Økonomi

Undersøkelse: Trenden er brutt. Folk vil pensjoneres tidligere.

Det kan se ut som om luften er gått litt ut av norske arbeidstagere. De vil slutte tidligere i jobben.

Per Aass ved Naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo var over 90 år da Aftenposten besøkte ham i februar 2017. Han er fremdeles i sving på museet. Rolf Øhman

  • Sigurd Bjørnestad
  • Mathilde Waale
  • Mari Mjaaland

For tredje året på rad synker gjennomsnittlig ønsket avgangsalder blant de 1000 yrkesaktive i alle aldre som er spurt i Norsk seniorpolitisk barometer 2018.

Undersøkelsen er gjennomført hvert år siden 2003. Oppdragsgiver er Senter for seniorpolitikk (SSP). Det er et nasjonalt, statlig finansiert kompetansesenter for arbeidslivet.

Den lange tallrekken viser

  • at gjennomsnittlig ønsket alder for å slutte helt i jobben stiger jevnt fra 61 år i 2003 til 66,2 år i 2015
  • at ønsket avgangsalder gjør et hopp på nesten to år i 2011. Da blir det mulig å ta ut hel eller delvis alderspensjon og jobbe ubegrenset ved siden av
  • at gjennomsnittlig ønsket avgangsalder flater ut og synker svakt fra 2015 og frem til i år

Dermed kan barometeret tyde på at det ikke er mer å hente når det gjelder å få folk til å jobbe lenger inn i 60-årene.



– Meningsløst å stirre i veggen

Per Aass er 92 år og har vært i arbeidslivet siden han startet. Han jobber på Naturhistorisk museum på Tøyen og har ikke tenkt til å gi seg med det første.

– Jeg har forståelse for at ikke alle tenker likt som meg, men jeg føler at det er mye mer givende å bruke tiden og kreftene mine på det jeg kan best. For meg blir det meningsløst å sitte og stirre i veggen hjemme, sier Aass.

Han jobber som biolog og forsker på fisk og organismer i ferskvann. Det har enda ikke falt ham naturlig inn å pensjonere seg.

– Jeg kan jo slutte når som helst, men jeg har i grunn ikke tenkt noe særlig over akkurat det. Jeg trives så godt med den jobben jeg gjør at det ikke er noen vits i å gi seg helt enda, forteller Aass.

Vil ut på arbeidsplassene

Kari Østerud er direktør ved SSP. Hun mener vi har lent oss for mye på pensjonsreformen fra 2011 og troen på at den skal fikse arbeidsmarkedet for eldre.

– Trolig har vi nå tatt ut det meste av effektene fra reformen. Derfor må vi satse mer på det som skjer ute på arbeidsplassene. For få bedrifter har en strategi for å utvikle eldre arbeidstagere, sier hun.

Les også

Når er jeg gammel? | Gunn-Helen Øye

Les også

Her skal eldre kunne bo med service, svømmebasseng og aktiviteter hver dag. Men husleien blir høy.

Direktør Kari Østerud, Senter for seniorpolitikk. Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Hennes påstand er at de blir for lite inkludert i kompetansetiltak, ny teknologi og nye arbeidsmåter.

– Da tenker de at de like godt kan slutte når de er 65 år, sier hun.

– Men gjennomsnittlig avgangsalder kan vel ikke øke i det uendelige?

– Målet må være å øke avgangsalderen litt til. Det blir så mange flere i disse aldersgruppene. Når eldrebølgen kommer om ti års tid, har ikke råd til å ha så mange yrkespassive alderspensjonister, sier Østerud.

Hun er samtidig opptatt av at det er forskjell på folk. – Noen kan jobbe til de er over 70. Andre bør gir seg når de er 64 år, sier hun.

– Ikke like pessimistisk

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie mener 65 ikke er noen alder og deler bekymringen til Østerud.

– Jeg deler bekymringen, men jeg er ikke like pessimistisk som SSP. Jeg tror det for tidlig å si at trenden har flatet ut.

Hun lister opp tre hovedgrunner til at hun mener avgangsalderen vil stige.

– For det første så har oljeprisen steget og etterspørselen etter arbeidskraft har som følge økt igjen. For det andre så får befolkningen stadig bedre helse og bedre kompetanse, og for det tredje så har vi akkurat fullført pensjonsreformen for offentlig sektor. Med den vil hvert år ekstra i arbeidslivet lønne seg for offentlige ansatte, i motsetning til slik det er nå. Det vil føre til at flere står i arbeidslivet lenger, sier Hauglie.

