Norge når ikke klimamålet for 2020. Nå må farten kraftig opp.
Dersom Norge skal nå klimamålet for 2030, må farten i utslippskuttene øke dramatisk. Fergeselskaper, bilselgere og anleggsfolk jobber med saken.
– Det har vært en fantastisk utvikling i vår næring, sier adm.dir. Ingvald Løyning i rederiet Norled.
Norled driver over 80 hurtigbåter og ferger i hele Norge. I løpet av 2020 blir alle de tre Nesodden-fergene Kongen, Dronningen og Prinsen elektriske.
Onsdag var Løyning én av rundt 1500 deltagere på NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum. Som så ofte ellers i Konferanse-Norge var klimapolitikk et sentralt tema, også for statsminister Erna Solberg (H).
Hun trenger all hjelpen hun kan få fra Løynings elektriske ferger. Norge er kommet kraftig på etterskudd i forhold til målene i klimapolitikken.
2020-målet blir ikke nådd
Norge når nemlig ikke utslippsmålet for 2020:
- Målet i klimaforlikene fra 2008 og 2012 er at utslippene skal være 46,6–48,6 millioner tonn klimagasser i år.
- 2018 er det siste året med statistikk. Da var utslippene i Norge 52 millioner tonn. For i år regner regjeringen med litt lavere utslipp.
« ... ja, det ser ut til å bli veldig, veldig vanskelig», sa statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i Miljø- og klimadepartementet om 2020-målet til Aftenposten i fjor høst.
Hvor langt Norge har beveget seg på veien mot målet for 2020, avhenger av startpunktet:
- Regnet fra 2008 til 2018 har Norge kommet omtrent halvveis til 2020-målet.
- Etter 30 år med klimapolitikk var de norske klimautslippene i 2018 nesten uendret målt i forhold til 1990.
Bygger om fergene
I løpet av 2020 er Norled ferdig med et byggeprogram som har gjort 20 av selskapets omtrent 50 ferger elektriske.
Hurtigbåtene er neste post i miljøprogrammet. Dette er vanskeligere fordi de skal gå fort.
– Vi har allerede startet forsøk med en hybridelektrisk hurtigbåt fra Haugesund, sier Løyning.
Han er også styreleder i busselskapet Tide. Det har 2200 busser.
– I løpet av annet halvår 2019 satte vi i drift 770 busser på biodrivstoff, sier han.
Norges ansvar
Etter Parisavtalen har Norge selv ansvaret for utslippskuttene i ikke-kvotepliktig sektor, det vil si blant annet innenlands sjøfart, alt med motor på hjul og jordbruket (se faktaboksen).
Fra 2005 til 2018 har utslippene i ikke-kvotepliktig sektor i Norge nesten ikke rikket seg. Til 2030 må dette endre seg dramatisk:
- Norge skal kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent, sammenlignet med 2005.
- Det betyr å kutte utslippene i sektoren fra 27,6 mill. tonn klimagasser i 2005 til drøyt 16 mill. tonn i 2030. Altså: Kutt på rundt 11 mill. tonn klimagasser.
Regjeringens har i Granavolden-erklæringen på eget initiativ skjerpet målet ytterligere til 45 prosent kutt.
Næringslivet kan presse frem tøffere klimatiltak | Odd Arild Grefstad og Kjerstin Braathen
«For dårlig»
Statsministeren innrømmer at resultatene fra den første perioden med klimaforlik er for dårlige:
– Resultatene er altfor dårlige sammenlignet med det vi nå skal gjennom, sier Solberg til Aftenposten.
Men «på den annen side» sier hun tiltakene som allerede er satt i verk, vil gi stadig økende effekt mot 2030.
– Jeg tror vi klarer å nå målet, men det blir krevende, sier Solberg.
Møller har elbil-målet i sikte
Konsernsjef Petter Hellman i Møller Mobility Group leder Norges største bilimportør. Hans bransje er sterkt påvirket av klimapolitikken. Norge er verdens elbil-land nummer en.
– Vi skal være en sterk bidragsyter til norske myndigheters mål om at alle nye biler som selges i 2025, skal være utslippsfrie. Målet er godt innenfor rekkevidde, sier han.
Han sier det fortsatt er behov for at myndighetene stimulerer folk til å kjøpe elbil, og det er behov for flere ladepunkter mot 2025.
Møller gjør mer enn å importere biler.
– Vi har investert i selskaper som driver i bildeling og bysykler, sier Hellman.
Klimautspill på rekke
Utspillene frem mot NHO-konferansen har vært mange og kanskje godt planlagt. Den rene norske vannkraften er med på alle:
- I romjulen sa statsminister Erna Solberg at hun hadde bedt Olje- og energidepartementet utrede mer bruk av ren strøm på de største industrianleggene på land.
- Mandag la Equinor frem store planer om å kutte utslippene på sokkel og landanlegg med 40 prosent i 2030. De skal skifte til strøm.
- Tirsdag åpnet statsminister Erna Solberg det store Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Det blir drevet med strøm fra land. Utslippene fra selve utvinningen er minimale.
Det har ikke vært normalt vær siden 2012. Forskere avslørte ny klima-virkelighet da de ville svare Donald Trump.
Styrtregn, hetebølger og mindre snø: Været var i liten grad «som normalt» i 2019
Graver på ren strøm
Veidekke er Norges største entreprenørselskap og skaffet seg for knapt et år siden verdens første elektriske oppladbare store gravemaskin.
Direktør Jørgen Wiese Porsmyr i Veidekke forteller at én time lading gir én time drift. Fullt oppladet kan den jobbe i 5–7 timer.
– Den kan også jobbe direkte tilknyttet strømnettet, sier han.
El-gravemaskinen går på belter og veier 26 tonn.
– Hvis alle 2500 gravemaskiner i Norge av denne klassen ble byttet ut med en slik elektrisk maskin, vil klimautslippene synke med 130.000 tonn årlig, sier Porsmyr.
En ekstra fordel: Det blir stille på anleggsplassene.
