Økonomi

Norge kan få tre typer penger, og du kan få konto hos Øystein Olsen

Hva gjør vi når kontanter blir mindre viktige? Nettsedler til bruk i butikken og hver sin konto i Norges Bank kan bli utfallet når Øystein Olsen og Norges Bank nå skal utrede fremtidens pengesystem.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX NORGE

  • Sigurd Bjørnestad

I november hadde sentralbanksjef Øystein Olsen elever fra videregående skole på besøk i bankens nye kunnskapssenter. Som voksne kan de bli brukere av Olsens nettsedler. Foto: Jan T. Espedal

Lommebøker godt pakket med sedler blir stadig mindre vanlig.

Høyres digitaliseringsutvalg foreslår å avskaffe butikkenes plikt til å ta imot kontanter innen 2020. Kontanter er i ferd med å bli stemplet «gamle dager».

I stedet drar folk kortet til det nesten smelter, taster inn kortnummeret ved nettkjøp eller vippser på mobilen. I bunnen ligger et betalingskort og penger på konto i en bank.

Dette er bruk av såkalte kontopenger. De dominerer som betalingsmiddel.

Stadig færre bruker kontanter når de skal handle. Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX NORGE

To typer penger

Det er en viktig forskjell på kontanter og kontopenger:

  • Sedler og mynter er det Norges Bank som forsyner oss med.
  • Kontopenger er det bankene som står for.

Kontantenes relative betydning som betalingsmiddel er over mange år blitt meget liten. Mengden regnet i kroner har vært stabil i mange år, mens mengden kontopenger har økt kraftig.

  • DNB mener mye av kontantbruken skjer i forbindelse med kriminalitet og hvitvasking:
Les også

DNB vil fjerne alt av kontanter i Norge

En tredje type penger

Norges Bank vurderer å følge folk flest inn i en stadig mer digital fremtid.

Derfor skal banken utrede innføringen av en tredje type penger: Nettsedler.

Hvis Norges Bank innfører slike elektroniske sentralbankpenger, skal de i prinsippet fungere som dagens kontanter. Rent praktisk kan de utformes slik at bruken blir anonym, de kan sørge for umiddelbart oppgjør og de kan fungere som et tvungent betalingsmiddel, slik sedlene gjør i dag.

I tillegg skal det gi en moderne form for penger som folk virkelig kan stole på ved at staten og sentralbanken med all sin makt og velde stiller seg bak pengene.

– Tillit til pengene er avgjørende for at de skal kunne fungere etter hensikten. I moderne tid er det sentralbanken som har sørget for dette, sier Olsen.

Den svenske sentralbanken Riksbanken utreder det de kaller e-kroner. Ett av formålene med eventuelle e-kroner er ifølge banken at svensker som ikke vil ha, ikke får eller ikke kan ha kontakt med bankene også skal kunne betale elektronisk.

Den britiske sentralbanken utreder også hvordan nettsedler eventuelt kan utformes.

Utredningen av nettsedler er ett av mange punkter i Norges Banks nye strategiplan for 2017–19.

– Dette kan bety at hver og en av oss må ha en konto i sentralbanken. I dag er det bare banker og visse andre finansbedrifter som har det, sier Olsen.

Erstatter ikke penger i banken

Mye utredningsarbeid gjenstår, men Olsen understreker at nettsedlene ikke skal erstatte kontopenger i bankene. Det er noe som eventuelt kommer i tillegg.

– Men de nye elektroniske pengene må kunne brukes til betaling på lik linje med dagens kontopenger, sier han.

– Hva blir i så fall forskjellen på kontopenger i vanlig bank og nettsedler i Norges Bank?

– Forholdet mellom disse er noe vi må utrede videre.

Påvirker bankenes rolle

Ett av mange spørsmål i Norges Bank videre utredning er:

  • Hva som vil skje med de vanlige bankene hvis Norges Bank etablerer nettsedler som til forveksling ligner på kontopenger i en vanlig bank?

Innskudd er en viktig finansieringskilde for de vanlige bankene. De gir grunnlag for utlån.

Olsen sier de private bankenes rolle i økonomien blir et grunnleggende spørsmål i utredningen.

– Vi må vurdere hvordan en eventuell innføring av elektroniske sentralbankpenger vil påvirke bankenes finansiering og evne til å gi lån, sier han.

Rente? Finanskrise?

Andre spørsmål Norges Bank skal vurdere er:

  • Skal folk få rente på nettsedlene de har på konto i Norges Bank?
  • Hva vil skje med bankene hvis folk flytter alle pengene sine inn på konto i Norges Bank for eksempel fordi de er redde for pengene sine i en ny finanskrise?
  • Hvordan vil nettsedlene påvirke Norges Banks muligheter til å omforme et vedtak om styringsrente til en faktisk rente ute i bankene?

