Økonomi

Forskere mener budsjettkameratene pynter på klimatallene

«Tidenes grønneste budsjett» gir bare en fjerdedel av utslippskuttene som årlig må til for å nå klimamålene, ifølge beregninger Cicero har gjort.

- Det er høyst usikkert hva som blir den totale klimaeffekten av budsjettet. Uansett mener vi Regjeringens anslag er et oppblåst tall, sier Rasmus Hansson (MDG). Foto: Vegard Wivestad Grøtt/ NTB scanpix

  • Stine Barstad
  • Frøydis Braathen
    Journalist

– Tidenes grønneste budsjettforslag har nå blitt enda grønnere, sa Erna Solberg da hun la frem budsjettavtalen mellom Regjeringen, Venstre og KrF lørdag.

Ifølge Regjeringen gir budsjettforslaget utslippskutt på over 600.000 tonn CO₂ neste år. Vel å merke hvis man også regner inn effekten av tidligere års politikk, som nå begynner å gi resultater.

Men beregninger Cicero har gjort, viser at budsjettavtalen kun kutter rundt 200.000 tonn neste år, dersom man ser på tiltakene i avtalen isolert.

– Sminker grisen

Til sammenligning må Norge ifølge Cicero kutte rundt 800.000 tonn i utslippene fra transport og landbruk (såkalt ikke-kvotepliktig sektor) hvert år dersom man skal nå klimamålene i 2030 med tiltak i Norge.

– Om Erna Solberg og Siv Jensen tilbyr en gris av et statsbudsjett, så trenger ikke Venstre entusiastisk tilby seg å sminke grisen, sa SVs finanspolitiske talsmann Snorre Valen under finansdebatten i Stortinget.

  • Les politisk redaktør Trine Eilertsens kommentar om budsjettforliket: Politisk julefred med bismak
  • Slik ble de enige: Grønne kompromisser reddet budsjettet i 12. time

Cicero har beregnet hvor mye klimagassutslipp Norge må kutte transport, landbruk- og byggsektorene (såkalt ikke-kvotepliktig sektor) dersom klimamålene skal nås gjennom tiltak i Norge. Foto: AFTENPOSTEN

Overdriver effekten

Han mener Regjeringen pynter på tallene, og hevder mange av klimakuttene som blir regnet inn i budsjettforliket, ville kommet uansett som følge av politikk som alt er vedtatt.

Cicero-forskerne Borgar Aamaas og Hans Asbjørn Aaheim mener Regjeringen og samarbeidspartiene overdriver effekten av budsjettet sitt på tre punkter:

  • Regjeringen legger inn en langt større effekt av økningen av bilavgiftene enn det Cicero gjør,
  • Den regner med fjorårets tiltak på elbil, som ville fått effekt i år uansett, og
  • Den regner med kutt i kvotepliktig sektor, som trolig ville kommet uansett.

Drivstoffavgiftene

I budsjettforliket er det blant annet lagt inn fire ganger så høy effekt av den omstridte «bilpakken» som det Cicero har regnet inn.

– Her har de brukt tall som ligger langt over det vi finner i litteraturen og det Transportøkonomisk institutt (TØI) bruker, sier Borgar Aamaas.

– På elbiler ser det ut til at de regner med at elbilsalget vile stupt hvis det ikke var for årets budsjett, legger han til.

– Mener du de har pyntet på tallene?

– At elbiltiltak kutter utslippene med rundt 65.000 tonn er for så vidt reelt, men det har ikke så mye med avtalen som er gjort nå å gjøre, sier Aamaas.

Helgesen avviser

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (h) avviser kritikken mot beregningen av klimaeffektene i budsjettforliket.

– Vi har alltid sagt at det er vanskelig å beregne helt eksakt hva som er effektene av de enkelte tiltakene. Men at den samlede effekten av tiltakene i dette budsjettet er veldig positive, må det ikke være noe tvil om, sa Helgesen til NRK søndag kveld.

Han tror dessuten at tiltakene vil virke bedre over tid.

– Det er ikke sikker at folk kommer til å bytte bilen sin neste år som følge av dette budsjettet, men jeg er ganske sikker på at folk som skal bytte bil de neste årene i stadig større grad kommer til å velge el og hydrogen, og da har det en effekt at dette budsjettet gjør det billigere å gjøre klimavennlige valg, sa han.

Stabile utslipp

Utslippene av klimagasser i Norge var 53,9 millioner tonn i fjor.

