Politiets aksjon mot Uber-sjåførene: Må betale tilbake 11 millioner kroner
194 norske Uber-sjåfører er til nå politianmeldt, og 94 førerkort er inndratt. Selskapet taper penger, og i USA innføres nå et nytt prissystem for å øke inntjeningen.
I Norge har politiet slått hardt ned på Uber-sjåfører, som de mener driver ulovlig næringsvirksomhet.
Frem til mai i år har politiets aksjon ført til:
- 194 anmeldelser mot navngitte personer.
- Av disse har 138 fått forelegg. 114 av disse er vedtatt.
- 94 førerkort er inndratt.
- Det er inndratt straffbart utbytte av sjåførenes inntjening i 67 av sakene. Det samlede beløpet på rettskraftige saker er 11,2 millioner kroner.
- 90 sjåfører har fått førerkortene beslaglagt mellom seks og 12 måneder.
Lovlig eller ulovlig?
Den første rettskraftige dommen mot en Uber-sjåfør kom i fjor høst, og siden er flere sjåfører blitt straffeforfulgt.
En setning i Yrkestransportloven sier at «Den som mot vederlag vil drive persontransport med motorvogn må ha løyve.» Formuleringen «drive med persontransport» tolker politiet som at det er uavhengig av om dette skjer via en app eller på tradisjonelt vis.
Samtidig er det et spørsmål om det å «drive med persontransport» innebærer at sjåføren må drive med dette på heltid, eller om det også skal gjelde sporadiske turer.
Vil gjøre Uber lovlig
Tidligere i vår anbefalte delingsøkonomiutvalget at Uber skal bli lovlig i Norge.
Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet går nå gjennom høringsuttalelsene som er kommet inn til delingsøkonomiutvalgets forslag.
Når regjeringen vil komme med en avklaring, er for tidlig å si, ifølge Samferdselsdepartementets presseavdeling.
ESA kritiserer Norge
Eftas overvåkingsorgan, ESA, mener at Norge har lagt så strenge begrensninger på antall drosjeløyver at det går ut over etableringsfriheten.
I uttalelsen fra ESA står det at «ESA er ikke enig med norske myndigheter i at begrensningen, slik den er i dag, kan rettferdiggjøres ut fra vesentlige allmennhensyn. Uforholdsmessig høye barrièrer mot innpass i drosjemarkedet kan tvert imot gi dårlig ressursbruk og høyere priser for forbrukerne».
ESAs kommunikasjonssjef, Anne Marte Vestbakke, opplyser at Norge har svarfrist 21. juni.
– På bakgrunn av det norske svaret vil ESA vurdere om Norge lever opp til EØS-forpliktelsene sine, eller om saken må avgjøres av EFTA-domstolen, skriver Vestbakke i en e-post.
Ulik pris i fattige og rike strøk
Uber har gjort det billigere å betale for å bli kjørt fra et sted til et annet, men forretningsmodellen viser seg ikke å være bærekraftig. Ifølge Bloomberg tapte selskapet 2,8 milliarder dollar (22,5 milliarder norske kroner) i 2016.
Nå skal selskapet endre prissystemet sitt i USA. Ubers produktsjef Daniel Graf sier til Bloomberg at selskapet bruker maskinlæringsteknologi for å beregne hvor mye en kunde er villig til å betale.
For eksempel kan en kunde som reiser fra et velstående område til et annet, måtte betale mer enn en annen kunde som reiser til en fattigere del av byen, selv om trafikk, avstand og etterspørsel er likt.
Det nye prissystemet er blitt testet i flere byer og skal foreløpig innføres i 14 amerikanske byer.
Avstand og etterspørsel i Norge
Carl Edvard Endresen, Ubers norgessjef, forteller at det nye prissystemet ikke skal innføres i Norge. Om det skal innføres i andre byer i Europa, er usikkert.
– I Norge brukes bare tid, avstand og geografisk etterspørsel. Det vil si at vi bruker en dynamisk prising hvis det er mye etterspørsel i ett område, sier Endresen.
Han håper at delingsøkonomiutvalgets anbefaling vil bli tatt til følge.
– Vi håper at det norske transportmarkedet vil bli regulert på en god måte, og det er avhengig av at politikerne handler raskt. 180.000 nordmenn har lastet ned og registrert seg i Ubers app og setter pris på tjenesten vår, sier Endresen.
Han mener politiets aksjon mot norske Uber-sjåfører er overdrevet.
– Det samsvarer ikke med rettferdighetsfølelsen hos folk, når sjåførene har gjort noe så enkelt som å kjøre folk trygt hjem. Dette er en uholdbar situasjon for partnersjåførene våre, sier Endresen.
– Tror ikke Uber vil overleve i mange land
Taxitjenesten har lenge vært under press, og Uber trakk seg nylig ut av Danmark.
Espen Andersen, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, tror ikke selskapet vil klare å fortsette i mange land.
– Selskapet har mange utfordringer med å tjene penger, og jeg tror aksjen er grovt overpriset. Jeg tror ikke Uber vil overleve i mange land, fordi taxitjenester er regionale, ikke internasjonale, sier Andersen.
