Økonomi

Kvinner eier stadig mer av verdens formuer. Og investerer helt annerledes enn menn.

Om noen tiår anslås det at to tredjedeler av all formue i USA er eid av kvinner. I Norge er også flere kvinner på vei inn på formuestoppen.

Susanne Gløersen, bærekraftstrateg hos Formuesforvaltning ser hvordan kvinner skiller seg klart fra menn hva angår investeringer. Foto: Borgen, Ørn

  • Ellen Balke Hveem

De investerer annerledes enn menn.

– Kvinner tenker mer helhetlig og langsiktig enn menn, sier Susanne Gløersen, og får støtte av flere formuesforvaltere.

– Vi har sett en merkbar endring de siste årene. Kvinnelige arvinger og investorer oppsøker oss, gjerne med det samme de er myndige, forteller Peter Wütrich fra det sveitsiske rådgivningsselskapet OnValue, som har spesialisert seg innen rådgiving mot bærekraftige fond.

Han har jobbet i flere tiår som rådgiver innen formuesforvaltning finansbyen Zürich i Sveits, med en rekke kunder, også norske.

– Den typiske kunden vår er en kvinne mellom 18 og 40, fra den nye generasjonen arvinger. De har alle veldig klare tanker om hvordan de vil forvalte sine formuer. De tenker mye på klimaforandringer og vil bidra til vekst i utviklingsland, sier Wütrich.

Aftenposten møtte rådgiverne i Sveits tidligere i år.

– Mange menn har hatt en macho-tankegang når det gjelder å forvalte sine formuer, der de kappes i å ha den høyeste risikoen og har høy avkastning som det viktigste målet, sier hans kollega, Ivo Knoepfel, direktør i OnValue.

Formue flyttes til kvinner

Investeringer som bidrar til et bedre miljø eller vekst i utviklingsland, har økt markant de siste årene. Særlig har økningen vært stor i USA, hvor andelen kapital investert bærekraftig har økt med nesten 60 prosent fra 2012 til 2014.

Ifølge analyseselskapet MSCI vil unge arvtakere overta 30.000 milliarder dollar fra etterkrigsgenerasjonen i løpet av de neste tiårene. Det vil medføre at to tredjedeler av all formue i USA vil være kontrollert av kvinner innen et par tiår, anslår MSCI.

De begrunner anslaget med tre forhold:

  • Kvinner tenderer til å spare mer enn menn.
  • Kvinner arver mer og lever lenger. De arver blant annet sine menn.
  • Det er stadig flere kvinner på toppen av næringskjeden både i selskaper og blant entreprenører. Kvinner tar høyere utdanning enn menn.

– At en stadig økende andel av formuene kontrolleres av kvinner, er blant de største trendene vi ser, og det er ikke veldig overraskende. Vi får stadig flere kvinnelige gründere og ledere, bekrefter Alexander Heiberg i Formuesforvaltning.

I Norge er det fortsatt flest menn som sitter på store formuer. Ifølge SSB hadde 126.781 kvinner bruttoformue på over to millioner kroner i 2014, mens over dobbelt så mange menn, 260.489, hadde det samme.

Aftenposten har vært i kontakt med en rekke norske kvinner med store formuer for få deres kommentar. Flere bekrefter tendensen, men ingen av dem ønsker å uttale seg i saken.

I Nairobi har nøttefabrikken Equatorial Nuts tiltrukket seg flere utviklingsinvestorer, fordi fabrikken sørger for vekst i småskalajordbruket i landet. Blant annet har selskapet ReponsAbility, som Aftenposten fulgte i vår, bidratt med finansiering. Foto: Signe Dons

Bærekraftige fond vokser

De kvinnelige investorenes inntog kan være godt nytt for bærekraftige fond. Flere fondstilbydere har de siste årene satt sammen fond både for utvikling og med et klimaavtrykk.

– Vi har jobbet med dette feltet lenge og ser økende interesse for bærekraftige fond. Kvinner og unge er spesielt interessert, sier Susanne Gløersen.

Gløersen er bærekraftsstrateg hos Formuesforvaltning og peker på en kundeundersøkelse de nylig har gjennomført.

Susanne Gløersen, bærekraftstrateg hos Formuesforvaltning. Foto: Borgen, Ørn

67 prosent av kvinnelige investorer synes det er «veldig viktig» at investeringer velges etter bærekraftsprinsipper. 37 prosent av mennene mener det samme.

– Kvinner tenker gjerne mer helhetlig og langsiktig enn menn, også rundt bærekraftsspørsmål, ifølge Gløersen.

– De er bevisst investeringenes fotavtrykk og ser sitt engasjement som del av en større bærekraftstrend.

Slår markedet

Bærekraftige fond gjør det også bedre enn eller like godt som andre fond, skal vi tro ekspertene.

– En Oxford-studie som har sett på mer enn 200 andre studier, har funnet at positiv sammenheng mellom bedrifter som tar ansvar for bærekraftig utvikling, og finansielle resultater, sier analytiker Thomas Furuseth i analyseselskapet Morningstar.

