Økonomi

Pensjonistene får lavere kjøpekraft tredje året på rad

En vanlig alderspensjon fra folketrygden ligger an til å tape 8.000−10.000 kroner i kjøpekraft på tre år.

Liv Wiik (88) (fra venstre), Reidun Grinde (87), Eva Zwicky (87) og Anne Margrethe Oppegaard (87) har kjent hverandre i "alle" år, er alle enker og møtes jevnlig på eldresenteret og på restaurant. Foto: Rolf Øhman

  • Sigurd Bjørnestad
  • Vibeke Borgersen

– Det er nødvendig fordi staten på lengre sikt ikke har råd til å betale full pensjon. Vi pensjonister er nesten nødt til å være med på det, sier Reidun Grinde (87).

Hun har pensjonspolitiske holdninger som vil glede enhver finansminister.

Alt tyder på at de aller fleste alderspensjonistene får sitt tredje år på rad med redusert kjøpekraft i utbetalingen fra folktrygden.

Men det uroer ikke Grinde. Hun sitter sammen med venninnene på Majorstuen eldresenter.

Er rekke med kutt

For de tre årene opp til 2017 har kjøpekraften av alderspensjoner under utbetaling fra folketrygden sunket slik:

  • 2015: Alderspensjonen mistet 0,4 prosent i kjøpekraft i forhold til året før.
  • 2016: Nedgangen i kjøpekraft ble hele 1,8 prosent.
  • 2017: Nedgangen i kjøpekraft kan anslås til 1,0 prosent, basert på anslag fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).

«Minste pensjonsnivå», tidligere kalt «minstepensjon», har en særskilt regulering og vil ikke få denne nedgangen i kjøpekraft.

Taper nesten 10.000 på tre år

Over disse tre årene gir dette en nedgang i kjøpekraften på 3,2 prosent:

  • En gjennomsnittlig alderspensjon fra folketrygden på rundt 250.000 kroner i år måtte ha vært rundt 8.000 kroner høyere i år for å holde kjøpekraften fra 2014.
  • En pensjon på 300.000 kroner i år måtte ha vært 9.600 kroner høyere for at kjøpekraften skulle vært den samme som i 2014.

Over de samme årene har en gjennomsnittlig årslønn mistet 0,8 prosent av kjøpekraften. Pensjonistenes nedgang er med andre ord fire ganger så stor.

Kjøpekraften er beregnet ved å ta utgangspunkt i veksten løpende kroner og øre og deretter trekke fra prisveksten.

Aksepterer ikke nedgangen

Rundt bordet på Majorstuen eldresenter er Liv Wiik (88) ikke enig i at pensjonistene må akseptere lavere kjøpekraft.

– Jeg er synes ikke det er riktig. Hvorfor skal det alltid gå ut over pensjonistene? Hvis vi ikke følger prisutviklingen, har vi snart ikke noe å kjøpe for, sier hun.

Det viser seg at Wiik mener pensjonister generelt og ikke seg selv spesielt.

– Med egen lærerpensjon i tillegg til enkepensjon å leve av, har jeg mer enn nok å rutte med, sier hun.

Vedtatt i pensjonsreformen

Den skrumpende kjøpekraften for pensjonistene følger av pensjonsreformen som ble vedtatt med virkning fra 2011.

I en stortingsmelding i fjor høst skriver Arbeids- og sosialdepartementet: «De overordnede målene for reformen er å gjøre pensjonssystemet mer økonomisk bærekraftig og stimulere til høy yrkesdeltaking.»

Det vil si å spare penger, sammenlignet med å videreføre reglene som gjaldt før 2011.

Ett av vedtakene for å nå de overordnede målene var at pensjonene under utbetaling skal reguleres som lønnsveksten, men minus en fast faktor på 0,75 prosentenheter.

Er lønnsveksten for eksempel ventet å bli 2,75 prosent, så skal pensjonen oppreguleres med 2 prosent.

Alltid lavere enn lønnsveksten

I en stortingsmelding i fjor høst skriver departementet at begrunnelsen for regelen «var at pensjonistene over tid skulle kompenseres for prisveksten og i tillegg få del i den generelle velstandsveksten i samfunnet.».

