Finansdepartementet og Storebrand rykende uenig om aksjesparekonto
Storebrands regnestykker viser at det er mye å tjene på den nye ordningen med aksjesparekonto. «Feilaktig» og «gal sammenligning», mener Finansdepartementet.
Den nye ordningen med aksjesparekonto er tungt markedsført av finansnæringen som «skattegunstig», «spar skatt!», «skattegavepakke». «skatteamnesti», «spesielt gunstige skatteregler» og milliarder som ligger på gaten, klare til plukking.
Ordningen betyr at realiserte gevinster på aksjer og aksjefond først blir beskattet når de blir tatt ut av kontoen. Skatten blir med andre ord utsatt.
Finansdepartementet mener at skatten blir den samme i og utenfor ordningen. Til Stortinget har finansminister Siv Jensen skrevet at utsatt skatt ikke betyr lavere skatt. Det er bare snakk om skattlegging på ulike tidspunkter.
Regneeksempel fra Storebrand
3. september skrev Aftenposten om bankenes skatteløfter. Etterpå mottok Aftenposten et omfattende regneeksempel fra Storebrand. Konklusjonen i eksempelet er at aksjesparekontoen er meget lønnsom.
Eksempelet sammenligner to investeringer:
- Person A flytter eksisterende andeler i aksjefond inn i den nye ordningen med aksjesparekonto. Vedkommende trenger ikke realisere opparbeidet gevinst. Alle pengene gir avkastning på kontoen frem til utbetaling 2038.
- Person B selger sine eksisterende fond og realiserer gevinst med betaling av tilhørende skatt nå. Deretter: setter de samme pengene, minus skatten, inn i aksjefond på nytt frem til 2038.
- I regneeksempelet kommer A mye bedre ut i 2038 enn B. A har hatt alle pengene inne på kontoen til god avkastning. B har hatt mindre investert til samme avkastning fordi noe av pengene gikk med til å betale skatt nå.
Finansdepartementet: «feilaktig»
Aftenposten har oversendt regneeksempelet til Finansdepartementet.
Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) svarer i en e-post. Han konkluderer med at Storebrands fremstilling er «feilaktig» og at Storebrands regnestykke står for en «gal sammenligning».
Dette får person B
Person B innløser fondsandelene, realiserer aksjegevinsten, betaler skatt på gevinsten og går deretter inn i aksjefond igjen.
Realisasjonen og skattebetalingen nå fører til at B får litt «avkastning» fra Finansdepartementet: Økt skjermingsfradrag i beskatningen av gevinsten i 2038 (se faktaboks).
Fradraget er økt fordi B har gått inn igjen i aksjefond til en høyere kjøpskostnad ved at verdien av andelene har økt. Person A som sitter stille med sine fond, får ikke denne økningen i fradraget.
Dette får person A
Investoren med aksjesparekontoen utsetter skatten og kan dermed plassere de utsatte skattepengene i det risikable aksjemarkedet. I Storebrands eksempel får vedkommende 7 prosent årlig avkastning på pengene.
Finansdepartementets poeng er at investoren får 7 prosent fordi hun tar risiko, ikke fordi hun er innenfor aksjesparekontoen.
Aksjeinvesteringer er ikke risikofrie, men i Storebrands regneeksempel er tallene slik at dette går bra og avkastningen triller inn.
Avhenger av aksjemarkedet
Men det trenger ikke gå bra. Jo lavere avkastning i aksjemarkedet, desto mindre ekstra avkastning av pengene i aksjesparekontoen.
Skjæringspunktet ligger der A og B kommer likt ut i 2038. «Dersom forventet avkastning av aksjene og skjermingsrenten blir like, er meravkastningen ved aksjesparekontoen null», skriver Næsje.
Med andre ord: Grunnen til at A gjør det mye bedre, er at A tar større risiko enn B. Det gikk bra i eksempelet, men det kunne også gått galt som i finanskrisen. Denne faren får A betalt for, mens B har tatt mindre risiko og bare fått et lite, men sikkert fradrag i skatten.
Næsje konkluderer
Statssekretæren runder av sin e-post slik:
«Det blir altså feilaktig å fremstille en høy forventet avkastning som inkluderer en risikopremie som en fordel (sammenlignet med en lav risikofri avkastning), uten også å ta med i betraktningen at risikoeksponeringen øker tilsvarende.»
Den som tar større risiko, kan forvente å få mer igjen. Dette gavner A i regneeksempelet, men i virkeligheten er dette usikkert.
Storebrand svarer
Aftenposten har oversendt Finansdepartementets e-post til Storebrand.
Pensjonsøkonom Knut Dyre Haug svarer i en e-post at «Finansdepartementet har et poeng».
Hans budskap er at Storebrands regnestykke er avhengig av at aksjemarkedet over tid gir en høyere avkastning enn den risikofrie renten.
«I en periode med negativ avkastning i aksjemarkedet, vil man selvsagt komme dårligere ut når man har et større beløp investert. Det er stor risiko for kortsiktige svingninger i aksjemarkedet», skriver han.
Haug skriver videre at hensiktene med langsiktig sparing er å høste en premie for å utsette seg for denne risikoen.
Haug vender blikket mot de harde tallene og skriver at slik er også virkeligheten: « ... all historikk viser at aksjemarkedet over tid slår banksparing. Derfor anbefaler vi høy aksjeandel i pensjonssparing, og derfor har staten selv valgt høy aksjeandel i oljefondet.»
Derfor blir enden på visen om aksjesparekontoen:
- Den som tror aksjer inn i fremtiden vil slå banksparing, bør skaffe seg slik konto for å ha mer penger å sette i aksjer eller fond.
- Den som er usikker og urolig for fremtidens avkastning i aksjemarkedet, kan droppe hele kontoen og heller gå for en liten, men risikofri fremtidig avkastning gjennom å betale skatt på gevinsten nå.
Derfor handler aksjesparekontoen om risiko, ikke skattefordeler.
