«Ut, vil jeg! Ut!»

Overskriften er fra Bjørnstjerne Bjørnsons dikt «Over de høje fjælle». «Her er så knugende, tærende trangt», skrev nasjonalskalden.

Norwegian-sjef Bjørn Kjos har lagt en klar strategi om å ekspandere internasjonalt. - Vi overlever ikke hvis vi ikke drar ut, sa han under pilotkonflikten.

Det er knapt noen dekkende beskrivelse av holdningen blant dagens norske næringslivsledere.

Flyselskapet Norwegians ekspansjon i Europa, USA og Asia aktualiserer internasjonaliseringen av næringslivet.

Men Norwegian er ikke typisk norsk.

117 prosent vekst

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at flere norske bedrifter tar spranget ut i den store verdenen.

Siden den globale finanskrisen i 2008 er antallet norskkontrollerte selskaper i utlandet mer enn doblet – fra 2072 til 4489 foretak i 2013.

Omsetningen har økt med 50 prosent – fra 774 milliarder kroner i 2008 til 1160 milliarder kroner i 2013 – og sysselsettingen økte med 43 prosent.

Utvalgsundersøkelse

Dette er en utvalgsundersøkelse.

— Jeg vil være forsiktig med å si noe om internasjonalisering/globalisering av næringslivet ved å sammenligne tallene over tid fordi utvalget har økt gjennom årene med undersøkelsen, forteller Øystein Vallestad Dvergsdal i SSB til Aftenposten.

SSB har undersøkt den norske knoppskytingen i utlandet siden 2008.

SSB definerer norskkontrollert foretak som et selskap i utlandet som er kontrollert av et firma eller en annen økonomisk enhet i Norge gjennom en eierandel på over 50 prosent.

«Ekstremøvelse»

Internasjonalisering står ikke på dagsordenen for det store flertallet av norske bedrifter, viser en studie laget ved Handelshøyskolen BI.

— Det er heller å regne som en bedriftsøkonomisk ekstremøvelse, ifølge professor Gabriel R.G. Benito ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI, som var med å lage studien.

Sammen med andre

Uteetablering er bransjeavhengig, hevder han. I noen bransjer blir bedriftene nærmest tvunget ut.

— Lite hjemmarked og teknologi som endrer seg raskt, ansporer til å ekspandere utenlands – ofte kort tid etter etablering, skriver Benito i publikasjonen BI Strategy Magazine.

Industrien er størst

Forskerne har funnet ut at internasjonaliseringen er største i vareproduserende bransjer med klyngeegenskaper og høy forskningsinnsats.

Målt i antall ansatte er industrien den norske største enkeltnæring i utlandet. 40 prosent av «utenlandsnordmennene» jobber i en industribedrift.

I Norge er det i dag nesten 550.000 registrerte selskaper. De 4489 norskkontrollerte bedriftene i utlandet utgjør dermed en forsvinnende liten andel – 0,8 prosent for å være nøyaktig – av virksomheten til norsk næringsliv.

Internasjonalisering

— Internasjonalisering gir dessverre ikke automatisk gevinst. Studier av eksportbedrifter tyder på at frafallet er stort, særlig blant nye eksportører; knapt halvparten som prøver seg et gitt år, fortsetter. Mange selskaper sliter med å få lønnsomhet i sine engasjementer utenlands, skriver Benito.

Flest hos naboen

De fleste norske bedrifter som oppretter datterselskap eller kjøper opp bedrifter i utlandet tar skrittet ut i verden via nabolandene og andre europeiske land

1000 norske bedrifter var i 2013 registrert i Sverige, 2000 i andre EU-land og de fleste andre var lokalisert i Asia eller Nord- og Mellom-Amerika.