Økonomi

Utvalg avviser lav lønn for å få flyktninger inn i jobb

Arbeidsgivere gjør felles sak med arbeidstagerne: Lav lønn er ikke veien å gå for å få flyktninger inn i arbeidslivet. Siv Jensen er enig.

Forsker Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå har ledet utvalget som har vurdert lønnsdannelsen i Norge. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

«Utvalget mener at en generell reduksjon av de laveste lønnsnivåene ikke er en farbar vei å gå for å øke jobbmuligheter til flyktninger.»

Slik konkluderer et offentlig utvalg ledet av forsker Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå.

Utvalget la frem sin rapport tirsdag formiddag. Det har hatt medlemmer fra åtte av arbeidslivets organisasjoner, med fire fra hver side av forhandlingsbordet.

Utvalget vil ikke bruke lave lønninger for å få flyktninger inn i arbeidslivet. Dette bryter med det utvalget kaller «den norske modellen som har gitt høy sysselsetting, god omstillingsevne og høy produktivitet».

Les også

  1. Iskrem hjelper flyktninger inn i det norske arbeidslivet

  2. Virke mener det går for tregt å få flyktninger i arbeid

Lav lønn hjelper ikke

Utvalget går langt i å avvise at lavere lønninger i det hele tatt øker jobbmulighetene for flyktninger.

For det første vil de laveste lønningene fort møte et relativt raust trygdesystem hvis de synker.

«Lavere lønninger vil redusere avstanden mellom lønns- og trygdenivået og det vil bli mindre lønnsomt å arbeide sammenlignet med å motta trygd», konkluderer utvalget.

For det andre hevder utvalget at flyktningene «i en del tilfeller» uansett har så lav kompetanse at ikke engang «betydelig lavere» lønnsnivå vil hjelpe dem.

Med sin kompetanse er de med andre ord uansett fortapt i det norske arbeidsmarkedet.

– Og hvis vi skulle åpne opp for en slik tilpasning med lav lønn, vil det kunne være i strid med tariffavtaler og det vil bli vanskelig å beholde en jevn inntektsfordeling, sier Cappelen.

Siv Jensen enig

Finansminister Siv Jensen er enig med utvalget.

– Jeg konstaterer at utvalget legger til grunn at vi skal videreføre hovedlinjene i lønnsdannelsen. Det er jeg i hovedsak enig i, sier hun.

Hun viser til at Regjeringen har «ønsket å videreføre og forbedre» ordningen med lønnstilskudd til personer som sliter med å komme inn i arbeidsmarkedet.

– Men ditt parti og din regjering har stor tro på markedet. Hvorfor ikke bruke markedet for å få flyktninger inn i jobb?

– Markedet er et godt virkemiddel, men samtidig har vi en del skjevheter i vårt eget arbeidsmarked som vi må ta hensyn til, sier hun.

Hun tenker på alle som står utenfor på grunn av uførhet og andre helseproblemer. Hun viser til at uførereformen vil bidra til at flere kommer inn i arbeidsmarkedet.

– Når vi nå får flere mennesker inn i Norge med lave eller ingen kvalifikasjoner, så forsterker det utfordringen, og det mener jeg det er utfordrende å gi et enkelt svar på. Det er derfor vi ser på flere virkemidler for hvordan vi skal klare å løse dette, sier hun.

Vil lære dem likestilling

Utvalget heller satse på kvalifisering for å få flyktninger i arbeid. Utvalget vil gjøre dem så verdifulle for norske arbeidsgivere at de er villige til å betale dem tarifflønn.

Språk, formell utdanning og yrkeskvalifikasjoner skal hjelpe dem inn i arbeidslivet, i tillegg til kunnskaper om likestilling og faglige rettigheter.

Utvalget vil derfor øke bruken av lønnstilskudd og diverse ordninger i arbeidslivet som betyr å bruke det vanlige arbeidslivet som «tiltaksarena».

Ordninger for flyktninger som ligner på den ordinære lærlingeordningen er bra, etter utvalgets syn.

Arbeidsinnvandring betyr mer enn flyktninger

Utvalget mener arbeidsinnvandrere fra Polen og Sverige om noen år blir en større utfordring for lønnsdannelsen enn flyktninger fra Syria og Afghanistan.

Arbeidsinnvandrerne kommer for å jobbe, mens flyktninger kommer for beskyttelse, skriver utvalget. Arbeidsinnvandringen har sunket med dårligere tider og lav oljepris, men kan øke igjen etter hvert som ledigheten synker i Norge.

Alle utvalgsmedlemmene fra arbeidslivets organisasjoner er bekymret over at arbeidsinnvandrere ikke organiserer seg. Det kan svekke samordningen av lønnsdannelsen til et felles beste.

Utvalgets organisasjoner vil ha flere medlemmer og skriver derfor at «partene i arbeidslivet bør arbeide for å øke organisasjonsgraden».

Taklet oljeprisfallet bra

Utvalgets andre hovedoppgave har vært å vurdere lønnsdannelsen i lys av fallet i oljeprisene og lavere oljeinvesteringer

Utvalget har oppdatert og vurdert tidligere analyser av fall i oljeprisen.

Utvalget konkluderer med at tidligere analyser har forutsett de negative virkningene på en god måte. Men kreftene som har motvirket fallet i oljeprisen er blitt sterkere enn det ekspertene forutså.

Kronen har svekket seg mer, rentene er kuttet mer og statens pengebruk har økt mer enn antatt i tidligere beregninger.

Derfor har nedturen etter oljeprisfallet blitt mindre enn andre betydelige tilbakeslag de siste 25 årene.

Vokter om lønnsdannelsen

De store forbedringene i konkurranseevnen på grunn av svakere krone og moderate oppgjør «må ivaretas», skriver utvalget.

Også den såkalte frontfagsmodellens «normdannende rolle må ivaretas». Modellen betyr at hensynet til den konkurranseutsatte industriens lønnsomhet legger normen for lønnsveksten i resten av økonomien.

Les mer om

  1. Flyktninger
  2. Lønn
  3. Økonomi
  4. Oljepris