Økonomi

Tiden renner ut for hemmelige «tanter i Sveits»

Sveits' ambassadør til Norge sier tiden er over for hemmeligholdet i landets banker.

Sveits' ambassadør til Norge, Dr. Rudolf Knoblauch, og finansminister Siv Jensen signerte onsdag en erklæring om automatisk utveksling av kontooplysninger. Sigurd Bjørnestad

  • Sigurd Bjørnestad

Fra 2018 vil opplysninger om norske bankkonti i Sveits automatisk bli oversendt til norske skattemyndigheter. Hvis alt går etter planen, blir det da slutt på å skjule penger på hemmelige konti i Sveits.

Onsdag undertegnet Sveits' ambassadør til Norge, Dr. Rudolf Knoblauch, en erklæring sammen med finansminister Siv Jensen (Frp). Den legger grunnlaget for den automatiske utvekslingen.

— Er dette slutten på hemmeligholdet i sveitsiske banker?

— Ja, i alle fall i forhold til andre land, sier Knoblauch.

Skjulte penger i Sveits fikk i 2007 kallenavnet "tantene i Sveits". Uttrykket ble brukt i hytteboken på en hytte eid av familien til Oslos daværende ordfører Per Ditlev-Simonsen. Han hadde frem til midt på 1990-tallet en konto i Sveits.

"Tantene" ble ifølge Dagens Næringsliv takket for at de gjorde det mulig å utbedre hytten.

Sveits er viktigst

Norge har en amnestiordning der folk med skjulte penger i utlandet frivillig kan melde dette inn til skattemyndighetene. De må betale skatt for alle skjulte år med renter, men slipper tilleggsskatt.

Skatteetaten opplyser at Sveits suverent topper listen som skjulested, regnet i antall personer som anmodet om retting i 2015 frem til 1. desember.

Sammenlignet med nummer to på listen var det tre ganger så mange som meldte inn skjulte penger i Sveits. Storbritannia inklusive kanaløyene var nummer to.

Frem 1. desember i fjor hadde Skatteetaten ferdigbehandlet 66 saker med frivillig retting i 2015 hvor pengene var i Sveits. I disse sakene ble det fastsatt formue på 5,3 milliarder kroner og inntekt på 114 millioner kroner.

Dette er akkumulert tall for opptil 10 år. Den som har hatt 1 million kroner på skjult konto i ti år eller mer, kan få fastsatt fastsette en formue på 10 millioner kroner.

Aftenposten skrev i februar i fjor om den stor mengden lekkede kontoopplysninger fra den britiske storbanken HSBCs avdeling i Sveits:

Les også

Statsadvokaten i Sveits starter etterforskning av HSBC

Les også

Derfor ba ikke Norge om SwissLeaks-listene

Les også

«Husmødrene» har fete, hemmelige bankkonti i Sveits 

«

Les også

- Dette kjenner jeg ikke til. Er du sikker på at det er meg?»

Les også

Sveitsisk storbank hjalp kunder med å unndra milliarder av dollar

Les også

SwissLeaks: Mannen som får milliardærer og banksjefer til å skjelve

Stadig flere melder seg

Folk med skjulte penger skjønner at tiden er i ferd må å renne ut. I løpet av 2014 kontaktet 295 personer Skatteetaten for å be om frivillig retting. Det var 66 personer flere enn i 2013, og 180 flere enn i 2012.

De skattepliktige beløpene som ble innrapportert i 2014 ble fastsatt til i underkant av 7 milliarder kroner for formue, 281 millioner kroner for inntekt og 5,6 millioner kroner for arv.

Startet med nazistene

Ambassadør Knoblauch sier at hemmeligholdet i sveitsiske banker startet med at tyske jøder under 2. verdenskrig hadde behov for å skjule penger for de tyske nazistene.

— Men så har dette vedvart over de 70 siste årene, og grunnlaget for dette, i alle fall i Europa, har ikke vært like sterkt som før, sier Knoblauch.

Jensen i Berlin

I oktober 2014 var Jensen i Berlin for å undertegne den internasjonale rammeavtalen som regulerer utvekslingen av informasjon. Sveits undertegnet avtalen måneden etterpå, og i alt har rundt 50 land sluttet seg til.

Men i tillegg er det nødvendig at de enkelte landene er enige med hverandre to-og-to om å utveksle slike opplysninger. Det var en politisk erklæring om dette Jensen og den sveitsiske ambassadøren undertegnet onsdag.

