Økonomi

Ditt neste hus kan bli 3D-printet

Broer og bygg kan nå komme rett fra printeren. I Kina, Nederland og California bygges det allerede 3D-printede hus. – Vi er litt bakpå i Norge, mener Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta.

Ved universitetet i Sør-California har de utviklet teknologien Contour Crafting, som bruker industriroboter til å 3D-printe hus direkte på tomten. Teknologien gjør at alle rør og ledninger for elektrisitet, vann og air-condition er innebygd i konstruksjonen. Contour Crafting

  • Frøydis Braathen
    Journalist

Det kinesiske selskapet Win Sun Decoration Design Engineering skapte for to år siden overskrifter da de bygget ti små hus med en 3D-printer i løpet av 24 timer. Materialet som ble brukt var en blanding av sement og resirkulerte materialer, som ble sprøytet ut lag på lag av en industrirobot, etter oppskriften fra en 3D-datafil.

Mye vil gå fortere og bli større:

Les også

Ti teknotrender som vil prege 2016

I noen år har vi hørt om 3D-printede sko, mobildeksler og andre småting. Mange mener vi står overfor en revolusjon når det gjelder produksjon av varer, som vil bevege seg fra store fabrikker og inn i hvert enkelt hjem. Foreløpig er 3D-printing for de spesielt interesserte, men alle kan kjøpe en 3D-printer og laste ned datafiler gratis på nett for å printe ut ulike ting.

En ansatt i 3D-print-selskapet Shapeways forteller i en Youtube-video at han 3D-printet en del til sønnens barnevogn, som var ødelagt, i stedet for å bestille delen fra vognprodusenten. Det kostet ham 20 dollar i stedet for 200 dollar.

Skal 3D-printe en stålbro

Kanskje vil vi alle etter hvert eie en liten 3D-printer. Men å 3D-printe et helt hus? Det høres kanskje ut som en scene i en science fiction-film, men flere steder i verden eksperimenteres det nå massivt med å 3D-printe hus i ulike materialer, og med muligheter for elektriske koblinger, rørsystemer og alt et hus av vanlig standard måtte trenge.

Det nederlandske selskalpet MX3D skal bygge en stålbro ved hjelp av en 3D-printer ved en kanal i Amsterdams gamleby. Broen skal stå ferdig i 2017. MX3D

I Kina er to-tre selskaper kommet langt i å utvikle industriroboter for 3D-printing av hus og moduler til hus. Ved universitetet i Sør-California har de utviklet systemet Contour Crafting, som bruker industriroboter til å 3D-printe hus direkte på tomten. Og midt i sentrum av Amsterdam skal det nederlandske selskapet MX3D 3D-printe en bro i stålkonstruksjon.

— Utviklingen går fort

I Norge er det derimot få initiativ til å satse på den nye teknologien, som ifølge Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta garantert vil bre om seg i byggebransjen.

— 3D-printing av hus kommer for fullt, og utviklingen går veldig fort. 3D-printing av modeller og mindre objekter er blitt vanligere. Hus og større moduler vil også tre inn i byggebransjen, men det tar nok noen år, sier Trædal Thorsen.

- Må slippe motstanden

Norge har lenge vært langt fremme på 3D-printing av små modeller, såkalt bygningsinformasjonsmodeller (BIM). Men i konkurransen om fremtidens produksjon av større moduler og bygninger, ser det foreløpig ikke ut som Norge vil få noen pallplassering.

Tverrfjellpaviljongen eller reinsdyrpaviljongen på Dovrefjell er tegnet av Snøhetta. Trekonstruksjonen er skåret ut av Snøhettas industrirobot. Ketil Jacobsen

Trædal Thorsen tror årsaken er at vi ikke er vant til å leve av produktutvikling i sekundærnæringene. — Vi er litt bakpå i Norge. Vi har brukt all energi til å hente opp råvarer. I oljebransjen har vi roboter som kan skjøte rør på 400 meters dyp. Denne kunnskapen må vi omsette til å utvikle nye og andre produkter, sier Trædal Thorsen.

— Det er nok en viss motstand i Norge mot produktutvikling, fordi vi er vant til å leve av råvarer. Den motstanden må vi slippe, sier Trædal Thorsen.

Dette må du vite om virtual reality:

Les også

Derfor bør du prøve virtual reality allerede i dag

Miljø og teknologi

Snøhetta har selv en industrirobot, som ved hjelp av digitale modeller former materialer til bruk i byggene de står for. Det er for eksempel på denne måten trekonstruksjonen i reinsdyrpaviljongen på Dovrefjell er laget.

