadde antent. BOP-en ble raskt aktivert og stoppet gasslekkasjen, og fem gassdetektorer slo automatisk av utstyr som kan forårsake gnister.

Granskingsrapporten konkluderer med to hovedfunn som har svekket barrièrene og medvirket til at gass kom opp på boredekket.

  • Det første er at det ble brukt eksisterende nedihullsventiler som barrièrer mot reservoaret, og at disse utilsiktet ble åpnet.
  • Det andre sentrale funnet er knyttet til at ringromsventilen i BOP burde vært stengt før man startet operasjonen, fordi man ikke var i stand til å måle trykket under forseglingen i brønnhodet.
Petroleumstilsynet: – Mennesker kunne mistet livet i storulykke

Etter hendelsen ble det gjort noen strakstiltak for å sikre at nedihullsventiler ikke blir brukt som barrière, og det ble gjeninnført å bruke dypsatt plugg som barrière ved bruk av vertikale ventiltre. Granskingsrapporten peker også på flere tiltak som nå blir gjennomført

– Dette var en svært alvorlig brønnkontrollhendelse. Tiltakene vi iverksetter vil styrke våre risikovurderinger, både i forkant og underveis i operasjoner. Vi vil dele erfaringer fra hendelsen med resten av industrien, sier Øvrum.

Lekkasje kunne endt i døden

Tirsdag 25. oktober, under arbeid med overflatevedlikehold, inntraff en hydrogenlekkasje i en del av anlegget på Mongstad-raffineriet. 600 ansatte ble evakuert. Ingen ble skadet.

Fra granskingsrapporten står det imidlertid at utfallet av ulykken kunne endt i døden for menneskene til stede:

Granskingsgruppen skriver at ved ubetydelig endrede omstendigheter kunne utfallet av hendelsen ført til dødsulykke.

Dersom lekkasjen hadde antent ville det oppstått en umiddelbar flash-brann med påfølgende jet-flamme som hadde truffet stillasgulv og spredt seg utover og oppover i en viss utstrekning. Tilstedeværende personell ville ikke ha klart å rømme raskt nok, med den følge at utfallet sannsynligvis kunne blitt fatalt for en til flere personer.

Under inspeksjon av rør i forbindelse med overflatevedlikehold i isomeriseringsanlegget på Mongstad, ga en personbåren gassmåler utslag ved en ventil. Da ventilen skulle stenges røk rørstussen og hydrogenrik gass ved høyt trykk ble frigitt.

To personer befant seg i nærheten da hendelsen inntraff. Det ble umiddelbart utløst evakueringsalarm med påfølgende evakuering av ansatte, nedstengning av det aktuelle anlegget og trykkavlastning til fakkel. Etter vel en time var situasjonen avklart.

Feilprioritert vedlikehold

Granskingen etter hendelsen peker på utvendig korrosjon som utløsende årsak. Feilprioritering av overflatevedlikehold som følge av manglende risikoforståelse er blant de bakenforliggende årsakene. Det konkluderes med at hendelsen var alvorlig og at den i verste fall kunne medført tap av menneskeliv.

Det er besluttet å intensivere programmet for overflatevedlikehold de neste to årene. I tillegg skal bedre sikkerhetsledelse oppnås gjennom økt tilstedeværelse fra ledelsen i anlegget. Ny deteksjonsteknologi blir vurdert for å forbedre evnen til å oppdage lekkasjer.

– Vi intensiverer aktiviteten for å håndtere risiko forbundet med korrosjon under isolasjon på Mongstad. I tillegg iverksetter vi tiltak for bedre samhandling og involvering i forbindelse med vedlikehold og funn som gjøres. Det skal være lav terskel for å stille spørsmål relatert til risiko og gjøre nødvendige tiltak, sier Jens Økland, konserndirektør for Markedsføring, midtstrøm, og prosessering.

– Svært skremmende

– Dette er to av de alvorligste hendelsene vi har hatt på norsk sokkel. Selv om det heldigvis ikke førte til dødsfall, viser rapporten at dette kunne endt i tragedie. Det er svært skremmende at Statoil har hatt to så alvorlige hendelser på kort tid, samtidig som de har gjennomført store kostnadskutt, sier Bellona-leder Frederic Hauge i en pressemelding.

Skjemmes over Oljedirektoratet

Hauge tror ikke det er tilfeldig at disse ulykkene kommer akkurat nå, midt i en tid med dramatiske kostnadskutt på norsk sokkel.

– Det er skammelig at Oljedirektoratet står og skryter av at borekostnadene er halvert, samtidig som slike ting skjer på sokkelen. Statoil er åpenbart ikke i stand til å gjennomføre sikre boreoperasjoner på sokkelen lenger, sier Hauge.

Petroleumstilsynet ba Statoil om en gjennomgang av alle hendelsene på norsk sokkel i oktober 2016 etter gasslekkasjen på Mongstad.
Etter åtte alvorlige hendelser på to måneder vil Statoil se om kostnadskutt har rammet sikkerheten

Flere alvorlige hendelser

Hendelsen på Mongstad 25. oktober var den siste av fem gasslekkasjer og en brann på to uker på norsk sokkel. Ptil sa i etterkant at flere liv kunne gått tapt.

I tillegg til hendelsene på Troll-feltet 15. oktober og Mongstad 25. oktober, var det flere hendelser knyttet til petroleumsnæringen:

22. oktober gikk gassalarmen på Snorre A-plattformen i Nordsjøen. 205 personer var om bord. Årsaken var avdamping av gass ut i luften. Situasjonen var avklart i løpet av en time.

16. oktober førte en brann på Statfjord A-plattformen til at 20 av de 67 personene som var ombord ble flyttet med søk- og redningshelikopter til Statfjord B.

12. oktober ble det varslet om en arbeidsulykke på Sture-terminalen i Hordaland. Seks personer ble sendt til Haukeland sykehus etter å ha blitt eksponert for H2S-gass.

27. september oppsto det ustabilitet i en brønn på Visund A. Etter det Aftenbladet forstår strømmet det gass/olje fra reservoaret.