Kort fortalt: Veksten i alderspensjonistens kjøpekraft skal ha en fast avstand til veksten i lønnstagernes kjøpekraft. I svake år for lønnstagerne fører denne faste avstanden til at pensjonistene får nedgang i kjøpekraften.

I kjølvannet av lavere oljepris fra tidlig i 2015 har reallønnsveksten i norsk økonomi sunket kraftig. I fjor gikk kjøpekraften ned med 1,8 prosent for en gjennomsnittlig årslønn.

Også i år tyder anslagene på at veksten i reallønn blir meget svak. Rreglene fører til at veksten i kjøpekraften i alderspensjonen fra folktrygden blir enda svakere.

«Forutsetningen har sviktet»

Leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet sier det er uakseptabelt at pensjonen reguleres med mindre enn prisveksten.

– Forutsetningen i pensjonsreformen var at veksten i pensjonene skulle ligge over prisveksten. Denne grunnleggende forutsetningen har sviktet, sier han.

Leder Jan Davidsen, Pensjonistforbundet. Foto: Pensjonistforbundet

– Men dette er vel konsekvensen av at lønnsveksten er blitt mye lavere etter fallet i oljeprisen?

– Industrien legger rammen for lønnsveksten økonomien tåler. Vårt standpunkt er at pensjonene skal reguleres med om lag det samme som lønningene. Dagens regler med et fast fradrag på 0,75 prosentenheter gir resultater som ikke er i samsvar med Stortingets forutsetninger, sier han.

– Frp alltid mot

Fremskrittspartiet eldrepolitiske talsperson Bård Hoksrud sier de i flere omganger har prøvd å kvitte seg med «minus 0,75-regelen».

– Vi har vært mot den helt siden pensjonsreformen. Jeg er veldig negativ til den. Nedgangen i pensjonistenes kjøpekraft er en konsekvens av moderate lønnsoppgjør for å styrke konkurranseevnen, sier han.

Frps eldrepolitiske talsperson, Bård Hoksrud, til finansminister Siv Jensen: – Det er viktig at du tar dette med deg inn i arbeidet med revidert nasjonalbudsjett og pensjonsoppgjøret i mai. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Han sier pensjonen er noe man betaler inn i løpet av arbeidslivet.

– Derfor er det ulogisk å ha en slik underregulering i forhold til lønnsveksten.

– Hva vil du si til din egen partileder, finansminister Siv Jensen?

– Jeg vil si: Det er viktig at du tar dette med deg inn i arbeidet med revidert nasjonalbudsjett og pensjonsoppgjøret i mai, sier Hoksrud.

Anne Margrethe Oppegaard (87) (fra venstre) Liv Wiik (88) , Reidun Grinde (87) og Eva Zwicky (87) har kjent hverandre i "alle" år, er alle enker og møtes jevnlig på eldresenteret og på restaurant. Foto: Rolf Øhman

Små bekymringer på Majorstuen

Aftenposten spør kvinnene på eldresenteret om skrumpende kjøpekraft har gjort at de må forsake noe.

– Overhodet ikke. Jeg har aldri kunnet spare så mye som jeg kan nå, sier Eva Zwicky, som er tidligere lærer.

– Nei, for oss spiller dette ingen rolle. Vi er heldige og klarer oss bra, sier Reidun Grinde.

– Ja, og så er vi så nøkterne, smiler Anne Margrethe Oppegaard.

  1. Les også

    2016 blir lønnstagernes dårligste år siden 1970

  2. Les også

    Norske lønnstagere hadde i 2016 lavest lønnsvekst siden krigen

  3. Les også

    Kuttet lønnen med ti prosent og unngikk dermed nye oppsigelser

Les mer om

  1. Arbeids- og sosialdepartementet
  2. Pensjon

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Departementet forsvarer nedgangen i pensjonistens kjøpekraft

  2. ØKONOMI

    Pensjonistene får tynnere lommebok enn i fjor: – Vi er forbanna

  3. POLITIKK

    Solberg:- Aps forslag kan gi dårligere utvikling for pensjonistene

  4. POLITIKK

    Trygdeoppgjøret klart: Mot redusert kjøpekraft for pensjonistene

  5. NORGE

    Pensjonistene krever forhandlingsretten tilbake

  6. POLITIKK

    Giske: Pensjonistene taper 100.000 med Høyres modell