Økonomi

Slik har forklaringene på DNBs skatteparadis-virksomhet endret seg siden april

Først pekte DNB på etterspørsel fra kundene. Så ble internrevisoren syndebukk for bankens praksis i skatteparadis. I den ferske granskingsrapporten er det en tidligere konserndirektør som kritiseres.

Styreleder Anne Carine Tanum har fortsatt tillit til DNBs konsernsjef Rune Bjerke etter granskingsrapporten fra Hjort.
  • Nina Selbo Torset
    Journalist
  • Alf Ole Ask
    Journalist

Siden Aftenposten 3. april avslørte at DNBs datterbank i Luxembourg hjalp sine kunder med å opprette anonyme selskaper i skatteparadiser, har DNB tatt avstand fra praksisen.

Konsernsjef Rune Bjerke har understreket at alt som skjer i selskapet, er hans ansvar, men at han og resten av konsernledelsen ikke visste om skatteparadis-praksisen.

Svaret på hvordan det kunne skje, og hvem som initierte praksisen, har imidlertid endret seg underveis.

Pekte på kundene og etterpørsel på markedet

Da DNB først ble konfrontert med opplysningene i dokumentlekkasjen Panama Papers, svarte konserndirektør Tom Rathke at postboksselskaper på Seychellene «var etterspurt i markedet i 2006».

– Og da det var etterspurt av våre kunder, så valgte vi å levere det produktet, sa han.

Rathke fikk støtte av konsernsjef Rune Bjerke 4. april.

– Det er åpenbart at det har vært et marked for dette. Både blant våre kunder, men ikke minst andre bankers kunder. Det beklager vi. Det skulle ikke ha skjedd, sa Bjerke.

En fersk granskingsrapport fra advokatfirmaet Hjort slår imidlertid fast at spørsmålet om å etablere postboksselskaper ble reist på et internt møte i DNB Luxembourg allerede i 2003. Også i 2004 og 2005 ble saken diskutert, og tilbudet ble offisielt vedtatt av styret i januar 2006.

Den ferske rapporten peker på flere begrunnelser for at skatteparadis-virksomheten ble etablert: Kundene kunne få mulighet til å tilpasse seg EUs sparedirektiv, og etablering av postboksselskaper ville gjøre det mulig for banken å handle norske aksjer på vegne av sine kunder anonymt.

  • Norske skattemyndigheter: – Sjekker «et tosifret antall» personer etter Panama Papers-avsløringene

Internrevisoren ble utpekt som syndebukk

Bjerke gikk tidlig ut og uttalte at internrevisjonen i Luxembourg ikke hadde vært god nok. Også i den første redegjørelsen om saken ble mye av skylden lagt på internrevisoren.

DNB selv pekte også på at konsernrevisjonen i Norge ikke skal ha undersøkt opplysningene de fikk om praksisen.

Rapporten fra april slo fast at internrevisjonen i Luxembourg ikke fungerte, ettersom internrevisoren var gitt en dobbeltrolle.

Han var «ikke tilstrekkelig uavhengig av ledelsen og den operative driften», het det i rapporten. Ifølge DNBs redegjørelse var det også internrevisoren som etablerte kontakt med advokatfirmaet Mossack Fonseca, som opprettet selskapene på Seychellene på vegne av DNB Luxembourgs kunder.

Men i granskingsrapporten fra Hjort blir internrevisoren langt på vei renvasket. Rapporten slår dessuten fast at arbeidet med å opprette selskaper i skatteparadiser startet før internrevisoren ble involvert.

Ledelsen i DNB Luxembourg ble holdt løpende orientert både om det interne arbeidet og om kontakten med eksterne samarbeidspartnere», heter det i rapporten.

Internrevisoren har fremdeles munnkurv

Aftenposten har snakket med Frederic Barzin, den tidligere internrevisoren i Luxembourg.

Barzin sier han fremdeles er underlagt taushetsplikt og derfor ikke kan gå inn i detaljer. Han erkjenner at saken har påvirket ham og omtaler det som «et sjokk».

Informasjonsdirektør i DNB, Even Westerveld, opplyser at «det er ikke naturlig for en bank å frita tidligere revisorer for taushetsplikten på generelt grunnlag».