Det var 3,9 prosent høyere enn i 1990, 1,7 prosent lavere enn i 2000 og 1,4 prosent høyere enn i 2014.

Utslippskutt på sikt

Sammen med kollega Hans Asbjørn Aaheim har han også regnet ut hvor store utslippsreduksjoner de ulike partienes budsjettforslag vil ha på sikt – når tiltakene har fått litt tid til å virke.

Forskerne har regnet på effekten 23 tiltak, inkludert drivstoffavgifter, engangsavgiften, jernbanesatsing og økt kollektivtilbud. Øvelsen viser at budsjettforliket bommer stygt, mens Venstres forslag treffer ganske bra på det som skal til for nå klimamålene. SVs forslag leverer godt over, mens MDGs forslag leverer over tre ganger så mye klimakutt som kreves.

– MDG har blant annet foreslått en veldig kraftig bensin- og dieselavgift, på 5 kroner, en flyseteavgift som svir skikkelig, sier Aaheim.

Tabellen viser hvor store utslippskutt de ulike budsjettforslagene vil gi på litt sikt i transport-, landbruks- og byggsektorene (såkalt ikke-kvotepliktig sektor). Beregningene er gjort av Cicero. Foto: grafikk

– Svært optimistisk

Økt krav til bruk av biodrivstoff er holdt utenfor dette regnestykket. I forliket har Venstre fått gjennomslag for å øke krav til omsetningen av biodrivstoff til 20 prosent innen 2020. Ifølge Regjeringen vil dette gi utslippsreduksjoner på 900.000 tonn CO₂ i 2020. Det er Aaheim usikker på.

– Jeg tror det er svært optimistisk. Jeg tror økt bruk av biodrivstoff kan ha en positiv effekt på veldig, veldig lang sikt, men jeg tror man skal være forsiktig med å bruke det som argument for å nærme seg 2030-målene, sier han.

Forskerne understreker at en del av tallene er usikre, og at heller ikke deres regnestykker gir noen fasit.

– Man kan sikkert skyte meg for at dette blir for enkelt – i alle fall med en myk kule – men det gir i alle fall grunnlag for en diskusjon, sier Aaheim.

– Oppblåst tall

Rasmus Hansson i MDG mener det er bra at Regjeringen tallfester klimakuttene, men mener de fire partiene tar for hardt i.

– Det er helt avgjørende med et klimaregnskap, slik at vi kan måle hva som faktisk blir kuttet. Problemet er at statsbudsjettet bare viser beregninger på enkelte tiltak. Tar vi med andre budsjettposter, som utbygging av motorveier, er det høyst usikkert hva som blir den totale klimaeffekten. Uansett mener vi Regjeringens anslag er et oppblåst tall, sier Hansson.

Tydelige miljøbudsjetter

Også WWF-leder Nina Jensen etterlyser et skikkelig klimaregnskap.

– Vi må få på plass tydelige klimabudsjetter, for å få oversikt over hvor mye som skal kuttes og hvor det skal kuttes, sier Jensen.

Hun skulle også ønske at budsjettet ytterligere styrket vern av skog og myr, to av tiltakene Regjeringen og Cicero er enige om at har god klimaeffekt, og som også er viktig for natur mangfold.

Krav til biodrivstoff

Leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen, er fornøyd med at «klima endelig også har skapt politisk krise», men sier avtalen hverken innfrir Parisavtalen eller klimaforliket.

Han er redd et av de store tiltakene med innfasing av biodrivstoff ikke blir et bærekraftig tiltak.

– Hva konsekvensene blir av dette tiltaket er høyst usikkert. Regjeringen burde ha lagt til konkrete krav til at biodrivstoffet skal produseres av bærekraftig norsk råstoff, slik at hverken norske skoger eller regnskogen må lide, sier han.

Les mer om

  1. Statsbudsjettet
  2. Solberg-regjeringen
  3. Cicero
  4. Klimautslipp

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Høyre: Cicero sammenligner epler og pærer. Cicero: OK, men bedre enn ingenting

  2. NORGE

    «Tidenes klimabudsjett» koster milliarder for bilistene og kan øke utslippene

  3. NORGE

    Regjeringen vil ta to tredjedeler av klimakuttene nasjonalt

  4. POLITIKK

    Norge kan nå klimamålet for 2020 – helt uten «koronahjelp»

  5. POLITIKK

    Arbeiderpartiet vil rydde i den kaotiske klimadebatten

  6. OSLO

    Skal halvere klimagassutslippene innen 2020: «Vil bli krevende», skriver byrådet