I Norge er reglene på plass for å kunne delta i en slik automatisk utveksling med andre land. I Sveits må dette fremmes som en sak i nasjonalforsamlingen.

USA presser Sveits

Skattedirektør Hans Christian Holte sa i august 2014 at utsiktene til strengere regulering av de store sveitsiske bankene på Wall Street har åpnet opp Sveits.

– Akkurat dét presset virker godt, sa skattedirektøren.

Ambassadøren vil ikke uten videre slutte seg til Holtes beskrivelse.

— Men dette er likevel en del av den veien vi har gått de siste årene. Også det som har skjedd i OECD og i EU har vært viktig. Det var et generelt press som bygde seg opp. Problemet vi hadde var at dette presset ikke bare skulle være mot Sveits, men mot alle de landene som mottok den internasjonale kapitalflyten, sier han.

- Men hva ville skjedd uten det eksterne presset på Sveits?

— Jeg tror presset ville blitt sterkere og sterkere. Det er slik det måtte være.

- Ville Sveits ha tatt sine egne initiativer hvis presset ikke hadde vært der?

- Jeg er ikke politiker, så jeg vil ikke gå inn i dette. Men det er normalt for ethvert land at ytre press alltid virker på den interne politikken, sier han.

Til tross for ny åpenhet kommer Sveits dårligst ut i en internasjonal ranking:

Les også

Norge er verst i Norden på hemmelighold i finanssektoren

Tar gjerne norske penger

Knoblauch ønsker norske penger velkommen til Sveits.

— Men det er under forutsetning av at skattene er betalt. De tre siste årene har Sveits fulgt en «hvite penger»-strategi. For 10–15 år siden var de politiske meningene i Sveits noe annerledes, men vi er der vi er i dag, sier han.

Velger sine partnere

Landene under rammeavtalen kan selv velge hvilke andre land de vil utveksle informasjon med.

Den sveitsiske regjeringen har uttalt at den i først fase av prosessen med utveksling vil samarbeide med land Sveits har «nære politiske og økonomiske bånd til». Landene må også ha velfungerende skattesystemer.

Ifølge det internasjonale nettverket Tax Justice Network fører dette til at Sveits kommer til å sende bankopplysninger til rike, vestlige land, men ikke til utviklingsland.

Knoblauch forklarer:

— Vår forutsetning er at det er viss rettssikkerhet i landene som beskytter borgeren og hans eller hennes data. Dette er selvsagt ikke standarden over hele verden.

- Så hva da med utviklingsland?

- Det er det store problemet. Jeg kan ikke svare. Men hvis du tar hvilket som helst utviklingsland i Afrika eller Latin-Amerika, så kan det stilles spørsmålstegn ved rettssikkerheten.

Jensen er fornøyd

finansminister Jensen gleder seg over avtalen med Sveits.

— Vi trenger bedre verktøy i en verden der kapitalen flyter fritt.

- Hva synes du om den sveitsiske tradisjonen med hemmelighold i bankene?

— Jeg synes Sveits skal uttrykke det historiske perspektivet på dette, svarer Jensen diplomatisk ved siden av diplomat Knoblauch.

Hun peker på det som har skjedd gjennom skattemyndighetenes amnestiordning de siste årene.

- Vi ser at flere og flere nordmenn med penger i utlandet frivillig rapporterer inn sine midler til skattemyndighetene. Det er bra, sier hun.

- Var en utopi

Daglig leder Sigrid Klæboe Jacobsen i den norske delen av nettverket Tax Justice Network sier avtalen om automatisk utveksling av kontoopplysninger er et stort steg fremover.

— Automatisk utveksling av informasjon ble sett på som en utopi for noen år siden, sier hun.

  1. Les også

    Jensen vil ha mer skatt fra internasjonale selskaper

  2. Les også

    Flere skjulte formuer flyttes hjem

  3. Les også

    Stoltenberg på vikingferd mot skattetriksing

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Rekordmange nordmenn med skjulte formuer meldte seg i fjor

  2. ØKONOMI

    Skattedirektøren gransker skatterådgiverne

  3. ØKONOMI

    Nå er svarte penger i utlandet på vei ut i lyset

  4. ØKONOMI

    Skattedirektøren har avdekket 280 mill. Panama-kroner

  5. ØKONOMI

    Siv Jensen skryter av høyt tempo i kampen mot skattejuks

  6. ØKONOMI

    Skattesyndere meldte seg med over 6 milliarder. Flere saker er knyttet til kryptovaluta.