– Også i Morningstar ser vi bitte litt bedre resultater blant fond med sterk bærekraftsprofil, enn andre fond. Du mister i hvert fall ikke noe av avkastningen om du investerer i dem, forteller han.

Nordeas etiske fond har blant annet ligget betydelig over markedet siden i fjor høst og hatt en avkastning på over 10 prosent det siste året.

Foto: Nordnet

– Bedre risikostyring

– Wall Street har tatt over for hippiene, som Bloomberg skrev. Store forvaltningshus har egne avdelinger hvor bærekraftsanalytikere bistår forvalterne, ikke bare for bærekraftsfond, påpeker Susanne Gløersen.

Hun tror det lønner seg. Det handler om risikostyring, men også hensynet til globale trender som kan påvirke selskapene.

– Bedrifter som tar hensyn til at verden endrer seg og blir varmere, vil overleve lenger, sier hun.

– Det handler om å klare å se hvordan for eksempel vannmangel kan påvirke klesproduksjonen i India. Bærekraft er blitt materielt, og det påvirker risiko og muligheter.

Furuseth i Morningstar er usikker på hvorfor det er slik, men støtter Gløersen i at det kan henge sammen med risikostyring.

– Klimaforandringer og internasjonale avtaler vil føre til omstillinger. Disse selskapene er kanskje flinkere til å ta hensyn til det, sier analytikeren.


Bærekrafig profil, en dråpe i havet?

I en undersøkelse gjort av Nordnet oppgir kun 23 prosent at de eier eller har eid et fond med bærekraftig profil. Det er altså en vei å gå før størsteparten av Norges kapital investeres i bærekraftige fond.

Globalt ser bildet bedre ut. Mens 13,3 tusen milliarder ble investert bærekraftig i 2012, hadde beløpet økt til 21,4 tusen milliarder ved starten av 2014, ifølge rapporten 2014 Global Sustainable Investment Review. Veksten på 61 prosent er høyere enn veksten i total kapital som er profesjonelt forvaltet.

Andelen kapital viet til bærekraftige investeringer økte til 30,2 prosent globalt i 2014.

Energi er et av de områdene som blir stadig viktigere for fond som satser på bærekraftige investeringer. Skiltet viser prosjekteiere og investorer som har gått inn i i et vannkraftprosjekt ved foten av Mount Kenya, i et område der en stor andel av befolkningen ikke har elektrisk strøm. Foto: Signe Dons

Eiere kan påvirke

Knut Nordenhaug, leder for finans og økonomi i Gjensidigestiftelsen, sier det er sunt at private investorer velger bærekraftige fond. Han mener imidlertid at større institusjonelle investorer bør tenke seg godt om.

– Eierskap gir mulighet for påvirkning. Ved å la være å investere i for eksempel våpen, kull og tobakk mister man muligheten til å jobbe for å øve press mot selskapene for at disse skal forbedre seg, sier han.

Stiftelsen er en betydelig norsk investor, og har i sin strategi å investere i utviklingsland. Samtidig fjerner de ikke «uetiske» investeringer fra sine fond før de har prøvd å påvirke selskapene.

– Mangfoldet av investorer er der uansett. Om bare de samvittighetsløse investerer i skitne bransjer, kan vi ikke påvirke for å gjøre dem bedre, påpeker han.

Investeringer som personlig markedsføring

– Hvordan du investerer sier noe om deg. Kundene har andre mål og meninger med investeringer enn avkastning alene, sier Gløersen.

Bærekraftsstrategen peker på at mange kjøper investeringsløsninger slik de kjøper produkter, og passer på hva det sier om dem.

– Mange er klar over at det ikke er enten-eller lenger. Du må ikke velge mellom fast food og sunn mat, eller fin bil og el-bil. Sånn er det også med fond. Det er fullt mulig å unngå å koke kloden, samtidig som du tjener gode penger, mener hun.

Hun får støtte fra Nordnet-sjefen. Han mener at bærekraftige investeringer kan brukes i markedsføringen av seg selv.

– For mange blir fondsinvesteringen et uttrykk for personlige verdier. De ønsker å investere i selskaper som gjenspeiler eget bærekraftsyn, sier Skar.

Les mer om

  1. Kapital
  2. Bærekraft
  3. Fondssparing

Flere artikler

  1. ØKONOMI
    Publisert:

    Kundene betaler for at fondene skal gi dem ekstra avkastning. Men svært mange aksjefond gjør det dårligere enn børsen.

  2. ØKONOMI
    Publisert:

    Sparerne betaler dyrt for å tjene mer. Men flertallet av de smarte aksjefondene leverte ikke i fjor.

  3. ØKONOMI
    Publisert:

    Statistikken viser bare gode aksjefond. De dårlige er borte.

  4. ØKONOMI
    Publisert:

    Aksjemarkedet var dårlig i fjor. «Smarte» aksjefond gjorde vondt verre for kundene.

  5. ØKONOMI
    Publisert:

    Slik skal aksjefondene levere det de lover: En nyansatt fra Oljefondet, en unik modell og en egen DNB-plan.

  6. ØKONOMI
    Publisert:

    Siri Kalvig har tjent godt på sine grønne aksjer – nå må hun selge