I Japan jubles det for at ketchup-prisen endelig stiger
For første gang på 25 år har den store japanske matvareprodusenten Kagome økt prisen på ketchup. Det regnes utrolig nok som et viktig tegn.
Kagome er bare én av flere produsenter som har dristet seg til å legge på prisene litt det siste året.
Fallende priser og lav eller negativ vekst har vært et mareritt for Japans økonomi siden begynnelsen av 1990-tallet. De siste par årene har kjerneinflasjonen - prisene på forbruksvarer unntatt energi og matvarer - krabbet sakte, men sikkert opp over nullstreken.
Prisene stiger nå på to tredjedeler av alle varer og tjenester som inngår i den japanske konsumprisindeksen, skriver det britiske nyhetsmagasinet The Economist.
Japanske og utenlandske økonomer og analytikere krangler så busta fyker om den gryende prisveksten er et resultat av «Abenomics» - den særegne økonomiske politikken som Shinzõ Abe lanserte da han overtok som statsminister i 2012.
Dette bekymrer lederne for verdens største økonomier
Kombinasjonen av større offentlig pengebruk og sentralbankens trykking av mer penger for å kjøpe opp statsgjeld og andre gjeldspapirer, ble pumpet inn i økonomien.
Løftene er på langt nær innfridd.
Abes regjering la tirsdag frem en tredje tiltakspakke på totalt 13.500 milliarder yen (over 1100 mrd. kr) i dette Abenomics-programmet.
Samtidig la Det internasjonale pengefondet (IMF) frem en ny rapport om Japans økonomi som er langt mer avdempet.
IMF etterlyser blant annet flere reformer for å skape større aktivitet og dermed større vekst.
Er løsningen for verdensøkonomien å dele ut ekstra penger til alle?
Det gjelder ikke minst reformer i arbeidsmarkedet, både for å øke produksjonen pr. arbeidstager (produktiviteten) og øke sysselsettingen.
Når folketallet synker og eldrebølgen vokser, øker behovet for å mobilisere arbeidskraftsreserven i landet - kvinner og eldre arbeidstagere som bør stå lenger i jobb.
IMF anbefaler også å åpne opp for større arbeidsinnvandring. Japan er ett av landene i verden med de strengeste innvandringsreglene.
IMF nedjusterte tidligere i sommer den økonomiske veksten i Japan til 0,3 prosent i år og 0,1 prosent neste år.
Svak etterspørsel innenlands får folk til å holde på pengene sine og begrenser bedriftenes vilje til å investere. Det demper det private forbruket som ifølge IMFs prognoser kommer til å vokse beskjedent.
En sterk valuta bidrar til å svekke vekstutsiktene ytterligere. Japanske yen har det siste året steget mot andre store valutaer som dollar og euro. Dette har svekket den japanske eksportindustriens konkurranseevne og salgsmuligheter i utenlandske markeder.
Kinas gjeld kan utløse ny global krise
Finansmarkedene hilste opprinnelig Abenomics velkommen i 2013 med å sende aksjekursene til værs og valutakursen ned. Men denne optimismen forsvant raskt.
Siden årsskiftet har den ledende Nikkei 225-indeksen, som måler utviklingen på Tokyo-børsen, falt over 11 prosent. Tirsdag sluttet Nikkei-indeksen ned 1,5 prosent.
Statsminister Abes dristige visjon er ikke oppfylt, konkluderer The Economist som likevel ikke vil avskrive Abenomics helt. Stimulanseprogrammet har gitt noen målbare resultater. Det viktigste er trolig å bryte japanernes «fastlåste deflatoriske tenkesett».
To andre positive virkninger er at bedriftenes overskudd og aksjeutbytter har økt og sysselsettingen vokser. Arbeidsledigheten er lav i vestlig målestokk.
Da Abe overtok var det få som ventet at Japan ville undertegne den omfattende handelsavtalen mellom 12 stillehavsland (TPP-avtalen). Nå har Japan signert, men TPP-avtalen – i likhet med en lignende avtale mellom USA og EU (TTIP-avtalen) - henger i en tynn tråd på grunn av politisk motstand i den amerikanske Kongressen.
