Økonomi

Livet på toppen: Birgit Taarnesvik Fosen valgte ikke å bli leder. Hun fulgte en ordre

– Det er ikke noe nytt med kvinnelige ledere i Frelsesarmeen, men vi søker ikke lederstillinger. Vi blir tildelt dem.

Birgit Fosen går bare i full uniform når hun er på møter eller ute for å representere. At hun har rang av oberst ser man av de to stripene på skulderklaffene. Foto: Rolf Øhman

  • Vibeke Borgersen

«Livet på toppen» er Aftenpostens ukentlige intervjuserie med toppledere.

– Du sier du ble beordret til jobben du har nå. Hvem ga ordren?

– Det var rådet i det internasjonale hovedkvarteret. Det ligger for øvrig i London. Der velger de hvem som skal ha ledelsesoppgaver i de ulike territoriene. Øverst av rang er kommandøren. Etter ham kommer min mann og jeg som er oberster. Han er nestleder og jeg leder for Frelsesarmeen kvinner.

Må man bare følge en ordre når man får en?

– Når vi blir offiserer i Frelsesarmeen forplikter vi oss til å gjøre en tjeneste der det trengs. Derfor blir vi beordret til ulike steder. Før var det gjerne for et år av gangen, nå er det oftere for fem år. Det var strengere før. Da måtte man ta det man fikk, dra dit det ble bestemt. I dag har man en dialog om hvor man skal i forkant, og det tas mer hensyn til ektepar med barn.

Betyr det at du har flyttet mye rundt?

– Ja, min mann og jeg har bodd og arbeidet mange steder rundt i landet. Det er på mange måter en fordel også for den lederjobben jeg har nå. I Frelsesarmeen er vi delt i ulike territorier, og vårt består av både Norge, Island og Færøyene.

Så du leder kvinnene i Frelsesarmeen i alle tre land?

– Ja, det stemmer. Og jeg er også leder for styret som velges av kvinnetinget.

Er det mange kvinner i Frelsesarmeen.

– Ja, vi har nok en overvekt av kvinner. Helt fra starten i England i 1865 har det vært kvinner i ledelsen.

Hva legger du vekt på som leder?

– Det å bli kjent med folk i våre territorier og inspirere dem.

Hvordan gjør du det?

– Ved å møte dem, prøve å se hver enkelt og gi dem tips de kan bruke i sin hverdag i Frelsesarmeen.

Mange forbinder Frelsesarmeen med sang og musikk og julegryter. Er det mye slikt i din hverdag som leder også?

– Tidligere var mannen min og jeg ute på gaten hver uke. Han med trekkspill og jeg med gitar. Det gjør vi ikke lenger, men vi har våre vakter ved julegrytene på Universitetsplassen. Det er både hyggelig og givende.

Hva er god ledelse for deg?

– Det er å ha en åpen dør og god tid. Ikke være for høytidelig og å kunne sette andre foran deg selv.

Hva synes du er mest givende i det arbeidet du gjør som leder?

– For meg er det viktig å møte mange ulike mennesker. Og vite at det vi gjør betyr en forskjell for folk. Jeg har arbeidet mye med barn og ungdom og ikke minst med familier som sliter. Jeg har vært med på å utvikle et ferietilbud for dem blant annet. Dessuten er det veldig givende for meg å arrangere temakvelder, helger, konferanser og kongresser for kvinner. Å ha egne møteplasser for kvinner er viktig. Mange er enslige og kan føle seg ensomme ved anledninger der ekteparene dominerer.

Har du hatt noen vendepunkt eller opplevelser i livet som har gjort deg til den lederen du er?

– Vi har en sønn og da han var 12 år viste det seg at han har en svært alvorlig sykdom som har gjort ham funksjonshemmet. Det har vært svært tungt og forandret en del i arbeidssituasjonen også. Det er klart det har satt sitt preg på oss, men heldigvis føler jeg ingen bitterhet. Jeg klarer å glede meg over at barndomsvennene hans har vokst opp og fått seg familier.

Og du har klart å kombinere omsorgen for sønnen din med jobben i Frelsesarmeen?

– Ja, fordi de har tatt hensyn til oss. Blant annet ved å la oss få bli i Oslo. Selv om vi reiser en del i tjenesten er det her vi har vårt hjem og hovedbase, noe vi er avhengig av på grunn av sønnen vår.

Det virker veldig militært og hierarkisk måten dere er organisert på?

– I uttrykket er det mer militært enn hierarkisk. Men jeg synes det har vært greit å forholde seg til. Det er en styrke at det er en struktur. Og innenfor rammene står man fritt og har mange muligheter for å påvirke rollen man har fått tildelt. Selv om jeg har rang av oberst føler jeg meg ikke hevet over noen. For meg er oppgavene langt viktigere enn tittelen.

Men hvordan får man en slik tittel?

– Etter å ha vært mange år i tjeneste og gått gradene, kan du bli oberstløytnant eller oberst dersom du blir beordret til en stilling med topplederansvar. Hos oss er et lederskap annerledes enn andre steder. Det er ikke noe du velger selv.

Les mer om

  1. Livet på toppen
  2. Ledelse
  3. Frelsesarmeen