Økonomi

Skatteprofessor om Luxleaks: Hemmelige avtaler vrir konkurransen

Lekkede dokumenter avslører hvordan norske selskaper driver skatteakrobatikk i Luxembourg. Avtaler i Luxembourg-lekkasjene kan være strid med prinisppene bak EUs indre marked, mener NHH-professor Guttorm Schjelderup.

EU-kommisjonens nyvalgte leder Jean-Claude Juncker er tidligere statsminister i Luxembourg. Han er under hardt press på grunn av hemmelige skatteavtaler i hjemlandet. Her er har han likevel en god tone med Tysklands forbundskanler Angela Merkel.
  • Sigurd Bjørnestad
    Journalist

— Det er oppsiktsvekkende at man må være innvidd i skatteplanleggingsbranjsen for å få slike avtaler.

Det sier professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Aftenposten har skrevet om de lekkede dokumentene fra revisjonsselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) kontor i Luxembourg. De viser at noen norske og mange internasjonale selskaper har fått hemmelige forhåndstilsagn fra skattemyndighetene om svært lav skatt på sine eierselskaper i Luxembourg.

For de norske selskapene Colosseum tannklinikker og hjelpemiddelselskapet Handicare dreier det seg om eierselskaper i Luxembourg som svenske oppkjøpsfond opprettet i 2010 da de kjøpte de to norske bedriftene.

Les torsdagens hovedoppslag i Aftenposten:

Les også

Slik driver norske selskaper hemmelig skatteakrobatikk

Aftenposten har fått tilgang til dokumentene gjennom nettverket The International Consortium of Ivestigative Journalists (ICIJ) i Washington.

Kan være i strid med EU-prinsipper

Schjelderup fortsetter:

— Alle vil ikke ha tilgang til slik informasjon, og dermed vris konkurransen mellom selskapene, sier han.

Schjelderup leder Norsk senter for skatteforskning ved NHH. Han er også medlem av det såkalte Scheel-utvalget som 2. desember skal legge frem sin rapport om det norske skattesystemet i lys av at mange land setter ned bedriftsskattene.

— Et relevant spørmål er om forhåndsavtalene i Luxembourg mellom skattemyndighetene og enkeltselskaper er å anse som statsstøtte. I så fall er det i strid med prinisppene bak EUs indre marked, sier han.

Slik tenker også EU. Derfor gransker EU-kommisjonen om to avtaler Luxembourg har inngått med Fiat Finance og den amerikanske nettbutikken Amazon er i strid med statsstøttereglene.

Finandepartementet: - Uheldig

Statsekretær Paal Bjørnestad i Finansdepartementet skriver i en e-post til Aftenposten om Luxembourg-lekkasjen:

«Departementet er kjent med atdet skal forekomme en utstrakt praksis i enkelte europeiske land derenkeltselskaper har fått bindende tilsagn om svært gunstige skattebetingelser iavtaler som ikke er kjent for allmennheten. Det er svært positivt atEU-kommisjonen undersøker om flere tilfeller av slike avtaler kan være i stridmed statsstøttereglene i EU.

Hemmelige avtaler mellom myndigheter og selskaper om gunstigeskattebetingelser er uheldig fordi likebehandling av skattytere er viktig bådeav rettferdighetshensyn og av hensyn til like konkurransevilkår for aktørene imarkedene.»

Liker ikke triksing og miksing

Fremskrittsparttiets finanpolitiske talsmann Gjermund Hagesæter pådro seg i 2008 blant annet Økokrims vrede ved å hevde at skatteparadiser og lavskatteland gir en sunn skattekonkurranse.

- Mener du det fortsatt, eller er det noe som bør utdypes i dag?

— Det jeg sa var at uten skatteparadiser ville skattenivået vært enda høyere i Norge. Vi hadde rødgrønn regjering den gang. Når Stoltenberg II-regjeringen i sitt siste statsbudsjett for 2014 senket selskapsskatten fra 28 til 27 prosent, med begrunnelse i at skattenivået i de andre landene lå lavere, så er det en kjempegod illustrasjon på at denne skattelogikken holder. Men triksing og miksing med skatt er feil. Norske selskaper skal betale skatt i Norge. Norge er et spleiselag hvor alle må bidra med sitt.

