Nordmannen har designet yachtene til Microsoft-gründere, russiske oligarker og arabiske sjeiker. Likevel tror Monaco-baserte Espen Øino at det er samarbeidet med en annen oppdragsgiver – Kjell Inge Røkke – han kommer til å huske best.

– Han er inspirerende å jobbe for. Røkke tenker utenfor boksen, og det er motiverende for en designer, sier Øino.

Espen Øinos designselskap har sin base i Monaco, men de siste årene har han vært involvert i to yachtprosjekter hos henholdvis Vard i Ålesund og Ulstein verft i Ulsteinvik.
Arnfinn Mauren
Kjell Inge Røkke bruker over fire milliarder kroner på byggingen av «Rev». Fartøyet blir en blanding av et forskningsskip og en superyacht.
Lise Åserud / NTB scanpix

Det var i 2017 at Kjell Inge Røkke lanserte planene om å bygge forskningsyachten «Rev». Det over 180 meter lange fartøyet er designet av Øino i samarbeid med Vard Design i Ålesund. Skroget er nå under bygging ved et Vard-verft i Romania, men i sommer kommer det til Norge for videre utrustning.

– «Rev» er teknisk sett et veldig avansert fartøy, i tillegg ligger det en hederlig hensikt bak. Det gjør det meningsfullt å jobbe med, forklarer Øino.

Fartøyet skal drive med forskning og utforskning av havrommet og ha plass til 60 forskere om bord. Men det skal også være en yacht. Overskuddet fra dette skal være med å finansiere forskningsdelen.

– Ideen om et slikt skip har utviklet seg over mange år, fortalte Røkke i et intervju med Aftenposten i 2017.

Hittil har «Rev» bare vært et fartøy som kan studeres på slike illustrasjoner. Men om to år skal yachten kunne være arbeidsplass for opptil 60 forskere - i tillegg til å leies ut til private som ønsker å dra på eksklusiv yachtferie.
Vard Design

To norskbygde yachter med Øino-design

Rev-prosjektet har vært et tidsskille for Espen Øino. Etter 40 år i utlandet, og 25 år med eget designfirma i Antibes og så Monaco, er han nå mer i Norge enn noen gang siden han forlot fødebyen Oslo som 17-åring.

I tillegg til Rev, har han også vært involvert i den 88 meter lange superyachten «Olivia O.». Den ble bygget ved Ulstein verft med den karakteristiske omvendte baugen, kjent som X-Bow.

Yacht-bygging har tradisjonelt vært noe som norske skipsverft og designere ikke har involvert seg i. Men de siste fem årene har fire prosjekter blitt realisert hos tre verftsgrupper.

– Jeg tror det kommer til å skje mer. Det er naturlig å bygge videre på det arbeidet som er gjort.

Yachten "Olivia O." ved Ulstein verft i fjor høst, før den gikk til Malta for montering av interiør og møblement. Yachten er designet av Espen Øino med Ulsteins eget baug-design - X-Bow - og er den første superyachten som verftet har bygget. Det har vært mye hemmelighetskremmeri rundt byggingen av denne yachten, og det er ikke kjent hvem som eier den.
Erlend Notøy

Mener Norge ikke har utnyttet mulighetene

Øino mener den norske maritime industrien har det som trengs for å ta nye steg inn i denne bransjen. Det var budskapet hans under innovasjonskonferansen InnoTown i Ålesund nylig. Men samtidig synes han at den maritime næringen i Norge har vært litt for redd yachtbransjen.

– Næringen har ikke utnyttet denne muligheten godt nok. Men det finnes kompetanse i Norge til å gjennomføre et yacht-prosjekt fra A til Å.

Ifølge salgssjef Richard K. Gjerde i Marin Teknik, som har designet to av de fire yachtene som er bygget i Norge, er det ikke kompetansen det står på. Men avgiftssystemet.

– Fordi yachter blir ofte klassifisert som private fartøyer, må eieren betale moms på skipsinteriøret, eksklusive møbler og styling. Dette utgjør betydelige beløp, og fører vanligvis til at arbeidet sluttføres i utlandet.

Over 1100 superyachter på verdens hav

Men dersom verfts- og utstyrsnæringen i Norge makter å kapre flere yacht-kontrakter, vil de få en fot innenfor et marked som er i vekst.

I 2025 er det anslått at det vil være over 1100 yachter over 70 meter i verden. Det er 400 flere enn det var i 2010. Men potensialet er større.

Den 73 meter lange yachten "Cloudbreak" er en av de 50 yachtene som er levert med Espen Øinos design. Den eies av den russiske eiendomsutvikleren Alexander Svetakov. De siste ukene har den tre år gamle yachten vært å se i Nord-Norge og på Vestlandet. Her er den ved kai i Ålesund.
Arnfinn Mauren

– Økning i antall yachter matcher ikke økningen i antall milliardærer, påpeker Øino.

Øino og yachtindustrien blir av og til møtt med kritikk: At bransjen representerer noe unyttig. Til dette svarer Øino at det er en industri som sysselsetter 150.000 personer på verdensbasis.

– Yachteierne legger igjen betydelige beløp i lokalsamfunn rundt omkring i hele verden, spesielt i Europa.

Nye reisemål setter nye krav til yachtene

Hvilken yacht som blir nummer 50, er fortsatt litt usikkert. To yachter med Øino-design er i ferd med å gjøres ferdig ved verft i henholdsvis Nederland og Australia. Ennå er det uvisst hvem av dem som blir levert først.

Men selv om han er godt fornøyd med de to, så er det én yacht, i tillegg til «Rev», som har en stor plass i minnet til Øino. Det er «Skat», den 71 meter lange krigsskipslignende yachten til Charles Simonyi, mannen bak Word og Excel-arkene.

– Jeg er alltid mest fornøyd med den siste, men «Skat» har en spesiell posisjon. Den gjorde navnet mitt kjent, sier Øino.

Mange av yachtene som Espen Øino har designet, har vært å se langs norskekysten. I 2004 la «Skat» til kai i Fredrikstad. Yachten eies av Charles Simonyi, en av Microsoft-utviklerne på 1980- og 90-tallet.
Trond J. Strøm (arkivfoto)