Som leder for Norges mest kjente arkitektkontor er Trædal Thorsen opptatt av å koble sammen miljøfokus med automatisering og ny teknologi. Sammen med Skanska, Entra, Sapa, Asplan og Zero, står Snøhetta bak Norges første energipositive kontorbygg på Brattørkaia i Trondheim. Det vil si en bygning som produserer mer energi enn den bruker selv.

Sammen med Skanska, Entra, Sapa, Asplan og Zero, står Snøhetta bak Norges første energipositive kontorbygg på Brattørkaia i Trondheim. Det vil si en bygning som produserer mer energi enn den bruker selv. Snøhetta

— Vi mener koblingen mellom miljø og teknologi er viktig i byggebransjen. Foreløpig er det ikke funnet et ideelt materiale til bruk i 3D-printing av bygninger. Den neste store trenden som kommer er molekylærprinting, der man kan bruke trerester til å printe ut tremoduler i de formene man ønsker, sier Trædal Thorsen.

3D-oppfinneren

Selv om verden først har fått øynene opp for 3D-printing de siste årene, ble det faktisk funnet opp allerede i 1983, av den lite profilerte amerikaneren Chuck Hull. I et intervju med CNN for to år siden forteller han at han på begynnelsen av 80-tallet jobbet i et lite firma som laget sterke belegg ved bruk av ultrafiolett lys da han fikk en idé. Han foreslo å bruke UV-teknologien på en ny måte, for raskt å gjøre om datadesign til fungerende prototyper. Han fikk tilgang til et lite laboratorium, der han kunne eksperimentere på kveldene og i helgene.

Hull eksperimenterte i flere måneder på egen hånd, med et flytende plastmateriale, før han en kveld satt med et stykke hard plast i hånden. Den første han ringte til var kona.

  • Seriegründer Anita Schjøll Brede: Hun satser alt på kunstig intelligens

Resirkulerte materialer

Hull brukte akrylbaserte materialer, som er flytende inntil de treffes av et ultrafiolett lys. Lyset gjør at materialet stivner og blir til en fast form. Grunnprinsippet i 3D-printing er fortsatt det samme, og plast er fortsatt det mest brukte materiale. Men de siste årene har flere eksperimentert med andre materialer, som betong, resirkulerte materialer, og trerester. Det gjør teknologien høyaktuell for byggebransjen.

Win Sun Decoration Design Engineering har laget små hus, en femetasjes blokk og en villa ved hjelp av 3D-printing. Her vises selskapets 3D-printede paviljonger. Selskapet bruker en industrirobot som printer ut moduler, som så settes sammen på byggeplassen. Win Sun Decoration Design Engineering

Anita Moum, seniorforsker ved Sintef Byggforsk, påpeker likevel at det fortsatt er en vei å gå før 3D-printing kan bli standard på norske byggeplasser.— 3D er fremdeles en ny teknologi i byggebransjen. Det forskes fortsatt på hva slags materialer og komponenter man kan printe og bruke i bygninger. En fordel med 3D-printing er at man kan gå direkte fra datamodeller til bygging rett på byggeplassen, noe som vil spare tid og transport. Men å ta i bruk ny teknologi innebærer også risiko og nye kompetansebehov, sier Moum.

Les også

Teknologene tror maskinene kan utslette oss. Bør vi være bekymret?

Dyr arbeidskraft

Hun er enig med Trædal Thorsen i at byggenæringen ikke er den raskeste til å endre seg.

— Byggenæringen har vært tregere enn mange andre bransjer til å ta i bruk ny teknologi. Ny teknologi, som for eksempel 3D-printing, kan åpne for nye forretningsmodeller og for at mer av produksjonen legges tilbake til Norge. Mye av modulproduksjonen skjer i dag i utlandet, som i Baltikum og i Polen, forteller Moum.

3D-printing er pr. i dag mest brukt til å lage prototyper, smådeler og proteser. Dario Sabljak

Tore Frellumstad er advokat i Abelia og har ti års bakgrunn fra byggenæringen. Han synes bransjen er altfor passiv, og at det offentlige bør stille krav til innovasjon når de kjøper byggetjenester. — Arbeidskraften er så dyr i Norge at vi må snu oss rundt for å være med i den internasjonale konkurransen. Vi kunne ha utviklet 3D-teknologi i Norge og solgt det til andre land. I stedet venter vi på andre for å se hva som skjer. Det er ganske skummelt, mener Frellumstad.

