Økonomi

Er vi klare for en robot i ledergruppen?

Vi må lære oss å omgås roboter. Kunstig intelligens vil gjøre seg mer og mer gjeldene på alle nivåer i arbeidslivet. Men de vil neppe skyve oss dødelige helt av banen.

Foto: Willyam Bradberry / e-mail

  • Vibeke Borgersen

Kunstig intelligens, eller intelligente maskiner om du vil, har fire kjennetegn: De kan sanse, forstå, handle og lære.

Og det er dette siste – lære – som skiller dem mest fra typiske it-systemer.

De, maskinene, gjør som oss mennesker – lærer av erfaring eller noe vi er blitt fortalt.

Gjennom stadig større, tilgjengelige datamengder får de innsikt og ser mønstre som gjør dem i stand til raskt å trekke konklusjoner. De kan foreslå løsninger, handle og fatte beslutninger – uten at dagsformen avgjør hva de bestemmer seg for. Fordi de nå også har språkforståelse, kan vi snakke til dem og ikke bare kommunisere via tastatur, for eksempel.

Vanskelig å spå

Vegard Kolbjørnsrud er seniorforsker ved Accenture Institute for High Performance. Han er opptatt av hva den nye teknologien betyr for mennesker og for virksomheter. Det er mange usikkerhetsmomenter i å forske på fremtiden, sier han.

Men studier som er gjort, anslår at drøyt halvparten av dagens jobber vil overtas av datamaskiner innen de neste 10-20 år.

Seniorforsker Vegard Kolbjørnsrud. Foto: Accenture

– Det nye er at maskinene kan gjøre kunnskapsarbeid, sier Kolbjørnsrud.

Mange av oss utfører slikt arbeid – også ledere gjør det. Men i undersøkelser omkring folks holdninger og kunnskap om ny teknologi, er lederens rolle sjelden med i bildet. Nå har Kolbjørnsrud og to av hans kollegaer, Richard Amico og Robert J. Thomas gjort en stor undersøkelse blant 1770 ledere i 14 land. De ville undersøke hvordan ny teknologi vil påvirke lederjobbene og finne ut hvor klare ledere og virksomheter er til å ta disse tingene i bruk og omsette det i praksis og verdiskaping.

Engstelige ledere

Ledere utgjør mellom 20 og 25 prosent av arbeidsstyrken, så dette gjelder et betydelig antall mennesker – mennesker med innflytelse.

De tre forskerne spurte seg: Hvilke ferdigheter har lederne? Hvor åpne er de for teknologi – og da særlig kunstig intelligens? Hvilke forventninger har de og er de engstelige?

Generelt er lederne både begeistret og engstelige. 84 prosent mener maskiner vil gjøre jobben deres mer effektiv og interessant. Samtidig sier 36 prosent at de er redde for at det vil true jobben deres.

En ting er klart: Ledere i Norden er mye mer skeptiske enn kollegaer ute i verden. Når lederne blir spurt om de kunne tenke seg å få råd fra en maskin nikker 8 prosent av de nordiske ja og er helt enige, mens 56 prosent av de indiske lederne gjør det samme. Og blir de spurt om de ser positivt på å la en maskin overvåke og evaluere jobben de gjør, er det 14 prosent i Norden som er helt enige, mens det er 61 prosent i Kina.

Kan havne i bakleksa

Men sier ikke det bare noe om hvem som har mest og minst demokratisk sinnelag?

Ikke nødvendigvis, mener Vegard Kolbjørnsrud. Det kan ha med kulturelle og politiske forskjelligheter å gjøre, medgir han. Men mest sannsynlig er det mer sammensatte grunner for dette, sier han.

Det som virkelig spiller noen rolle er følgende:

Hvis vi ikke blir mindre skeptiske til å ta imot råd fra en maskin, og bruke det i viktige prosesser, står vi i fare for å havne helt i bakleksa. Vi må i gang med å eksperimentere, prøve det ut og lære oss å bli komfortable med det, sier Kolbjørnsrud.

De fremvoksende økonomiene i Asia er mye mer offensive og omstillingsklare enn oss når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Vi må ikke gi dem et så stort forsprang at vi blir utkonkurrert.

En robot i styrerommet

Vegard Kolbjørnsrud forteller at et Hong Kong-basert selskap allerede for to år siden utnevnte en software til styremedlem, og at denne har stemmerett på lik linje med resten av styremedlemmene. Den er altså med i beslutningsprosessen.

– Dette kan kanskje kalles et pr-stunt fra selskapets side, men det er like fullt et frempek på noe vi kommer til å se mer av, sier seniorforskeren.

Men hvordan tror han arbeidsfordelingen blir mellom den menneskelige lederen og roboten?

– En maskin ligner ikke et menneske, den kan ikke det samme som menneskene – den vil komplettere mer enn å erstatte en menneskelig leder. For eksempel i et styre, sier Kolbjørnsrud.

– Det maskinen kan er effektivt og raskt foreta analyser og tester, bygge opp scenarier og se konsekvensene av ulike alternativer. Den gir oss et solid grunnlag for å ta beslutninger. Den skal ikke erstatte menneskets dømmekraft, men supplere den.

Må bli mer kreative

Ledere bruker drøyt halvparten av tiden sin på planlegging, bemanningsplaner, fordeling av ressurser, rapportering og oppfølging av rutiner og standarder. Alt det administrative og rutinepregede arbeidet vil kunne automatiseres. Med andre ord - overlates til en robot.

Når dette skjer forandrer lederrollen seg. I fremtiden vil lederen i mindre grad være en kontrollerende part, men gå mer i retning av å være en ledende praktiker. En som er involvert i det faglige. I tillegg vil det legges langt større vekt på lederens kreative evner – til å lede andre til kreative prosesser og kunne tenke nytt om ting - finne originale løsninger på ulike problemstillinger. Sosial intelligens og god dømmekraft vil også være avgjørende for lederens egnethet. Samtidig må alle nivåer i virksomhetene være åpen for at beslutningene tas sammen med en robot.

Har hastverk

– Vi må komme dit at det ikke er mennesker mot maskin, men mennesker og maskin, sier Kolbjørnsrud.

En hake ved det hele er at vi mennesker ikke lar oss oppgradere like raskt som en maskin. Det tar tid å omstille oss i et så stort omfang som fremtiden krever.

– Vi mener derfor at vi har et visst hastverk rundt denne omstillingen. Det er noe vi ikke kan utsette, men må starte med nå, sier Vegard Kolbjørnsrud. – Vi må omfavne ny teknologi for ikke å sakke helt akterut i forhold til resten av verden.

Les også:

Les også

  1. Nordmenn tror ikke roboter vil ta jobbene deres

  2. Nå skal vi snakke med vittige roboter

  3. Ny teknologi tar jobben fra kineserne

Les mer om

  1. Teknologi