Økonomi

Ektepar fra gulrotbygd lager pesto av noe «ingen skulle tru»

Mathilde Jakobsen markedsfører egen gulrotmarmelade på den store mat- og turistmessen i Berlin.

De har ikke tall på hvor mange gulrøtter de har skrelt og forvandlet til marmelade. Men nå har virksomheten for alvor slått rot, og de lager til og med pesto av gulrotgraset.

  • Maita E. Valvik
  • Solveig Ruud
    Journalist

– Folk vil ha det. Etterspørselen er der. Det eneste vi kan gjøre er å fortsette.

Ordene kommer fra Mathilde Jakobsen. Hun og ektefellen Håvard Johannes Winther har sagt opp jobbene side og kjøpt et gammelt samvirkelag som nå er både bolig og bedrift: Første etasje rommer produksjonslokaler og kolonialbutikk, mens de og deres to barn bor i etasjen over. Der satser de nå på å leve av alt de får ut av en gulrot – det inkluderer pesto av gulrotgresset (!) - og en butikk der de selger tre typer marmelade, den nevnte pestoen og annen mat laget av andre lokalmatprodusenter.

Landbruksminister Jon Georg Dale berømmer ekteparet for til og med å utnytte gulrotgraset - her er pestoen.
  • Vet du hvor mange flere kalorier det er i gulrotkake enn i en gulrot?

I disse dager har produktene deres nådd helt til Berlin. Firmaet deres Han Sylte er ett av bortimot 70 norske utstillere som viser frem kortreist mat på den store mat- og turistmessen Grüne Woche i Berlin.

Omsatte for drøyt en million på kort tid

— Vi liker livet. Vi har noe å gjøre, forteller Jakobsen entusiastisk. Gulrotmarmeladen selger godt. Bare fra egen butikk, som startet opp i begynnelsen av oktober og er åpen tre dager i uken, omsatte de for drøyt en million kroner. Men marmeladen når lenger enn det. Den selges i enkelte matbutikker, på julemarkeder og brukes av restauranter i storbyene.

Mathilde og mannes arbeid blir lagt merke til. Til og med landbruksministeren har allerede nevnt dem – eller firmaet Han Sylte – i to taler i Berlin.

— Når man kan lage mat av gulrotgresset, fortjener det all ære, uttalte han på en pressekonferanse i forkant av åpningen matmessen i går.

Ble inspirert av et glass marmelade laget av grønne tomater

Et glass med marmelade laget av grønne tomater. Det var det som startet det hele. Håvard Johannes Winther kom hjem fra et julemarked i København med et produkt som inspirerte både ham og Mathilde. Kunne de lage noe lignende? Men kanskje av gulrøtter?

De kommer fra det de kaller gulrotbygda Valnesfjord, som ligger i Fauske kommune i Nordland – ikke så langt fra Bodø. De gikk i gang og laget gulrotsyltetøy som ble det årets gave til venner og bekjente. Og de merket at marmeladen ble populær.

– Vi skrellet gulrøtter og fortsatte å lage, til vi en dag sa at "nå forsøker vi å lage mye" og selge på julemarkedet i Bodø. De gikk i gang med to tonn gulrøtter – og forvandlet dem til marmelade blant annet ved hjelp av litt sukker, lime og sitron og ingefær.

– Det forsvant sånn, sier Jakobsen og knipser.

På Grüne Woche serveres det smakebiter på marmeladen sammen med ost.

Ga selskapet navn etter nordnorsk bannskap

Da bestemte de seg for å prøve å leve av dette. Selskapet Han Sylte, som er et snilt nordnorsk banneord, ble opprettet. Økonomiske støtte fra Innovasjon Norge og Fauske kommune har hjulpet dem i gang. I fjor sa de begge opp trygge jobber som vernepleiere og satset alt. Nå har de investert 1,8 millioner kroner.

  • Sender du en mann inn for å kjøpe Coca-Cola, kommer han ut med en halvliter til seg selv. Hva skjer når damene sendes inn i butikken med samme oppdrag?Her får du svaret.

Mathilde Jakobsen opplyser at gulrøttene i hjembygde blir spesielt søte og gode fordi gulrøttene vokser et sted med kjølig temperatur og mye sol.

— Vi har etablert god kontakt med en bonde som produserer all gulroten for oss, så vi har kontroll med hele prosessen og ser ned på gulrotåkeren, sier Jakobsen. Sorten de bruker heter Napoli.

Brenner for håndverksmat

Hun brenner for lokalmaten og for å ta vare på og spre matkunnskap som i dag bare befinner seg hos den eldre garde. Flere av matprodusentene de selv kjøper produkter av for å videreselge i egen kolonialbutikk, er godt oppe i årene, for eksempel han som lager røkte kveitehoder. Hun frykter at mye av kunnskapen deres kommer til å forsvinne.

– Vi ser at folk vi ha lokalmaten. Og de vil betale for den. Men de vet ikke hvordan de lager den. Det er ekte håndverk, sier hun.

I første omgang vil hun ikke si noe om fremtidsplanene, først må de få fabrikken til å produsere for fullt, og få alt i rute. Interessen fra restauranter og mindre butikker er der allerede. De er knyttet til Tines distribusjon, slik at bestillinger går med melkebilene som likevel kjører land og strand rundt.

– Foreløpig er det mest jobb. Vi lever som studenter. Vi hadde ikke klart det uten besteforeldre på AFP, sier Mathilde Jakobsen som har barn og to og tre år.

– Det er en familiebedrift, slår hun fast.

Matmekka i Berlin denne uken

Ekteparet fra Fauske og deres firma Han Sylte er en mange norske som viser frem produktene sine på Grüne Woche. Lokalprodusentene som i år deltar her, er fra Østlandet og Sørlandet i tillegg til Nord-Norge. Det vrimler av ost fra ulike gårdsmeierier, akevittyper, eplejuice, produkter fra elgkjøtt og reinsdyrkjøtt, saft, syltetøy og ulike fisktyper.

Ost fra norske gårdsmeierier - og fra Tine - serveres gjestene.

Messen, som i de neste dagene vil bli besøkt av massevis av tyskere, byr på små smakebiter som kjøpes for en euro. Ved å gå fra paviljong til paviljong og land til land, kan man smake seg gjennom Baltikum, Øst-Europa, ulike delstater i Tyskland – og store deler av verden.

Elg, villand og lammekjøtt. Kanskje denne godbiten blir populær blant tyskerne som stikker innom messen?
Lokalmatprodusentene får vist seg frem i Berlin og de norske produsentene bruker messen til å lære av andre og å bygge nettverk.

Les mer om

  1. Dagligvarebransjen
  2. Næringsmiddelindustrien