Førerløse biler og hus som styres utenfra:

Les også

Så smarte blir byene

Skattekiste

Chuck Hull, som oppfant 3D-printeren, sier til CNN at han aldri hadde sett for seg at 3D-printing skulle bli så utbredt på forbrukernivå. Han hadde alltid designingeniørene i tankene. Totalt anslår han at 3D-industrien er verdt tre milliarder dollar, og sier at verdien vokser i et raskt tempo.

Frellumstad mener at de landene som vinner kappløpet om å utvikle 3D-teknologi som kan brukes til masseproduksjon av prefabrikkerte bygningsdeler, vil sitte på en skattekiste.

— Prefabrikkerte bygningsdeler kan fraktes hvor som helst i verden, og derfor ser jeg ikke bort fra at fremtidens hus i Norge fort kan bli produsert i Kina. De som blir først og best på dette, vil også få den største delen av markedet. Norge burde vært med i denne konkurransen, mener Frellumstad.

- Still krav til leverandøren

— Vi erkjenner at noe må gjøres, sier Jon Sandnes, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL)

Han medgir at norsk byggebransje ikke er i førersetet når det gjelder utvikling av ny teknologi.

— Byggenæringen er stor og verdikjeden sammensatt, med store variasjoner. Vi henger nok litt etter sammenlignet med andre bransjer, sier Sandnes.

Ikke fokus på 3D

På arbeidstagersiden forteller Ken Solfjeld, leder for Tømrer og byggfagforeningen, at de foreløpig ikke har fokus på hva ny teknologi og 3D-printing kan gjøre med bransjen.

Det nederlandske selskapet MX3D skal 3D-printe en stålbro i den gamle bydelen av Amsterdam. Broen skal stå ferdig i 2017. Bildet er en visualisering av hvordan det vil kunne se ut når broen bygges. MX3D/ Joris Laarman Lab

— Byggebransjen har nok alltid vært konservativ, og 3D-printing er ikke et felt vi har fokus på nå. Jeg tror mye ny teknologi kan lette arbeide for håndverkere, men hvis det betyr at arbeidstagere mister jobbene sine, er det litt skremmende. Foreløpig er det langt fra situasjonen. Vårt fokus nå er at entreprenører skal unngå å bruke ufaglærte, sier Solfjeld.

Teknologisk skifte

Jon Sandnes i BNL sier de nå har startet arbeidet med et «digitalt veikart» i bransjen. Målet er å utvikle digitale løsninger som bidrar til mest mulig sømløs informasjonsutveksling gjennom hele verdikjeden.

— Vi erkjenner at noe må gjøres. Her må hele næringen lene seg fremover og ikke bare sitte og se på hva som skjer. Derfor har vi startet arbeidet med å beskrive et digitalt veikart, slik at utviklingen går i riktig retning, forteller Sandnes.

Nysgjerrige på 3D

Han sier at mange i bransjen er nysgjerrige på 3D-printing, selv om han ikke kjenner til noen norske aktører i byggebransjen som tester ut 3D-printing.

— I første omgang tror jeg det vil komme i form av 3D-printede komponenter og delelementer, som vil bane vei for større enheter, sier Sandnes.

Trenger ny kompetanse

Han oppfordrer offentlige og private bestillere til å være kravstore overfor leverandørene.

— Når de som bestiller byggetjenester og -varer setter krav om at leverandøren er teknologisk oppdatert, vil aktører i bransjen drives fremover. Vi vil at bestillere skal være tøffe i sine krav, men selvfølgelig realistiske, sier Sandnes.

  1. Les også

    Milliarder å spare med nyttige helsedingser

  2. Les også

    Effektiviserer helsevesenet med smartteknologi

  3. Les også

    Ny teknologi tar jobben fra kineserne

  4. Les også

    Selskapene vil vite mer om deg

  5. Les også

    Når huset ditt blir smartere enn deg selv

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    I fjor ble ingeniøren nedbemannet, nå jobber han som lærer

  2. ØKONOMI

    Lær deg kunsten å bli en god kollega

  3. ØKONOMI

    Dette er kvinnen bak Reitans suksess

  4. ØKONOMI

    Dette må du passe på hvis du vil delta i delingsøkonomien

  5. ØKONOMI

    Ansatte slår alarm om varslerjakt i Oslo katolske bispedømme

  6. ØKONOMI

    I 2016 skal det tenkes «stort»