Pensjonsreformen for offentlig sektor er enda ikke vedtatt av Stortinget og vil tidligst kunne tre i kraft i 2020.

Hauglie har ikke noe svar på hvor mye gjennomsnittelig avgangsalder må øke før hun er fornøyd, men tror det er mange ubrukte ressurser.

– Arbeidsinnsatsen til Per Aass er forbilledlig. Selvfølgelig kan ikke alle kan bli som Per, men det er klart at velferdssamfunnet er avhengig av at folk jobber lengre. Jeg tror fortsatt at vi har mye å gå på.

Les også

Sauebonden som aldri har brukt internett

Nav finner det samme

Svarene i SSPs barometer samsvarer godt med beregninger gjort av arbeids- og velferdsetaten Nav for årene 2001–2017.

De viser at gjennomsnittlig avgangsalder var jevnt stigende fra 63,7 år i 2001 til en topp nær 66 år i 2014. Deretter har det vært en svakt synkende tendens til 65,6 år i 2017.

– Pensjonsreformen i 2011 gjorde det mer attraktivt å kombinere pensjonsuttak og arbeid. Den gjorde at flere jobbet lenger etter 62 år. De største effektene av reformen ble uttømt etter noen år, sier seksjonssjef Ole Christian Lien i Nav når han skal forklare utflatingen i trenden.

Beregningene fra Nav er basert på arbeidstagere som var i arbeid ved utgangen av året de fylte 49.

Lien tror den nettopp vedtatte reformen i tjenestepensjonen (pensjoner i jobben) i offentlig sektor kan gi noen nye år med økt avgangsalder. Denne reformen gjør at også offentlig ansatte kan ta ut pensjon og jobbe ubegrenset ved siden av.

Lønn ikke viktigst

Alle yrkesaktive under 62 år er i undersøkelsen spurt om grunner til å fortsette i arbeid etter at de har rett til alderspensjon fra 62 år.

Blant ni angitte grunner kommer «godt betalt» ut på bunn av disse. Én av tre svarer at dette er «mindre» eller «ikke viktig». To av tre svarer at dette er «meget viktig» eller «ganske viktig».

Dette blekner mot betydningen av «gode kolleger» og «godt arbeidsmiljø». Rundt 95 prosent svarer at disse to grunnene er viktige.

– Dette er noe arbeidsgiverne bør tenke nøye over. Eldre arbeidstagere trenger ikke være dyre. For dem er gode kolleger og arbeidsglede viktigere enn høy lønn, sier Østerud.

Også blant de yrkesaktive over 62 år kommer «godt betalt» i bunnen av listen. Økt livskvalitet og godt arbeidsmiljø topper listen blant disse.

Glede på jobben

Barometeret fra SSP forteller at to av tre sysselsatte «alltid» gleder seg til å gå på jobb.

Denne gleden stiger med alderen. Andelen er høyest for arbeidstagere over 60 år og lavest for dem som er under 30 år.

Men her kan det være en utvalgseffekt for dem over 60 år. De kan ha valgt å være yrkesaktive nettopp fordi de trives godt i jobben. De som mistrives kan ha sluttet ved første mulighet 62 år, og dermed faller mange av dem ut av utvalget i SSPs barometer.

– Mestring er viktig for å trives på jobben. Dette kommer med årene. Ellers tror jeg vi kan konkludere at de fleste har det bra på jobben i Norge, sier Østerud.

  1. Les også

    Få konkrete eldreløfter: Frps nye eldrestatsråd mener det er bra.

  2. Les også

    Er du over 50? Da bør du bli i jobben!

  3. Les også

    Eldre i jobb – nøkkel til fremtidens velferd | Astrid Nøklebye Heiberg og Kristian Tonning Riise

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Arbeidsliv
  3. Arbeidsmiljø
  4. Lønn
  5. Pensjon
  6. Nav

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. november

  2. DEBATT

    Feilinformerer om Høyres pensjonstyveri

  3. DEBATT

    Det er nå på tide å endre samordningsreglene med virkning fra pensjonsreformen ble gjort gjeldende

  4. DEBATT

    Hvor ble det av min tjenestepensjon? Etter 17 år i skatteetaten får jeg kr 0.

  5. KRONIKK

    Norge bruker store summer på inkluderende arbeidsliv. Men vi vet ikke om tiltakene faktisk virker.

  6. DEBATT

    Hvor tjenestepensjonen ble av? Du får den pensjonen som er lovet.