Finanstilsynet ber Siv Jensen stramme inn enda mer for boligkjøpere

Finanstilsynet ber Siv Jensen om å stramme ytterligere inn for å dempe boligpris- og gjeldsveksten. Blant annet kan det bli tak på hvor mye du får låne ut fra årsinntekt, og flere må betale avdrag.

Finanstilsynet foreslår en maksgrense på samlet lån: Fem ganger brutto inntekt.

Et par med hver sin norske gjennomsittsinntekt på rundt 500.000 kroner, vil dermed maksimalt kunne låne 5 millioner kroner.

Bare de siste 12 månedene har boligprisene i Norge steget 9,1 prosent. Vi er nå inne i den sterkeste prisveksten på ti år.

Og etter flere måneder med fall i Stavangerregionen, er det nå prisvekst i alle deler av landet. Størst av alt er veksten i hovedstaden: Boligprisene i Oslo har siden august i fjor steget med 16 prosent.

• LES OGSÅ:

Les også

Innflytterne velger seg Oslos aller dyreste bydeler

Finansminister Siv Jensen (Frp) satte før sommeren i fjor i verk tiltak for «å skape et trygt boligmarked, både for dem som er i boligmarkedet, og for dem som vil inn», som hun sa.

Siden den gang har altså boligprisene steget kraftig, og gjelden i norske familier har økt.

Tilsynet foreslår i et brev til Finansdepartementet følgende innstramminger:

• kundens samlede lån skal ikke utgjøre mer enn fem ganger brutto årsinntekt. Det betyr at en gjennomsnittlig lønnsinntekt på rundt 500.000 kroner før skatt vil få en grense for maksimalt lån på 2,5 millioner kroner.
• maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 prosent til 60 prosent.
• Låner du mer enn 60 prosent av boligens verdi, må du betale avdrag (før var grensen 70 prosent).
• Bankene får ikke lenger mulighet til å fravike krav til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling for inntil 10 prosent av nye utlån.

I 2. kvartal i år brukte de 19 største bankene muligheten til å være fleksible og avvike fra kravene for 6,7 prosent av verdien av nye lån.

Det var med andre ord et godt stykke opp til forskriftens maksimale grense på 10 prosent.

– Øker risikoen for tilbakeslag

Finansminister Siv Jensen vil nå gå gjennom forslaget fra Finanstilsynet, og sende det på høring i løpet av uken.

– Boligprisene og husholdningenes gjeld har vokst sterkt det siste året.Dette øker risikoen for et tilbakeslag i norsk økonomi. Derfor er det viktig at vi nå vurderer om boliglånsforskriften bør videreføres, og om den bør strammes inn, skriver Jensen i en kommentar.

Bankene vil beholde fleksiblitet

Næringsorganisasjonen Finans Norge mener det er uklokt å ta fra bankene muligheten til å avvike fra forskriftens krav for inntil 10 prosent av lånene gitt i løpet av et kvartal.

– Dette vil opplagt ramme dem som ikke har rike foreldre, sier informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge.

Han nevner et eksempel:

– Det kan hindre bankene å gi boliglån til to offentlig ansatte med sikre jobber og gode inntekter, men som ellers ikke oppfyller alle kravene i forskriften, sier han.

I tillegg mener han det vil ramme folk som er i midlertidige økonomiske vansker, for eksempel ved skilsmisse, sykdom eller ledighet.

– De vil kunne ha god evne til å betjene gjelden på noe sikt, mens de akkurat nå vil blir rammet av forskriften. Vi mener bankene er i stand til å utøve skjønn og godt bankhåndverk. Derfor bør de fortsatt ha denne fleksibiliteten, sier Staavi.

Han tror ikke fjerningen av fleksibiliteten vil bety mye for veksten i samlede utlån.

– Men det vil ramme dramatisk for enkeltpersoner, sier han.

Finans Norge vil ikke mene noe nå om den nye forslåtte lånegrensen på fem ganger brutto inntekt.

– Dette må vi drøfte med medlemmene våre først, særlig fordi det er stor regionale forskjeller, sier Staavi.

– Folk i Førde straffes fordi Frogner er overopphetet

Staavi får støtte fra et av sine medlemmer - adm. direktør Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest:

– Dette er medisin for oslogryta og fortsatt feilmedisinering av store deler av landet. Det er ekstremt forskjellige markeder. Mens boligprisene i Oslo de siste fem årene har steget rundt 50 prosent, er de omtrent uendret i Stavanger, påpeker han i en e-post til Aftenposten.

Han bruker et ungt par, nyansatt i faste jobber med greie inntekter i et tettsted på Vestlandet som eksempel:

– De vil kjøpe et moderat rekkehus til et par millioner. Så skal ikke vi kunne gi dem lån hvis de ikke kan legge 300.000 kroner på bordet? Det gir ingen mening at folk i Førde skal straffes fordi boligmarkedet på Frogner er overopphetet, skriver han.

Innstrammingene har ikke skremt unge boligkjøpere

Norges Bank skrev i et brev i august at «strengere krav til utlånspraksis kan føre til at særlig yngre boligkjøpere kjøper billigere boliger eller venter med å kjøpe bolig.»

Men i en analyse fra banken kommer det frem at innstrammingene hittil ikke har hatt denne effekten:

– De yngre boligkjøperne kjøper om lag like stor bolig i dag som i 2007, de kjøper bolig om lag ved samme alder og kjøpesummen har utviklet seg på linje med gjennomsnittet. Foreløpig er det altså ikke klare tegn til at yngre boligkjøpere har redusert sin etterspørsel i boligmarkedet, skriver Norges Bank.

Banken legger til at de ikke har opplysninger om bruk av såkalt tilleggssikkerhet – f.eks. lån fra foreldre eller besteforeldre – i datamaterialet sitt.

– Tiltakene favoriserer unge som får hjelp hjemmefra

– De ekstreme forskjellene i boligmarkedet krever ulike impulser. Finanstilsynets forslag om å bruke samme medisin på vidt forskjellige markeder, vil ramme svake boligmarkeder hardt, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving i en pressemelding.

– Tiltakene vil gå særlig ut over unge med høy betjeningsevne, men lav egenkapital. Tiltakene vil favorisere unge som får økonomisk støtte fra foreldre, sier han.

Geving mener at Oslo-problemet bare kan løses med mer og langsiktig boligbygging.

– Kortsiktige tiltak vil ikke løse de langsiktige utfordringene, og kan snarere skape nye ubalanser dersom man bruke samme medisin på veldig ulike markeder.

Eiendomsmeglerne er overrasket over at Finanstilsynet foreslår å oppheve fleksibiliteten i dagens utlånsregler.

– Vi hadde kanskje forventet at de ville foreslå regionale tiltak. Dersom et slikt forslag skulle gå gjennom vil det kunne få dramatiske konsekvenser i spesielt utsatte regioner, sier Geving.