SSB spår lavere ledighet og fortsatt gratis lån

Det verste er over. Til 2019 blir det flere jobber og mer i lommeboken, spår Statistisk sentralbyrå. Renten forblir rekordlav.

– Vi ser en klar, men ikke veldig sterk bedring i norske økonomi til 2019. Vi tror at ledigheten kan ha nådd toppen nå og at den vil falle fremover, men ikke veldig mye.

Slik oppsummerer forsker Torbjørn Eika i Statistisk sentralbyrå (SSB) de nye prognosene for norsk økonomi. De la SSB frem torsdag.

Mye vil gå bedre til 2019, hvis SSBs prognoser slår til:

• Lave lønnstillegg og høy prisvekst betyr at reallønnen i gjennomsnitt synker med 1,1 prosent i år. Det snur til stadig sterkere vekst i reallønnen til 2019.
• Ledigheten synker fra en topp på 4,7 prosent i år til 4,3 prosent i 2019. Det betyr rundt 10.000 færre ledige, regnet med SSBs målemetode. Den teller også ledige som ikke har registrert seg hos Nav.
• Oljeinvesteringen vil falle også neste år, men mye mindre enn i år og i fjor. Deretter blir det en liten vekst i oljeinvesteringene.
• Det blir ingen flere rentekutt fra Norges Bank. Men det blir gratis å låne penger helt til 2019, i den forstand at realrenten etter skatt holder seg rundt null.
• Antall jobber vil synke litt i år, men de tre neste årene blir det i gjennomsnitt rundt 20.000 nye jobber hvert år.

Året det snudde

Etter en stort sett sammenhengende opptur siden årtusenskiftet gikk oljevirksomheten og næringene nær oljen på en smell i 2014. Oljeprisen ble mer enn halvert.

Oljeinvesteringene har falt med en tredjedel siden toppen i 2013, regnet inklusive SSBs anslag for i år.

Dette har kostet. Nær 40.000 har mistet jobben i oljenæringene, svakere kronekurs har dratt opp prisveksten, lønnsoppgjøret i vår ble moderat og den høye prisveksten drar ned reallønnen i år.

I SSB-prognosen ligger det inne at 2016 blir det dårligste året for lønnstakerne siden tidlig på 1980-tallet.

Men fra neste år snur det.

Svakere opptur

Til tross for oppturen fra årets bunn, kommer ikke norsk økonomi tilbake til de enestående vekstårene som startet ved årtusenskiftet.

Hvorfor ikke? spør Eika seg.

– De siste 15 årene har vi hatt nesten sammenhengende drahjelp fra oljevirksomheten. Nå er den positive nyheten fra oljen at fallet i investeringene er i ferd med å bli mindre, svarer han.

I tillegg tror Eika at veksten i etterspørselen fra utlandet på lengre sikt blir svakere enn den var før.

Smartere politikk

De dårligere tidene er i ferd med å snu også fordi vi er bedre rustet enn før.

– Den økonomisk politikken er utvilsomt satt opp smartere enn på 1980- og 1990-tallet, sier Eika.

Noe har vi fått og noe har vi gjort. Sparingen i Oljefondet har gitt politikerne muligheter til å bruke mer penger for å bremse nedturen.

Endret rentepolitikk fra rundt 2000 har gjort det mulig å kutte renten for å møte dårligere tider. Til gjengjeld har det ikke vært mulig å bruke renten til å holde kronekursen rundt et mål.