Utsagnet blir møtt med bifallende nikk fra kollegene i reiselivsnæringen i Geiranger. Situasjonen for turistbygda er dyster for øyeblikket.

Hotellene og campingplassene er tomme, turistbussene står stille, og på fjorden er det ikke ett skip. Det går mot en historisk unormal sommer for et av Norges mest ikoniske reisemål.

Over halve bygda er permittert

Koronakrisen har rammet Geiranger ekstra hardt. Med noen få unntak er alle de 170 innbyggerne i bygda avhengige av turister – eller mer presist: utenlandske turister.

Men de nærmeste månedene kommer det ingen.

Konsekvensen er at bygdas reiselivsaktører har permittert over 100 fast ansatte, mens flere hundre sesongarbeidere er blitt satt på vent.

– Reiselivet var i ferd med å bli en helårsindustri i Geiranger. Vi hadde klart å utvide sesongen og skapt flere helårsstillinger. Så kollapset det, sier ekteparet Monja og Sindre Mjelva som driver bygdas største reiselivsbedrift, Hotel Union.

Monja og Sindre Mjelva, med det 197 rom store hotellet i bakgrunnen, er fjerde generasjon hotelldrivere i Geiranger.
Arnfinn Mauren

Måtte stoppe halvferdig prosjekt

Det mangler ikke på eksempler på brutte forventninger. Flere har gjort store investeringer i tro på stabil vekst. Vinje Camping er én av dem.

– Vi hadde svært mange forhåndsbestillinger i år. 90 prosent var fra utlendinger. Men nå er hele mai og nesten hele juni avbestilt, forteller ekteparet Birgit Maråk Vinje og Ståle Lystad.

I år skulle plassen få ny oppstillingsplass for bobiler. Prosjektet måtte avsluttes halvferdig da konsekvensene av koronaen slo inn for fullt. De tok ikke sjansen på å fullføre jobben.

Ståle Lystad sa opp jobben på Hotel Union for å drive campingplass sammen med familien. Han og kona Birgit Maråk Vinje, her med barna Olav (9) og Håkon (6), innser nå at sesongen ikke blir som de håpet på.
Arnfinn Mauren

Nesten hele cruisesesongen er radert bort

Koronakrisen vil slå ulikt ut i reiselivet, blant annet fordi andelen utenlandske turister varierer. Mens Sørlandet har en utenlandsandel på rundt 10 prosent, er andelen på steder som Flåm og Geiranger over 70 prosent.

I tillegg slår en ekstra faktor inn på disse to stedene: Cruiseskipene er borte. I Geiranger var det i år meldt inn 211 skipsanløp. Hittil er 80 av dem blitt kansellerte.

– Dersom vi er heldige, får vi kanskje noen skip inn fjorden helt på slutten av sesongen, sier skipsagent Geir Gjørva hos Geiranger og Nordfjord Cruise Handling.

Selskapet har permittert flere ansatte, og 40–50 sesongarbeidere blir ikke kalt inn før skipene er tilbake.

Fraværet av cruise får store ringvirkninger

De neste månedene vil avdekke de økonomiske ringvirkningene av cruiseturistene. Geiranger Fjordservice, som blant annet driver sightseeingbåter på fjorden, er blant dem som vil merke at de er borte.

– Vi kommer til å miste mye av omsetningen dersom det ikke kommer cruiseskip. April og mai er tapt, og vi har nå full fokus på neste år, forteller daglig leder Helle Jensen.

En undersøkelse gjennomført av Innovasjon Norge i fjor, viste at cruiseturistene la igjen 1,8 milliarder kroner i Norge. I Geiranger drypper det på mange, alt fra butikker og restauranter til aktiviteter, busselskaper og guider.

– Sesongen blir ikke i nærheten av det vi er vant til, sier Malin Merok og har innstilt seg på at restauranten hennes, Brasseriet Posten, ikke kan regne med over 400 gjester daglig, slik det var i fjor.

Malin Meroks restaurant sysselsetter 5 kokker og 13–14 servitører i sommerhalvåret. Nå er hun usikker på hvor mange hun har jobb til, og hvor lenge.
Arnfinn Mauren

Usikre på om nordmennene kommer

Det store spørsmålet i reiselivsnæringen er om det er mulig å kompensere for fraværet av utlendinger. Stengte grenser og begrensede muligheter til å reise utenlands gjør at mange spår at Norge blir det mest naturlige feriemål for nordmenn i år.

I så fall skal det være mulig å få balanse i regnskapet, på papiret. Nordmenn har de siste årene brukt dobbelt så mye penger på utenlandsferie som det utlendinger har brukt i Norge.

Bruker vi halvparten av utenlandsbudsjettet på norgesferie, skal det være mulig for reiselivet å komme seg gjennom 2020.

Direktør Per-Arne Tuftin i bransjeforeningen Norsk Reiseliv.
Katrine Nordli

– Flere nordmenn vil kompensere for utlendingene som uteblir. Men jeg er usikker på om de vil legge igjen like mye penger i aktiviteter, sier direktør Per-Arne Tuftin i bransjeforeningen Norsk Reiseliv.

For én ting er om nordmenn vil feriere i Norge, et annet spørsmål er hvordan nordmennene vil feriere.

Kommer nordmenn til å dra på hytta, eller vil vi sjekke inn på fjordhoteller på Vestlandet og campingplasser i Lofoten?

– Uansett er det bare en kort periode på sommeren nordmennene kan kompensere for utlendingene, mener Tuftin.

Etterlyser langsiktige tiltak for reiselivet

Ved Hotel Union påpeker også vertskapet begrensningene som ligger i det norske markedet. Og hotelldirektør Sindre Mjelva tror heller ikke det internasjonale markedet vil være tilbake på 2019-nivå før i 2025.

– Det betyr fem lange år. Det skumle med dette er konsekvensen det kan få for bygdesamfunn som Geiranger, påpeker han.

Monja og Sindre Mjelva er fornøyd med ordningene som regjeringen har introdusert. De mener imidlertid mer langsiktige tiltak også må komme på plass for å sikre eksistensen til næringen i fremtiden.

– De fleste vil klare seg gjennom dette året. Den store utfordringen kommer neste år, sier de.

I sommermånedene kommer det nærmest daglig ett eller flere cruiseskip til Geiranger. Det gir store ringvirkninger for mange av aktørene på land.
Halvard Alvik

Tror folk vil til Geiranger også i fremtiden

Tross en hverdag bestående av permitteringer og avbestillinger er det likevel langt fra noen dommedagsstemning i Geiranger.

– Det nytter ikke å stenge butikken, understreker bygdas eneste representant i kommunestyret, Stein Lystad (Sp).

Selv er han medeier i et bakeri.

Det har også vokst frem noe positivt i kjølvannet av koronakrisen. Næringen innser at de må samarbeide mer. Fellesskapet er styrket, skal vi tro aktørene selv.

– Vi kan ikke være negative. Her skal vi stå på, understreker Birthe S. Arntsen.

Sammen med ektemannen Torbjørn driver hun Geiranger Turbuss, men nå står bussene parkert.

– Men folk vil jo til Geiranger. Så dette skal vi klare å bygge opp igjen.