Økonomi

Skal det være en huggorm-fisk til middag?

Disse merkelige fiskene lever på mer enn 200 meters dyp. De kan bli en stor ressurs i fremtiden, både som menneskeføde og fôr til oppdrett.

Lysprikkfisk, laksesild og perlemorsfisk. Det er bare noen fiskebestandene som lever på mellom 200 og 1000 meters dyp. Nå vil forskerne tenke nytt om hvordan vi bruker ressursene i havet. Havforskningsinstituttet

  • Atle Andersson
  • Einar Aarre

Lysprikkfisk, laksesild og perlemorsfisk. Det er bare noen fiskebestandene som lever på mellom 200 og 1000 meters dyp. På fagspråket kalles de mesopelagiske arter, og det finnes enorme reserver av disse fiskebestandene i dypet.

Noen av dyphavsfiskene er langstrakte og andre er høye. Enkelte har lysorganer på buksiden, mens huggormfisken har lange, spisse tenner og er dekket av en geléaktig membran. Om noen år ligger de kanskje i en fiskedisk nær deg.

– Undervurdert

– Mengden av mesopelagisk fisk er trolig hundre ganger større enn mengden av villfisk som høstes i verden i dag. I tillegg til å utnytte viktige bestander som torsk, sei og sild, må vi tenke nytt om hva vi høster og hva vi spiser fra havet, sier Sissel Rogne, direktør ved Havforskningsinstituttet.

Regjeringen la tirsdag frem den såkalte bioøkonomistrategien, der ett av hovedmålene er å øke verdiskapingen fra fornybare, biologiske ressurser både på land og til havs. Havforskningsinstituttet har spilt inn det store potensialet som ligger i utnyttelse av mesopelagisk fisk.

Nyere forskning anslår at mengden av fisk som lever i dette laget i vannmassene har vært sterkt undervurdert. Mengden kan være ti ganger høyere enn det man tidligere trodde.

  • Klimajournalist Ole Mathismoen fikk nylig en sønn. Her skriver han om havet - og de fremtidige generasjonene.

– Noen kaller det grafs

Direktør Sissel Rogne er fascinert av faunaen og mulighetene som befinner seg i dette laget av vannmassene. Og selv om ikke alle artene er like spektakulære, kan de like fullt bli en kjempeviktig ressurs i fremtiden.

– Noe er det jeg kaller grafs, men mange av de små fiskene er rike på proteiner og fett og det trenger verden mer av. Oppdrettsnæringen trenger flere ingredienser til fôr. Mulighetene er store og Havforskningsinstituttet vil gjennomføre en strategisk satsing for å ta ut dette potensialet, sier Rogne.

– Er det grunn til å tro at noen av disse dypvannsfiskene er egnet som mat til mennesker?

– Det vet vi ikke så mye om ennå, men det kan godt være. Vi er generelt også opptatt av mulighetene som ligger i at vi i fremtiden spiser fisk som befinner seg lenger ned i næringskjeden enn det vi gjør i dag, sier hun.

Flere arbeidsplasser i grønne næringer

Regjeringen vil skape flere arbeidsplasser og mer verdier i grønne næringer som henter ressurser fra jord, skog og hav og lanserer en egen strategi for bioøkonomi.

– Rike naturressurser og høy kompetanse gir oss konkurransefortrinn i overgangen til lavutslippssamfunnet. Regjeringen legger til rette både for omstilling av tradisjonell industri og utvikling av helt nye næringer, sier næringsminister Monica Mæland (H) til NTB.

To testsentre

Flere departementer står bak regjeringens strategi for bioøkonomi. Helt konkret vil regjeringen fra neste år bruke 50 millioner kroner på forskning og sette i gang to testsentre.

Det skal også etableres et investeringsselskap for støtte til klimavennlig teknologi, og låneordningen i Innovasjon Norge skal styrkes med 300 millioner kroner.

Strategien tar også opp behovet for å lette transporten av tømmer, utvikle skogsveinettet og øke utnyttelsen av arter i havet. Økt bruk av biodrivstoff er også en del av strategien.

– Bruke råstoffer bedre

– Det er nødvendig å øke produksjon av fornybare ressurser fra skog og jordbruk, samt bedre bruk av råstoffene for å utnytte mulighetene som ligger i bioøkonomien, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp)
Bioøkonomi handler om tradisjonelle næringer som jordbruk og fiske som produserer mat og tømmer. Men i framtiden håper både næringsliv, politikere og miljøbevegelsen at vi vil bruke naturressurser til å lage mer miljøvennlige produkter, materialer, kjemikalier og legemidler. Biologisk materiale kan for eksempel erstatte plast og andre produkter basert på olje.

– Mangler tiltak

Miljøstiftelsen Zero er enig med regjeringen i at det ligger store muligheter i å ta i bruk ressurser fra jord, skog og hav. Men fagsjef Kåre Gunnar Fløystad mener regjeringens strategi kommer til kort.
– Strategien identifiserer en god del relevante problemstillinger, men mangler tiltak for å gjøre noe med dem, sier han til NTB.
Han sier regjeringen ikke endrer rammevilkårene som vil gjøre det mulig å få nye biobaserte produkter og materialer ut fra laboratoriene og til markedet.
– Vi hadde trengt tiltak for å gjøre det lønnsomt å velge fornybart og gjør fornybare bærekraftige produkter konkurransedyktige, sier han.
Fløystad mener vi i dag bare har gode finansieringsløsninger for grønn energi og drivstoff.

– Trengs løft

Forskere har samlet inn akustiske data som viser at utbredelsen av mesopelagisk fisk varierer mellom ulike havområder. I Norskehavet er to arter dominerende, lysprikkfisk og laksesild, mens artsmangfoldet er noe større jo lenger sør man kommer.

Noen få arter i den mesopelagiske sonen utnyttes allerede kommersielt i Norskehavet, som snabeluer og vassild.

– Norge er en havnasjon, og utnyttelse av mesopelagisk fisk er en enorm ressurs vi kan utnytte. Hvis oppdrettsproduksjonen skal femdobles frem mot 2050 slik ambisjonen er, trenger næringen økt tilgang på marint råstoff. Men for å ta ut dette potensialet, trengs det et løft innen forskning og utvikling, sier Sissel Rogne.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kloden vår - Løsningene
  2. Næringsmiddelindustrien
  3. Fiskeri
  4. Havforskningsinstituttet
  5. Bærekraft
  6. Økonomi
  7. Klima

Kloden vår - Løsningene

  1. VITEN

    Du blir lurt trill rundt når du kjøper billige sekker med jord til hagen. Nå jobber bransjen med en løsning.

  2. ØKONOMI

    Dieselbiler skal forbys i fire storbyer innen 2025

  3. ØKONOMI

    Nå kan du snart fylle norske skoger på tanken

  4. VITEN

    Kan hippiene ta æren for at California er blitt så klimavennlig?

  5. DEBATT

    La verdens bønder redde klimaet! | Johan C. Løken