Bjerke: - Konsernledelsen visste ingenting

Konsernsjef Rune Bjerke sa i april at ingen i konsernledelsen visste om selskapene på Seychellene.

– Dette har gått under radaren på styret, konsernledelsen, internrevisjon og eksternrevisjon. Det burde det ikke ha gjort, men faktum er at det har gjort det, sa han.

Også da DNB la frem sin interne gjennomgang av saken 11. april, ble det slått fast at hverken konsernledelsen eller styret kjente til praksisen.

Men i den eksterne granskingsrapporten fra advokatfirmaet Hjort kommer det frem at praksisen ble tatt opp på konserndirektørnivå i 2008.

Da ble det reist spørsmål ved om DNB Luxembourg skulle fortsette å bistå med opprettelse av selskaper i skatteparadiser.

«Ansvarlig konserndirektør tok våren 2008 initiativ til en vurdering av tjenestetilbudet, men uten at det førte til at det ble truffet en prinsipiell beslutning med hensyn til om tilbudet skulle videreføres eller avvikles,» heter det i rapporten.

Vil ikke presisere hvem i konsernledelsen som visste

Advokatfirmaet Hjort vil ikke presisere hvorvidt det kun var den ene konserndirektøren som visste om og vurderte praksisen, eller om dette ble vurdert i kollegiet av konserndirektører. Konserndirektørene er en del av konsernledelsen i DNB.

– Jeg kan ikke kommentere innholdet i rapporten utover det som står i rapporten, sier Kristin Veierød i advokatfirmaet.

Granskingsrapporten sier dessuten at ingen av de som visste om praksisen, stilte spørsmål ved den. «Vi har ikke holdepunkter for at opplysningene har blitt problematisert av noen av dem som mottok informasjonen», heter det.

Aftenposten har spurt Bjerke om han står inne for uttalelsen om at ingen i styret, konsernledelsen og internrevisjonen visste om praksisen:

– Den uttalelsen ble gitt dagen etter at Aftenposten kom med sitt første oppslag om Panama Papers, og jeg ga da uttrykk for all kunnskap jeg hadde på det tidspunktet. Jeg sa samtidig at min oppgave den gangen var å få frem alle fakta og informasjon som kunne kaste lys over saken. Og derfor bestilte styret en rapport fra advokatkontoret Hjort.

– Står du ved uttalelsen?

– Den uttalelsen falt med utgangspunkt i den informasjonen jeg hadde der og da.

Aftenposten har forsøkt å komme i kontakt med den tidligere konserndirektøren, uten å lykkes. I april ville ikke DNB si noe om hans kjennskap til postboksselskapene.

Se video: I april sa Rune Bjerke at ingen i konsernledelsen visste noe. Nå sier granskingsrapporten noe annet.

Konsernrevisor: - Svakt lederskap

DNB Luxembourg la til rette for at kundene deres kunne opprette totalt 42 selskaper i skatteparadiset Seychellene via advokatfirmaet Mossack Fonseca. Det burde aldri ha skjedd, konkluderer DNBs styret.

Advokatfirmaet Hjort mener tilbudet var i strid med bankens etiske retningslinjer, og at etableringen ikke var i tråd med instruks for nye produkter ettersom det aldri ble godkjent av linjen i Norge.

Harald Jægtnes, som var konsernrevisor i den aktuelle perioden, mener granskingen feller en knusende dom over DNBs ledelse. Han viser til at ledelsen var raskt ute med å skylde på internrevisjonen i Luxembourg og konsernrevisjonen, men at det er få spor av denne kritikken i rapporten fra Hjort.

– Konsernsjef og styreleder pekte på ansatte internrevisorer som syndebukker. Det er organisatorisk svakt og uklokt lederskap, sier Jægtnes.

Informasjonsdirektør Westerveld er ikke enig i at DNB har pekt på syndebukker.

– Konsernsjefen har hele tiden vært tydelig på at alt som skjer i DNB under hans ledelse, er hans ansvar.

Les mer om

  1. Panama Papers
  2. Monica Mæland
  3. Luxembourg
  4. Seychellene
  5. Skatteparadis
  6. Panama papers
  7. Rune Bjerke