Sjekk listen over topplederlønninger i statsselskapene. Seks sjefer tjente over 10 mill. i fjor.
23 av topplederne i selskaper der staten er storeier tjente over 3 mill. i fjor. Aller mest – nesten 15 mill. – fikk Statoil-sjefen.
Seks toppsjefer tjente over 10 millioner kroner i fjor og 23 tjente over 3 millioner kroner. Det viser tabellen over de best betalte topplederne i selskapene hvor staten har direkte eierskap i.
Mest av alt fikk Statoil-sjef Eldar Sætre, med nesten 15 millioner. Han var også blant dem som fikk høyest lønnsøkning, den er oppgitt til å være på 32 prosent.
Røe Isaksen: Styrets ansvar
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sier til Aftenposten at han som eier forventer moderasjon, men at lederlønn er styrets hele og fulle ansvar. Samtidig påpeker han at lønnen må være konkurransedyktig.
«Statens eierberetning 2017» legges frem på eierskapskonferansen tirsdag. Her gjennomgås alle de 75 selskapene staten har direkte eierskap i. Samtidig varsler statsråd Torbjørn Røe Isaksen at de jobber med en ny eierskapsmelding som legges frem for Stortinget i 2019. Her blir det endringer, selv om hovedtrekkene i statens eierskapspolitikk vil være de samme.
– De best betalte topplederne tjener 13–15 millioner kroner, mens topplederne i Helseforetakene, som domineres av kvinner, ligger på 2–3 millioner. Hva tenker du om det?
– 2 millioner kroner i årslønn er mye penger. 13 millioner er veldig, veldig mye penger. Det er en ulik type virksomhet, og toppsjefene i helseforetakene er ikke i samme marked eller har den samme konkurransen. I næringslivet må vi se på internasjonal konkurranse. Men det speiler nok også et kjønnsdelt arbeidsmarked. Men vi kan ikke tredoble lønnen i helseforetakene fordi det er et kvinnedominert yrke, slår Isaksen fast.
Et dyrt styre i et børsnotert statsselskap koster 4–6 millioner kroner.
For få kvinner i ledergruppen
Beretningen som legges frem tirsdag, har blant annet en grundig gjennomgang av hvordan kjønnsbalansen er i selskapene staten har et eierskap i.
Det er stor forskjell på «de beste» og «de dårligste» selskapene når det gjelder å ansette kvinner i topplederstillinger, som tabellen viser.
Blant de store, børsnoterte statsselskapene er DNB, Telenor og Hydro blant de med høyest kvinneandel i toppledelsen. De har 40 prosent eller mer ifølge rapporten. Kongsberggruppen, Yara og Statoil har lavest andel, mellom 25–27 prosent.
For andre, og mindre statsselskaper, er forskjellene enda større. Mesta og Investinor har ingen kvinner i toppledelsen, mens Gassnova har to tredjedeler.
Isaksen presiserer at de ikke bruker statlig eierskap til å føre likestillingspolitikk. Han er tydelig på at dette er styrets ansvar.
– Selskaper som skal vokse og være lønnsomme, må rekruttere fra hele talentpoolen. Dårlig kjønnsbalanse vil på sikt vise seg i dårligere rekruttering og dermed også dårligere lønnsomhet, mener Isaksen.
Det går for sakte
Isaksen er fornøyd med at selskapene staten er inne i på eiersiden, har hatt en god økning i andelen kvinnelige styreledere. I dag er den oppe i 45 prosent. Men han stiller spørsmål ved kvinneandelen i ledergruppen. Den er i dag på 37 prosent, mens andel kvinnelige administrerende direktører er på 24 prosent.
– Det viser at selskapene har endel å jobbe med når det gjelder talentutvikling og rekruttering fra hele talentpoolen. Gjør de det, vil det vise seg i toppen. Akkurat nå går det for sakte, sier Isaksen og legger til at det gjelder hele næringslivet, sier Isaksen.
Kvotering virker ikke på annet enn styrene
Dette mener han er en felles utfordring for hele næringslivet, ikke bare de selskapene staten har en eierandel i.
Samtidig benytter han anledningen til å trekke frem at kvoteringen av kvinner inn i styret, som ble innført på begynnelsen av 2000-tallet, ikke har hatt noen ringvirkninger.
– Kvoteringen har ingen betydning for kvinneandelen i toppledelsen. Det er et tankekors, sier Isaksen.
Selv om tallene hans kun tar for seg selskaper med statlig eierskap, viser han til andre undersøkelser som konkluderer med det samme for næringslivet generelt sett.
Ikke mer regulering
Høyre er ikke et parti som ønsker mer regulering for å løse utfordringen, presiserer han. Imidlertid legger han et press på lederne på denne måten:
– Det er en klar forventning fra staten som stor eier, at selskapene fremover jobber aktivt med rekruttering fra hele talentpoolen. Det gir mest lønnsomhet, og vi er opptatt av at styrene, som er ansvarlig for dette, følger dette opp.
– Det vil overraske meg stort om ledelsen i selskapene i norsk næringsliv er uenig med meg i at de bør ha en likere fordeling mellom kvinner og menn i toppledelsen. Det gjelder ikke bare selskaper med statlig eierskap, men alle selskapene i Norge, sier Isaksen.