- Er det sunt med hemmelighold også?

Det er veldig uheldig. Det er noe som jeg tar avstand fra og liker svært dårlig. Men dette rydder man opp i nå. Her jobber Regjeringen med forenkling og avbyråkratisering.

- Det har jo vært en internasjonal debatt rundt selskaper som Google og Starbucks som unngår skatt ved måten selskapene er organisert på. Den konservative regjeringen i Storbritannia er blant dem som har reagert. Er dette noe vi bør reagere på også i Norge ut fra rettferdighetshensyn?

— Jeg mener at selskaper som opererer i Norge må betale skatt i Norge, og jeg har tillit til at denne regjeringen kommer til å gjøre mye mer enn den som satt i åtte år før denne, sier Hagesæter.

Juncker under kritikk

Nyvalgt leder i EU-kommisjonen og tidligere statsminister i Luxembourg, Jean-Claude Juncker, møtte onsdag i EU-parlamentet. Han fikk skarp kritikk i en opphetet debatt om avtalene.

Luxembourg ligger på 2. plass etter Sveits på hemmeligholdsindeksen til det globale nettverket Tax Justice Network. Dermed ligger Luxembourg godt foran små øyer i store hav som vanligvis blir omtalt som skatteparadiser.

— Mange har fremhevet at Luxembourg er et skatteparadis med mye hemmelighold og lite innsyn, sier Schjelderup.

Les også om Statoil og Statkrafts skattetilpasninger:

Les også

  1. Kutter norsk skatt via belgisk bank

  2. Norske statsselskaper krymper skatten i Belgia

Og om DNB og Oljefondet:

Les også

Finansdepartementet krymper Oljefondets skatt

— Skal hindre dobbel skatt

Det svenske oppkjøpsfondet IK Investment Partners skriver i en e-post til Aftenposten: "IK har holdingselskap i Luxembourg for å sikre at fondsinvestorene ikke betaler skatt på samme inntekt to ganger (bare én gang i de respektive investorenes hjemland). Vi kunne gjerne ha hatt våre holdingselskaper i Holland, Sverige eller Storbritannia, men har valgt Luxemburg da det lenge har vært et veletablert finansielt sentrum".

IK skriver at selskapene de eier selvsagt betaler skatt i landene de driver i.

Oppkjøpsfondene består av en rekke enkeltfond der investorer kan kjøpe andeler og håpe på god avkastning. Partnerne som eier og driver fondene får andeler av avkastningen, i tillegg til at de som regel investerer egne penger i fondene.

Tannlege Gard Lauvsnes, som grunnla og senere solgte Colosseumklinikkene, ønsker ikke å kommentere saken.

Oppkjøpsfondet Nordic Capital skriver i en e-post til Aftenposten at "det primære formålet med holdingselskapet i Luxembourg er å unngå dobbeltbeskatning for internasjonale investorer i Nordic Capitals fond. (...). Fondenes investorer er skattepliktige i sine respektive hjemland, først og fremst USA. "

Nordic Capital skriver også at "vi synes (det) er positivt" med bindende forhåndsbeskjed fra skattemyndighetene i Luxembourg. "Det er bra å få klare beskjeder om hva som gjelder, slik at vi vet at strukturen ikke leder til dobbeltbeskatning for internasjonale investorer".

- Dokumentene ble tatt ulovlig

Seniorpartner Morten Blix i det norske fondet Herkules, som solgte Handicare til Nordic Capital, sier: - Vi hadde ikke innsyn i den selskapsstrukturen Nordic Capital brukte for å kjøpe Handicare.

PwC skriver i en uttalelse til International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) at de avslørende dokumentene Aftenposten har fått tilgang til "ble tatt ulovlig av en tidligere ansatt i Luxembourg". PwC skriver videre: "Vi er forhindret fra å kommentere kundeforhold, men benekter enhver påstand om at det er noe upassende ved selskapets virksomhet".

Les også

Skatteetaten skal lete etter juks i de lekkede dokumentene