Nordmenn vil ha mer og mer lavprismat, men flere styrer unna den største kjeden
Lave priser fortsetter å trumfe ferskvaredisker når nordmenn velger matbutikk. Likevel taper Rema 1000 terreng.
Drøyt 2 av 3 kroner som nordmenn bruker på dagligvarer, legges igjen hos lavpriskjedene Rema 1000, Kiwi, Coop Extra og Bunnpris.
Lavpriskjedene øker på bekostning av både nærbutikker, hypermarkeder (Obs og butikker med stort sortiment, som Meny og Mega. Mye av veksten i lavprissegmentet kommer av at butikker med Meny- og Mega-skilt omgjøres til lavpriskonseptene Kiwi og Extra.
I tillegg åpnes det flere og flere helt nye butikker innenfor lavprissegmentet.
Det kommer frem i en fersk rapport fra analysebyrået AC Nielsen.
Kiwi haler innpå Rema
Men til tross for at det norske folk foretrekker lavpris, går det feil vei for landets største kjede:
- Rema 1000s markedsandel falt i fjor med et halvt prosentpoeng, og er nå på drøyt 23 prosent.
- Kiwi, som er nest største kjede, økte like mye som Rema tapte, og har en andel på 21,8 prosent.
- Coop Extra hadde den største prosentmessige veksten av kjedene, på 1,4 prosentpoeng. Coops lavpriskjede har dermed 14,7 prosent av markedet.
Det vil ikke gå mer enn et par år før Kiwi passerer Rema i størrelse dersom denne utviklingen fortsetter.
Kiwi- og Meny-eieren suverent størst
Rema 1000 har bare ett konsept innenfor dagligvaremarkedet. De to andre konsernene, Coop og Norgesgruppen, har både lavprisbutikker, nærbutikker og bredsortimentsbutikker:
- Kiwi er del av Norgesgruppen, som i tillegg har Meny, Joker og Spar.
- Coop Extra er i samme selskap som Mega, Prix, Obs og Marked/Matkroken.
Ved å slå sammen tallene for alle kjedene i hvert konsern kan man se hvor makten i dagligvarehandelen ligger:
- Norgesgruppen vokser et halvt prosentpoeng og befester sin suverene posisjon med knappe 44 prosent markedsandel.
- Coop-kjedene har nå knappe 30 prosent av markedet, mens de minste butikkene falt noe.
- Rema 1000 er tredje største konsern, med 23 prosent.
Ifølge Dagens Næringsliv slo Rema 1000s kassaapparater inn varer for omtrent én milliard kroner mindre i fjor enn året før. Det tilsvarer et fall i omsetning på 2,5 prosent.
«Butikkdøden truer norske kjeder. Det er på tide å tenke nytt», skriver kommentator Christina Pletten
Rema forklarer fall med at konkurrenten får rabatt
Trond Bentestuen, som er leder for Rema 1000 i Norge, forklarer fallet til dels med at hans konsern må betale mer enn Norgesgruppen for varene de kjøper inn.
Konkurransetilsynet fant til dels store forskjeller i innkjøpsbetingelsene, og gjennomførte razziaer i matbransjen i fjor.
– Norgesgruppen får gjennomgående lavere innkjøpspriser hos alle leverandører vi har undersøkt, uttalte Sigurd Birkeland, leder for prosjekt dagligvare i Konkurransetilsynet.
Rema-sjef Bentestuen mener det er vanskelig å si hvor mye av kjedens utvikling som skyldes dette.
– Men det er klart at disse dramatiske forskjellene er rotårsaken til veldig mye, uttaler Rema-sjefen til Aftenposten.
Han er likevel selvkritisk til butikkenes utseende og kjedens markedsføring.
– Men når du konkurrerer i et lavprismarked og starter femten meter bak andre, så er det vanskelig. Man får ingen gratis volumvekst i dette markedet, så det hadde vært fint med like rammebetingelser, sier han, og presiserer at ulike innkjøpsbetingelser angår alle forbrukere i Norge.
Han lover at butikkene skal se bedre ut og handleopplevelsen i sin helhet skal løftes i tiden fremover.
– Jeg har tro på at kundene skal respondere bra på det vi nå gjør, og vi har allerede fått god respons i 2020, sier han.
– Rema er inne i en selvforsterkende dødsspiral
– Med fallende markedsandel over tid følger negative overskrifter, og et inntrykk av et selskap i problemer får feste seg. Dette påvirker folks holdninger til Rema 1000 og gjør de andre mer attraktive, sier Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole til Aftenposten.
Han bruker uttrykket «ingen røyk uten ild» for å beskrive hvordan han ser for seg at kundene tenker.
– Dermed er Rema inne i en selvforsterkende dødsspiral, sier Andreassen.
Han synes det er underlig at Rema 1000 gjennom fjoråret har vært lite synlig, både med reklame og nylanseringer, mens Coop har hatt flere nyvinninger som mobilbetaling, mobilscanning og døgnåpen butikk.
I tillegg påpeker han at Norgesgruppen og Coop både har butikker som fokuserer på lavpris og andre som har ferskvaredisk, mens Rema-konsernet bare har Rema 1000-konseptet.
– Jeg tror ikke Bentestuen lytter til eller skjønner hva kundene snakker om: varehandelen trenger ikke billigere (håndball)brød men mer varierte butikk-konsepter, sier professoren, som mener lav innovasjonsevne er dagligvarebransjens generelle problem.
NHO: – Forbrukeren kommer til å stå igjen som taperen
– Vi ser nå en dramatisk utvikling der forbrukeren kommer til å stå igjen som taperen, sier administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn.
Hun påpeker at Bunnpris kjøper inn en stor andel av sine varer fra Norgesgruppen, som dermed forhandler for mer enn 46 prosent av alle norske dagligvarer.
– Fortsetter økningen i markedsandeler i lik takt som de foregående årene, når NorgesGruppen en andel på 50 prosent av innkjøpet til norsk dagligvare i løpet av 2024, mener Kaltenborn, som etterlyser mer trykk fra regjering og konkurransetilsyn.
«Hva er likheten mellom Dolly Parton og Kiwi», spør kommentator Joacim Lund
Netthandel og grensehandel vokser
Samlet sett økte salget av dagligvarer med 1,3 prosent i fjor. Det meste av dette kommer av at matprisene økte med 1 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.
2019 føyer seg dermed inn i en rekke av år med «vedvarende svak vekst», noe som også preger resten av Europa, ifølge analysebyrået AC Nielsen.
Både netthandel og grensehandel av dagligvarer økte kraftig i 2019, men fra fortsatt lave nivåer. Netthandelen er beregnet til 2 milliarder kroner i fjor, mens grensehandelen anslås til 11,5 milliarder kroner (inkludert moms).
Netthandel og grensehandel tilsvarer dermed henholdsvis 1 og 6 prosent av den totale dagligvarehandelen.