Enda raskere penger

Uavhengig av nettsedlene er Norges Bank opptatt av et effektivt betalingssystem.

Kortbetalingen mellom to parter med hver sin bank tar en lang rundtur gjennom mange ledd før pengene er mottatt. På det siste stykket på rundturen blir betalingen oppgjort mellom de to bankene via deres kontoer i Norges Bank.

– En kunne for eksempel tenke seg et system der betalingen går direkte fra betaler til mottager. Dette kan gi raskere og billigere oppgjør. Her kan elektroniske sentralbankpenger spille en rolle, sier Olsen.

Bankene avventer

Bankens næringsorganisasjon Finans Norge er kjent med sentralbankenes utredningsarbeid om nettsedler.

– Vi venter på konkrete utspill fra Norges Bank og vi følger med på det som skjer internasjonalt, sier informasjonssjef Tom Staavi.

Kontantenes forbannelse

Kenneth Rogoff er professor ved Harvard, tidligere sjeføkonom i Det internasjonale pengefondet IMF og en av verdens ledende samfunnsøkonomer.

Hans siste bok heter the Curse of Cash (Kontantens forbannelse, fritt oversatt).

Der går han inn for å avskaffe store sedler fordi de blir brukt i all slags kriminell virksomhet. Men han vil beholde små sedler.

I boken er han også innom nettsedler, eller «elektroniske sentralbankpenger» som det heter på fagspråket.

Anonyme nettsedler er «bare tøys»

Han har i utgangspunktet tro på dette.

– En gang i fremtiden vil alle lands sentralbanker utestede slike elektroniske penger. Men det vil ta lang tid, og jeg tror vi fortsatt vil trenge kontanter. Elektroniske penger fra sentralbanken sørger ikke for anonymitet for brukerne......

– ..... Norges Bank sier at det er et mulig alternativ?

– Det er bare tøys. I så fall er elektroniske penger fra sentralbanken en dårlig idé. Du vil ikke la våpenhandlere drive sin virksomhet med elektroniske sentralbankpenger. Det er latterlig.

Aftenposten møtte Rogoff på Skagefondenes nyttårskonferanse i Oslo onsdag. Han tror nok det er teoretisk mulig å lage elektroniske sentralbankpenger som sikrer anonymitet.

– Men det er en dårlig idé. Du ønsker ikke å ha anonymitet i elektroniske sentralbankpenger mer enn du ønsker det for kredittkort og bankkontoer, sier han.

Rogoff tror også nettsedler med anonymisert bruk vil gjøre det mye lettere å unndra skatt.

Et alternativ til kortbruk, ikke til sedler

– Vi bør ikke tenke på elektroniske sentralbankpenger som et alternativ til vanlige kontanter, men som et alternativ til kortene vi bruker. Det kan sørge for konkurranse til disse og det kan være et billig alternativ, sier han.

Men det krever en omfattende infrastruktur å drive et system med nettsedler.

– Norges Bank sier at innføringen av elektroniske sentralbankpenger kan føre til at alle må konto hos dem?

– Jeg tror ikke det er lett å drive et detaljistsystem med elektroniske sentralbankpenger. Noen av de sentralbankene jeg har snakket med i planleggingen av elektroniske penger har allerede funnet ut at det er nesten umulig på kort sikt, sier han.

Rogoff har ingen tro på et system der noen hundre millioner amerikanere har konto i sentralbanken Federal Reserve. Dette blir for komplisert.

– Men jeg tror likevel det er langt unna at min mor vil bruke slike elektroniske penger!

  1. Les også

    Forbrukerrådet åpner for et Norge fritt for kontanter

  2. Les også

    Bankene fylles med ekstra kontanter før Brexit-avstemningen

  3. Les også

    Snart kan du bli nektet å betale med kontanter i Danmark

Les mer om

  1. Øystein Olsen
  2. Norges Bank
  3. Bank

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Harvard-professor vil avskaffe store sedler

  2. ØKONOMI

    Skattedirektøren: – Vi trenger ikke 500- og 1000-lapper

  3. ØKONOMI

    Norges Bank nærmer seg beslutning om digitale penger. Dette vet vi om prosessen så langt

  4. ØKONOMI

    Seks milliarder kroner går snart ut på dato

  5. A-MAGASINET

    Nå har over halve Norge Vipps. Er kontantene på vei ut?

  6. ØKONOMI

    Her blir millioner av kroner revet i stykker